Andre nedstengning var hardest for barn og unge
Forskningsfunn
|Publisert
Flere barn og unge fikk dårligere psykisk helse under koronapandemien. En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at mange fikk vansker først senere i pandemien.
Markant økning i angstsymptomer blant sårbare barn ved andre nedstengning
381 barn og unge mellom 11 og 18 år har besvart spørreskjema om egen psykisk helse før, underveis og etter koronapandemien. Målingen ble gjort på flere tidspunkt (se Figur 1) slik at forskerne kunne følge utviklingen.
– For barn som var sårbare fra før, fant vi en økning i angstsymptomer ved andre nedstengning. Plagene vedvarte frem til gjenåpningen, i midten av 2021, sier Linda Larsen, forsker ved avdeling for barn og familier ved Folkehelseinstituttet.
Funnene baserer seg på data fra FamilieForSK-studien, med rundt 2800 deltakende familier. Familiene ble rekruttert fra hele landet da de var i kontakt med familieverntjenesten i perioden 2017–2019.
Studien startet å følge barna før pandemien. Derfor kunne forskerne undersøke om den psykiske helsen på tidspunktet da de ble rekruttert med i studien, hadde noe å si for hvordan det gikk gjennom pandemien. Spørreskjemaer ble besvart før pandemien, ved begge nedstengninger og da samfunnet åpnet opp igjen.
– Funnene viser at barn og unge med det vi kaller lav psykisk sårbarhet hadde et relativt uendret nivå av angstsymptomer gjennom hele perioden. De med høy psykisk sårbarhet hadde derimot en signifikant økning ved andre nedstenging sammenlignet med før pandemien. Dette nivået vedvarte da samfunnet åpnet opp igjen, uttaler Larsen.
Psykisk sårbarhet
381 barn og unge mellom 11 og 18 år har besvart spørreskjema om egen psykisk helse før, underveis og etter koronapandemien. Tidligere depressive plager målt cirka 4-20 måneder før pandemien ble brukt som en indeks på psykisk sårbarhet. Forskerne kategoriserte barna inn i to like store grupper; en med lav psykisk sårbarhet og en med høy psykisk sårbarhet. I analysene ble det kontrollert for barnas kjønn og alder, om de hadde søsken eller ikke, og om foreldrene deres bodde sammen eller ikke.
Barn og unge mellom 11–13 år hadde mer depressive plager ved gjenåpningen
Mens barna i alderen 11–13 år, hadde en signifikant økning i depressive plager fra andre nedstenging til da samfunnet åpnet opp igjen, i midten av 2021, var nivået relativt stabilt for barna mellom 13–18 år.
Forskerne understreker at resultatene viser hvor viktig det er å ha et søkelys på hvordan pandemien har påvirket, og fortsatt påvirker, barn og unge. Å forstå hvilke barn og unge som er mest utsatt for sosiale restriksjoner er viktig kunnskap ved en eventuell ny pandemi.
– Funnene har praktiske implikasjoner; barn og unge, spesielt de mellom 11 og 13 år, og de som er mer sårbare, trenger ekstra støtte både nå, og fremover. Dette kan for eksempel gis gjennom et styrket tilbud fra skolehelsetjenesten. Det er også sentralt å gi ekstra støtte når barna kommer tilbake på skolen etter å ha vært borte en stund.
Om studien og svakheter
381 barn og unge mellom 11 og 18 år har deltatt ved å besvare spørreskjema.
De svarte på spørsmål om hvordan de hadde det rett før pandemien, under den første (våren 2020) og andre nedstengingen (vinter 2020/21), og så igjen da samfunnet hadde åpnet opp igjen i midten av 2021. Disse fire måletidspunktene dannet grunnlag for å undersøke barn og unges psykiske helse før og gjennom pandemien. I tillegg ble barn og unges tidligere depressive plager målt cirka 4-20 måneder før pandemien, som en indeks på deres psykiske sårbarhet. Dette muliggjorde en sammenligning av barn og unge med henholdsvis høy og lav psykisk sårbarhet gjennom pandemiforløpet.
En svakhet er at ikke alle barna deltok på alle tidspunktene i studien. En annen svakhet er at utvalget ikke er representativt for befolkningen generelt, og ikke fordelt mellom geografiske områder med ulikt tiltaksnivå. En større andel av familiene i FamilieForSK har større utfordringer enn befolkningen i Norge.
