Sykdomsbyrde
Framskrivinger til 2050: Dette kan øke levealderen med 4 år
Forskningsfunn
|Publisert
Den betydelige økningen i forventet levealder vi har sett de siste tretti årene vil trolig avta. Samtidig er det et stort potensial for å øke levealderen ytterligere dersom vi lykkes med å redusere viktige risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer frem mot 2050.
Det viser tall for Norge fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (the Global Burden of Disease Study – GBD) publisert i tidsskriftet The Lancet. Trender i forventet levealder, forventede friske leveår og sykdomsbyrde er beregnet for perioden fra 1990 til 2021 med framskrivninger til 2050. GBD Collaborating Unit ved Folkehelseinstituttet har hatt en sentral rolle i dette arbeidet, og sammen med Senter for sykdomsbyrde ved FHI publiserer de 4. juni analyser på status for sykdomsbyrden nasjonalt og etter fylke, samt scenarioer frem mot 2050, basert på disse resultatene.
Faktaboks:
Forventet levealder er et samlemål på dødelighet i et gitt kalenderår. Målet gir levealderen til en tenkt person som lever gjennom livet med de aldersspesifikke dødelighetsratene i det kalenderåret beregningen gjøres for.
Framskrivninger av forventet levealder i Norge og 203 andre land er gjort ved hjelp av estimater fra 1990 til 2021 for 288 dødelige sykdommer og skader, og mer enn 80 risikofaktorer, sosiodemografiske indikatorer og andre helserelaterte faktorer. Et omfattende og robust modellrammeverk benyttes til å først framskrive faktorer som påvirker helse for så i neste steg framskrive sykdomsbyrde og levealder. Metodene er nærmere beskrevet i en nylig publisert artikkel i The Lancet.
Økning i levealder avtar
Fra 1990 til 2020 økte forventet levealder i Norge med hele 6,4 år for begge kjønn samlet. Figur 1 viser utvikling i forventet levealder ved fødsel fra 1990 til 2021, med to scenarioer for videre utvikling frem mot 2050, basert på resultatene fra GBD. I likhet med beregninger gjort av SSB, viser også tallene fra GBD at forventet levealder i Norge falt i 2022, men økte noe igjen i 2023. I referansescenarioet til GBD (vist i blått i figur 1) vil økningen i forventet levealder sett de siste 30 årene avta og kun øke med 1,8 år fra 2022 til 2050. Referanse-scenarioet angir den mest sannsynlige utviklingen i forventet levealder gitt at trendene i befolkningsutvikling og viktige risikofaktorer fortsetter inn i fremtiden.
Fra 1990 til 2020 hadde Norge en markant økning i forventet levealder på 6,4 år for begge kjønn samlet. Frem mot 2050 ser vi at denne økningen avtar. Det samme mønsteret sees også i de fleste andre høyinntektsland, sier seniorforsker og professor Stein Emil Vollset som har ledet det internasjonale framskrivningsarbeidet og nå er leder for GBD Collaborating Unit ved Folkehelseinstituttet.
Norge fremdeles ikke på topp 3
Økningen i forventet levealder de siste 30 årene skyldes blant annet en reduksjon i den aldersspesifikke dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom og kreft. Den positive utviklingen har plassert Norge høyt på listen over land i verden med høyest forventet levealder. Likevel har vi ikke lyktes i nå folkehelsemålet om å være blant de tre landene i verden med høyest levealder. I 2020 var Norge på en 8. plass i GBD-rangeringen. I 2050 innebærer beregningene til GBD at vi faller til en 20. plass.
Økningen i forventet levealder fra 1990 til 2020 skyldes blant annet vellykkede folkehelsetiltak rettet mot røyking, samt bedre behandling av hjerte- og karsykdom. Samtidig ser vi en økning i risikofaktorer som høy kroppsmasseindeks og høyt fastende blodsukker og at disse får en stadig større betydning for sykdomsbyrden, forklarer Vollset.
Stort potensiale for bedre folkehelse
Beregningene fra GBD viser imidlertid at antall ekstra leveår frem mot 2050 kan dobles dersom man lykkes med å gradvis eliminere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer. I et alternativt scenario (vist i rødt i figur 1) er det beregnet forventet utvikling i levealder ved en gradvis eliminering av røyking, usunt kosthold, høy kroppsmasseindeks, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og høyt fastende blodsukker. En slik endring vil gi en økning i forventet levealder med 3,8 år i 2050 sammenlignet med 1,8 år i referanse-scenarioet.
Vi ser at det er et stort potensial for å bedre folkehelsen ytterligere. Ved å eliminere de store risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer kan vi redusere sykdomsbyrden med nær 10 prosent og vinne to ekstra leveår, avslutter Vollset.
Kontaktinfo for presse:
Seniorforsker Stein Emil Vollset tlf: 400 33 731. Legg igjen beskjed eller send SMS - Vollset er noe opptatt 4. juni, men forsøker å ringe opp de som ikke får direkte svar.
