Sykdomsbyrde i framtiden
Artikkel
|Publisert
Denne siden presenterer hovedresultatene for sykdomsbyrde i Norge frem mot 2050. Sykdomsbyrde er et mål på det samlede helsetapet i en befolkning, både det som skyldes for tidlig død, og det som skyldes at deler av befolkningen lever med sykdommer og skader.
Hovedpunkter:
- Vi kan vinne fire ekstra leveår gjennom en eliminering av viktige risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer.
- Økningen i forventet levealder forventes å avta frem mot 2050.
- Sykdomsbyrden fra ikke-smittsomme sykdommer vil fortsette å øke, med høyest sykdomsbyrde fra Alzheimers sykdom og korsryggsmerter.
Resultatene som presenteres er basert på den nyeste oppdateringen fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD2021) som ble publisert i The Lancet 17. mai 2024. GBD-prosjektet gjør det mulig å utforske og sammenlikne mønstre og trender i sykdomsbyrden i dag og i framtiden. GBD Collaborating Unit ved FHI leder det internasjonale framskrivningsarbeidet i GBD.
I GBD-prosjektet beskrives sykdomsbyrden gjennom følgende mål (i antall og rater):
- Dødsfall
- Tapte leveår, engelsk: Years of Life Lost, forkortet YLL
- År levd med helsetap, engelsk: Years Lived with Disability, forkortet YLD, forkortet YLD
- Helsetapsjusterte leveår, engelsk: Disability-Adjusted Life-Years, forkortet DALY Helsetapsjusterte leveår (DALY) er hovedmålet på sykdomsbyrde, og er summen av tapte leveår og år levd med helsetap.
I tillegg beregner GBD-prosjektet:
- Forventet levealder
- Forventede friske leveår, på engelsk: Health Life Expectancy, forkortet HALE.
Framskrivninger av sykdomsbyrde i Norge er gjort av GBD ved hjelp av estimater fra 1990 til 2021 for over 280 dødelige sykdommer og skader, og mer enn 80 risikofaktorer, sosiodemografiske indikatorer og andre helsefaktorer. Et omfattende og robust modellrammeverk benyttes til å først framskrive faktorer som påvirker helse for så i neste steg framskrive sykdomsbyrde og levealder. Metodene er nærmere beskrevet i denne artikkelen i The Lancet.
Framskrivinger til 2050: Dette kan øke levealderen med 4 år
Forventet levealder er et mål på aldersspesifikk dødelighet i et kalenderår og angir levealderen for en tenkt person som lever gjennom livet med de aldersspesifikke dødelighetsratene i et gitt kalenderår. Figur 1 viser utvikling i forventet levealder fra 1990 og frem til 2021 for begge kjønn, med videre framskrevet utvikling frem mot 2050. Den stiplede linjen markerer året 2022. I perioden 1990 til 2020 hadde Norge en betydelig økning i forventet levealder på 6,4 år, før et fall i 2022.
GBD har utviklet flere ulike scenarioer for videre utvikling i forventet levealder frem mot 2050. Referanse-scenarioet i figur 1 anses som den mest sannsynlige utviklingen gitt at trendene i befolkningsutvikling og viktige risikofaktorer fortsetter inn i fremtiden. Et slikt referanse-scenario innebærer at økningen i forventet levealder avtar frem mot 2050, med en økning fra 83,0 år i 2022 til 84,8 år i 2050. Denne økningen på kun 1,8 år i de kommende 28 årene er betydelig svakere enn økningen på 6,4 som er observert for de foregående 29 årene. Alternativ-scenarioet viser potensialet for en ytterligere forbedring i levealderen gjennom en gradvis reduksjon til null eksponering i befolkningen i 2050 for et sett av risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer. Risikofaktorene som tenkes eliminert er usunt kosthold, røyking, høy kroppsmasseindeks, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og høyt fastende blodsukker. Et slikt alternativ-scenario innebærer en ekstra økning i forventet levealder på 2 år sammenlignet med referanse-scenarioet og viser at det er mulig å vinne ytterligere leveår ved å redusere store og kjente risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer.
Mindre kjønnsforskjeller over tid
Figur 2 viser forventet levealder og forventede friske leveår for menn og kvinner i Norge fra 1990 til 2021, samt forventet utvikling frem mot 2050 basert på GBD sitt referanse-scenario. Den stiplede vertikale linjen markerer året 2022. For begge kjønn har det vært en økning i forventet levealder siden 1990, men økningen har vært større for menn enn for kvinner. Dette har bidratt til en reduksjon i kjønnsforskjellen fra 6,5 år i 1990 til 3,2 år i 2021. I 2050 forventes det at forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner vil være ytterlige redusert. Antall forventede friske leveår har også økt betydelig siden 1990 og også her har økningen vært sterkere for menn enn for kvinner. Allerede i 2021 er det ikke lenger forskjell i forventede friske leveår mellom menn og kvinner. Dette skyldes at kvinner har et større ikke-dødelig helsetap enn menn og at denne kjønnsforskjellen øker over tid. Det er særlig et større helsetap knyttet til muskel- og skjelettlidelser, hodepinesykdommer og psykiske lidelser (angst og depresjon) som bidrar til dette. I tillegg gir gynekologiske sykdommer et betydelig helsetap blant kvinner.
Norge er ikke på topp 3
Et av folkehelsemålene i Norge er at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder. På 1950-tallet hadde Norge den høyeste levealderen i verden. I 1990 var Norge på 16. plass på GBD sin rangering blant i alt 204 land (vist i tabell 1). I 2020 hadde Norge steget på rangeringen til en 8. plass, mens framskrivningene fra GBD plasserer Norge på en 20. plass i 2050.
|
Tabell 1 Rangering av land etter forventet levealder. Kilde: Global Burden of Disease Study (GBD 2021). |
|||
|
Levealdersrangering |
1990 |
2020 |
2050 |
|
1 |
San Marino (79,5) |
Singapore (86,1) |
San Marino (89,0) |
|
2 |
Japan (79,4) |
Japan (85,3) |
Singapore (88,2) |
|
3 |
Andorra (78,6) |
San Marino (84,9) |
Japan (86,7) |
|
4 |
Island (78,0) |
Australia (83,8) |
Republikken Korea (86,6) |
|
5 |
Monaco (77,9) |
Sveits (83,7) |
Sveits (86,4) |
|
6 |
Sverige (77,9) |
Republikken Korea (83,7) |
Irland (86,0) |
|
7 |
Sveits (77,8) |
Island (83,6) |
Israel (85,7) |
|
8 |
Canada (77,3) |
Norge (83,3) |
Andorra (85,7) |
|
9 |
Israel (77,2) |
Israel (83,3) |
Island (85,6) |
|
10 |
Hellas (77,1) |
Malta (83,1) |
Malta (85,5) |
|
11 |
Frankrike (77,0) |
Andorra (82,8) |
Spania (85,5) |
|
12 |
Italia (77,0) |
Sverige (82,8) |
Sverige (85,4) |
|
13 |
Nederland (77,0) |
New Zealand (82,6) |
Kuwait (85,4) |
|
14 |
Costa Rica (77,0) |
Irland (82,4) |
Maldivene (85,2) |
|
15 |
Spania (76,9) |
Finland (82,3) |
Australia (85,1) |
|
16 |
Norge (76,9) |
Italia (82,2) |
Italia (85,1) |
|
17 |
Australia (76,8) |
Luxembourg (82,2) |
Østerrike (85,1) |
|
18 |
Malta (76,4) |
Spania (82,1) |
Portugal (85,0) |
|
19 |
Panama (76,4) |
Frankrike (82,1) |
Frankrike (84,9) |
|
20 |
Belgia (76,0) |
Canada (81,7) |
Norge (84,8) |
Stadig flere eldre
Frem mot 2050 forventes det en økning i Norges befolkning fra omtrent 5,5 millioner i 2022 til 6,3 millioner i 2050 med en markant økning i andelen innbyggere over 70 år. Figur 4 viser befolkningsfordelingen i ulike aldersgrupper for menn og kvinner i 1950, 2022 og forventet fordeling i 2050. Som følge av fallende fruktbarhet og at stadig flere når en høyere alder, er en betydelig høyere andel av befolkningen i den øverste halvdelen av pyramiden i 2022 og 2050 sammenlignet med 1950. Framskrivningene viser at andelen av befolkningen over 70 år vil øke fra 13 prosent i 2022 til over 18 prosent i 2050.
Alzheimers sykdom og korsryggsmerter største årsaker til sykdomsbyrde i 2050
I GBD er DALY (helsetapsjusterte leveår) hovedmålet på sykdomsbyrde. Målet tallfester hvor mange friske leveår som går tapt i en befolkning hvert år som følge av helsetap (målt som YLD) og for tidlig død (målt som YLL). Selv om de største årsakene til sykdomsbyrde i stor grad vil være de samme i 2050 som i dag, vil rangeringen endres.
Figur 4 viser de 20 største årsakene til sykdomsbyrde (rangert etter antall DALY) i 2022 og 2050, prosentvis endring i antall DALY, ujustert DALY rate og aldersstandardisert DALY rate per 100 000 befolkning. Framskrivningen er basert på referanse-scenarioet. Den prosentvise endringen i aldersstandardisert rate er justert for både endringer i befolkningsstørrelse og aldring. Den ujusterte raten er justert for befolkningsstørrelse, men ikke aldring.
I 2050 vil Alzheimers sykdom og andre typer demens være den største årsaken til sykdomsbyrde i Norge. Det vil være en nesten 80 prosent økning i antall DALY for Alzheimers sykdom, mens den aldersstandardiserte DALY-raten vil falle med 7 prosent. Det betyr at økningen vi ser i sykdomsbyrden fra Alzheimers sykdom og andre typer demens skyldes aldring og befolkningsøkning. Et lignende mønster, men med mindre økning til 2050, ses for andre store DALY-årsaker, som korsryggsmerter, fall, kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) og nedre luftveisinfeksjoner. Sykdomsbyrden fra flere kreftformer samt diabetes vil også øke frem mot 2050, mens iskemisk hjertesykdom, som lenge har vært den største dødsårsaken, vil falle på rangeringslisten. Videre viser framskrivningene at sykdomsbyrden fra rusmiddelbruk vil øke frem mot 2050, også når man tar hensyn til endringer i befolkningsstørrelse og sammensetning. COVID-19 er høyt på listen i 2022, men framskrivningene forutsetter null dødsfall fra denne dødsårsaken fra 2030 og frem mot 2050.
Utvikling i sykdomsbyrden frem mot 2050
Figur 5 viser utvikling i sykdomsbyrden i Norge frem mot 2050 målt i antall DALY etter årsaker. Figuren til venstre viser årsakene gruppert i de overordnede kategoriene Smittsomme, mødre, nyfødte og ernæringsmessige sykdommer (forkortet Smittsomme sykdommer), Ikke-smittsomme sykdommer, Skader og Andre COVID-19 pandemirelaterte utfall. Figuren viser at det vil være en fortsatt økning i sykdomsbyrden frem mot 2050 og at dette i hovedsak skyldes en økning i sykdomsbyrden fra ikke-smittsomme sykdommer som følge av en større og eldre befolkning.
Figuren til høyre bryter årsakene ned på et lavere nivå og nyanserer bildet ytterligere. For hjerte- og karsykdom har det vært en nedgang i sykdomsbyrden fra 1990 til 2021 som vil bli etterfulgt av et mer stabilt mønster frem mot 2050. Sykdomsbyrden fra kreft var relativt stabil mellom 1990 og 2021, men framskrivingene til 2050 gir økende sykdomsbyrde for kreft målt i antall DALY.
Figur 6 er lik som figur 5, men viser utvikling i de aldersstandardiserte ratene. I motsetning til antall DALY er aldersstandardiserte DALY justert for endringer i befolkningsstørrelse og alderssammensetning. Figur 6 viser at DALY-ratene har vært synkende for nærsagt alle årsaker siden 1990. Plottet på venstre side viser at denne nedgangen i stor grad skyldes en nedgang i sykdomsbyrden av ikke-smittsomme sykdommer. Plottet på høyre side viser videre at det største bidraget til DALY-fallet innenfor kategorien ikke-smittsomme sykdommer har vært og fortsatt vil være en nedgang i sykdomsbyrden fra hjerte- og karsykdom (kardiovaskulære sykdommer).
Stort potensial for bedre folkehelse
Figur 7 viser økningen i forventet levealder fra 2022 til 2050 ved referanse-scenarioet (1,8 år) og det alternative scenarioet beskrevet ovenfor (3,8 år), og illustrer ulike sykdommer og skaders bidrag til denne økningen. I alternativ-scenarioet viser framskrivingen utvikling i sykdomsbyrden ved en gradvis eliminering av eksponering til null i 2050 for risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer. Risikofaktorene som tenkes eliminert i dette scenarioet er røyking, usunt kosthold, høy kroppsmasseindeks, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og høyt fastende blodsukker.
En sykdom eller skade kan enten bidra positivt til økningen i forventet levealder, gjennom en reduksjon i dødeligheten fra den bestemte sykdommen eller skaden, eller bidra negativt gjennom økt dødelighet. Den oransje vertikale linjen angir forventet levealder i 2022 på 83 år. I 2050 vil den forventede levealder være 84,8 år i referanse-scenarioet og 86,8 år i alternativ-scenarioet (angitt ved de blå vertikale linjene). Figuren viser at en reduksjon i dødeligheten fra hjerte- og karsykdom (i rødt), kreft (i svart) og luftveisinfeksjoner (i grått og turkis) vil ha størst innvirkning på den økte levealderen. For eksempel bidrar redusert dødelighet av hjerte- og karsykdom til en økning på 0,8 år i referanse-scenarioet og 1,7 år i det alternative scenarioet. Ved en reduksjon i risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer i alternativ-scenarioet ser man også en gevinst i forventet levealder som følge av en reduksjon i dødeligheten av diabetes, nevrologiske lidelser og kroniske luftveissykdommer.
Feltet til venstre for den oransje vertikale linjen viser hvilke årsaker som vil bidra negativt til forventet levealder frem mot 2050. Infeksiøse tarmsykdommer, hudsykdommer, andre ikke-smittsomme sykdommer og rusmiddellidelser bidrar til en reduksjon i forventet levealder både i referanse-scenarioet og i det alternative scenarioet, men deres betydning er liten.
