Sykdomsbyrde i Norge
Artikkel
|Publisert
Denne siden presenterer hovedresultatene for sykdomsbyrde i Norge i 2021, etter kjønn og alder. Sykdomsbyrde er et mål på det samlede helsetapet i en befolkning, både det som skyldes for tidlig død, og det som skyldes at deler av befolkningen lever med sykdommer og skader.
Hovedpunkter:
- Hjerte- og karsykdom og muskel- og skjelettlidelser er de største årsakene til sykdomsbyrde i Norge.
- Omtrent en tredjedel av sykdomsbyrden i Norge skyldes påvirkbare risikofaktorer som kan forebygges.
- Høy kroppsmasseindeks har det siste tiåret blitt en betydelig risikofaktor for sykdomsbyrde.
Resultatene som presenteres er basert på den nyeste oppdateringen fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD2021). De globale hovedfunnene ble publisert i The Lancet 17. mai 2024, men alle resultater fra GBD 2021, inkludert resultater for Norge, ligger fritt tilgjengelige på GBD prosjektet sine nettsider. GBD-prosjektet gjør det mulig å utforske og sammenlikne størrelse og trender i sykdomsbyrden i Norge, i norske fylker, og i resten av verden over tid, for menn og kvinner og ulike aldersgrupper. Senter for sykdomsbyrde ved FHI leder det norske bidraget inn i prosjektet.
I GBD-prosjektet beskrives sykdomsbyrden gjennom følgende mål (i antall og rater):
- Dødsfall
- Tapte leveår, engelsk: Years of Life Lost, forkortet YLL
- År levd med helsetap, engelsk: Years Lived with Disability, forkortet YLD, forkortet YLD
- Helsetapsjusterte leveår, engelsk: Disability-Adjusted Life-Years, forkortet DALY Helsetapsjusterte leveår (DALY) er hovedmålet på sykdomsbyrde, og er summen av tapte leveår og år levd med helsetap.
I tillegg beregner GBD-prosjektet:
- Forventet levealder
- Forventede friske leveår, på engelsk: Health Life Expectancy, forkortet HALE.
- Hva brukes sykdomsbyrdeberegninger til?
Høyere forventet levealder og flere friske leveår
Både globalt og i Norge har dødeligheten falt siden 1990. Figur 1 viser endringer i forventet levealder og forventede friske leveår (HALE) for menn og kvinner for perioden 1990 til 2021 for Norge, de nordiske landene, høyinntektsland og globalt. Norge er blant landene i verden med både høyest forventet levealder og flest forventede friske leveår.
Både forventet levealder og forventede friske leveår har økt mer for menn enn for kvinner siden 1990. Dette har bidratt til at kjønnsforskjellene har blitt mindre. Forventet levealder i Norge ble av GBD-prosjektet beregnet til 84,5 år for kvinner og 81,3 år for menn i 2021, mens forventede friske leveår ble beregnet til 71,1 år for kvinner og 70,9 år for menn. Selv om kvinner lever lenger enn menn i gjennomsnitt, er det altså liten forskjell mellom kjønnene i gjennomsnittlig antall friske leveår.
Betydelig nedgang i hjerte- og karsykdom som dødsårsak
I Norge skjer de aller fleste dødsfall ved høy alder. Omtrent 70 prosent av alle dødsfall i 2021 skjedde blant de som er 75 år og eldre. Det var en nedgang i dødelighetsraten (antall dødsfall per 100 000 innbyggere) fra 2011 til 2021. Det samlede antallet dødsfall var likevel stabilt på grunn av befolkningsøkning og økende andel eldre i befolkningen.
Figur 2 viser de 10 største dødsårsakene i Norge i 2021, rangert etter antall dødsfall beregnet i GBD-prosjektet. Til sammen står disse ti dødsårsakene for mer enn halvparten (56,3 prosent) av alle dødsfall i Norge dette året. Antall dødsfall per dødsårsak vil avvike noe fra Dødsårsaksregisteret sin offisielle statistikk, ettersom GBD-prosjektet omkoder dødsfall med lite informasjon om faktisk dødsårsak til en gyldig dødsårsak.
Listen i figur 2 domineres av ikke-smittsomme sykdommer (markert med blått) og av dødsårsaker hvor en høy andel av dødsfallene skjer i befolkningen over 75 år. Unntakene er lungekreft, tykk- og endetarmskreft og kreft i bukspyttkjertelen. Siden 2011 har det vært en betydelig nedgang i antall dødsfall som følge av iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og hjerneslag. Dette til tross for at vi har fått både en større og en eldre befolkning de siste ti årene. En økning i antall dødsfall som følge av Alzheimers sykdom illustrerer derimot effekten av en aldrende befolkning.
Figur 3 viser de største årsakene til tapte leveår (YLL) for menn og kvinner beregnet i GBD 2021, og prosentvis endring i antall tapte leveår for disse i perioden 2011 til 2021. Antall tapte leveår beregnes basert på en referanse-dødelighetstabell som er lik for begge kjønn og alle land, og angir antall forventede, gjenstående leveår ved den alder da dødsfallet inntraff. For både menn og kvinner er det iskemisk hjertesykdom som forårsaket flest tapte leveår, og dette var også årsaken som ga det høyeste antall dødsfall i 2021 (figur 2).
Ettersom tapte leveår som mål på dødelighet vil legge større vekt på dødsfall som skjer tidlig i livet, er det noen dødsårsaker som skjer ved yngre alder som rangeres høyere på listen over tapte leveår (figur 3) sammenlignet med antall dødsfall (vist i figur 2). Dette gjelder alle kreftformene på listen, samt selvskade (selvmord) blant menn. Selvmord er den dødsårsaken som tar flest liv blant menn i aldersgruppen 15-49 år.
Mens det har vært en nedgang i tapte leveår som følge av lungekreft blant menn de siste ti årene, har det vært en økning blant kvinner. Videre har økningen i tapte leveår som skyldes kols vært mindre for menn enn for kvinner. Lungekreft og kols-relaterte dødsfall er sterkt knyttet til røyking, som historisk sett har vært mer utbredt blant menn. Til tross for at andelen røykere har sunket betraktelig for begge kjønn, reflekterer dagens dødsrater tidligere røykemønstre. Mange kvinner som har røykt i mange år, har nå nådd en alder med økt risiko for lungekreft og kols.
Økningen i tapte leveår som sees fra 2011 til 2021 i figur 3 er primært knyttet til økning i befolkningsstørrelse og aldring. Hvis man justerer for dette, finner man en nedgang i tapte leveår for alle årsaker på topp ti listen, både for menn og kvinner.
Korsryggsmerter, angst og depresjon de største årsakene til år levd med helsetap
I sykdomsbyrdeprosjektet brukes målet «år levd med helsetap» (Years lived with disability, YLD) som et mål på sykeligheten i en befolkning. Sykeligheten beregnes ved å multiplisere forekomst og varighet av hver enkelt sykdom med en helsetapsvekt som angir alvorligheten av sykdommen.
Figur 4 viser de største årsakene til år levd med helsetap for menn og kvinner i 2021 og prosentvis endring i disse i perioden 2011 til 2021. For både menn og kvinner er det muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som gir mest helsetap. For kvinner er også hodepinesykdommer og gynekologiske sykdommer høyt rangert. Fall er en betydelig årsak til helsetap, i hovedsak blant eldre. I figuren er det ikke justert for at vi har blitt en større og eldre befolkning siden 2011. Om man gjør det, viser beregningene til GBD at helsetapet har holdt seg noenlunde stabilt siden 2011. Her er det imidlertid stor usikkerhet rundt resultatene, fordi datagrunnlaget er mer mangelfullt enn datagrunnlaget bak beregninger av dødelighet (se siste avsnitt og beskrivelse av beregning av sykdomsbyrde).
Helsetap betyr stadig mer for sykdomsbyrden
I det globale sykdomsbyrdeprosjektet er DALY hovedmålet på sykdomsbyrde. Målet tallfester hvor mange friske leveår som går tapt i en befolkning hvert år som følge av helsetap (målt som YLD) og for tidlig død (målt som YLL). I global sammenheng har Norge en lav sykdomsbyrde. Figur 5 viser antall DALY per 100 000 for alle land i verden justert for endringer i alderssammensetning mellom land. Norge er, sammen med de andre nordiske landene og store deler av Vest-Europa, blant landene i verden med lavest samlet sykdomsbyrde.
Figur 6 viser de største årsakene til samlet sykdomsbyrde (DALY) for menn og kvinner i 2021 og prosentvis endring i sykdomsbyrden for disse i perioden 2011 til 2021 beregnet i GBD-prosjektet. I 2021 utgjorde helsetapet (YLD) 58 prosent av sykdomsbyrden. Over tid har det vært en nedgang i sykdomsbyrden som følge av årsaker som bidrar mest til dødelighet, slik som hjerte- og karsykdom, mens årsaker som ikke gir høyere dødelighet, men som gir dårlig helse, har fått større betydning. Eksempler på dette er muskel- og skjelettlidelser, andre smertetilstander og psykiske lidelser.
Mens iskemisk hjertesykdom gir mest sykdomsbyrde blant menn, er korsryggsmerter på topp blant kvinner. Generelt domineres topp 10-listen blant kvinner i større grad enn blant menn av sykdommer som gir dårlig helse, men som ikke bidrar til dødelighet. Siden 2011 ser det, særlig for kvinner, ut til å ha vært en økning i sykdomsbyrden som følge av depresjon og smertetilstander, som korsryggsmerter, hodepinesykdommer og gynekologiske sykdommer. Sykdomsbyrden som følge av diabetes har også økt i denne perioden, og da særlig blant menn.
Sykdomsbyrde i ulike aldersgrupper
Det er klare forskjeller i hvilke sykdommer og skader som bidrar til sykdomsbyrde for ulike aldre. Figur 7 viser antall dødsfall, antall tapte leveår (YLL), antall år med helsetap (YLD) og den totale sykdomsbyrden, målt i antall DALY, etter alder, for ulike sykdommer og skader for begge kjønn samlet. Merk at sykdommene og skadene som inngår i figuren er gruppert på et mer overordnet nivå enn i de øvrige figurene og at verdiene på y-aksen er ulik for de ulike kurvene.
Den øverste kurven, som viser antall dødsfall etter alder, viser tydelig hvordan de aller fleste dødsfall i Norge skjer blant eldre. Dersom man bruker antall tapte leveår (YLL) som mål på dødeligheten ser man at kurven skifter noe til venstre fordi det legges større vekt på dødsfall som skjer ved yngre alder. Tapte leveår hos barn er primært blant dem under ett år og er knyttet til nyfødtsykdommer og medfødte misdannelser (sistnevnte er i kategorien “Andre ikke-smittsomme sykdommer” i figuren).
I motsetning til kurvene for antall dødsfall og tapte leveår, er kurven for helsetapet (YLD) mer jevnt fordelt på tvers av alder og domineres i mye større grad av sykdommer og skader man ikke dør av, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Den nederste kurven viser den samlede sykdomsbyrden (DALY) etter aldersgrupper. Den viser hvordan de ikke-dødelige sykdommene og skadene dominerer fram til 50-års alder før de dødelige sykdommene som kreft, hjerte- og karsykdom og kroniske luftveissykdommer tar mer over.
En betydelig andel av sykdomsbyrden kan forebygges
Det globale sykdomsbyrdeprosjektet beregner også hvor mye av sykdomsbyrden som kan forklares av 88 påvirkbare risikofaktorer, altså risikofaktorer som man kan gjøre noe med. Dette inkluderer metabolske risikofaktorer (kroppslige forstyrrelser som kan øke risikoen for en rekke ikke-smittsomme sykdommer), risikofaktorer knyttet til atferd og risikofaktorer knyttet til fysisk miljø og yrke. Utvalget av risikofaktorer som inkluderes i GBD er basert på en kombinasjon av styrken på sammenhengen mellom en risikofaktor og et sykdomsutfall, og hvor entydig evidensen for en slik sammenheng er. Det betyr at mye av sykdomsbyrden fremdeles er uforklart.
For Norge kan omtrent en tredjedel av sykdomsbyrden tilskrives risikofaktorene som er inkludert i GBD og som kan forebygges. Den forklarete andelen er noe høyere for menn (36 prosent) enn for kvinner (29 prosent). Dette skyldes at vi har mer kunnskap om risikofaktorer forbundet med sykdommer som bidrar til økt dødelighet, spesielt hjerte- og karsykdom og kreft, enn for sykdommer som bidrar til dårlig helse, som psykiske lidelser og smertetilstander. Som vist ovenfor bidrar sykdommer forbundet med dødelighet til høyere sykdomsbyrde blant menn enn blant kvinner, noe som resulterer i at en større andel av den totale sykdomsbyrden blant menn enn blant kvinner kan forklares av risikofaktorene inkludert i GBD.
Figur 8 viser hvilke ti risikofaktorer i GBD 2021 som forklarer mest av sykdomsbyrden blant menn og kvinner. Historisk sett har tobakk og høyt blodtrykk vært svært viktige risikofaktorer for sykdomsbyrde i Norge. Sterk nedgang i andelen røykere og andelen med ubehandlet høyt blodtrykk de siste tiårene har derimot bidratt til at en stadig mindre andel av sykdomsbyrden kan tilskrives disse to risikofaktorene. I 2021 forklarte tobakk 8,3 prosent av sykdomsbyrden blant menn og 5,1 prosent blant kvinner.
Tilsvarende forklarte høyt blodtrykk 6,8 prosent av sykdomsbyrden blant menn og 5,3 prosent blant kvinner. En stadig høyere andel av sykdomsbyrden blir nå tilskrevet høyt fastende blodsukker og høy kroppsmasseindeks. I GBD er de to sistnevnte risikofaktorene særlig knyttet til sykdomsbyrde for diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft. Videre bidrar høy kroppsmasseindeks til helsetap som følge av muskel- og skjelettlidelser. For kvinner har det også vært en økning i sykdomsbyrden som skyldes lav beinmineraltetthet og yrkesfaktorer, og særlig da ergonomiske faktorer og yrkesskader, siden 2011.
Forbehold rundt resultatene
Merk at datagrunnlaget for beregningene av år levd med helsetap (YLD), samt sykdomsbyrden fra risikofaktorer, er langt dårligere enn datagrunnlaget for beregning av dødsfall og tapte leveår (YLL). Det er viktig å presisere at alle tall som presenteres i denne rapporten er modellerte estimater basert på det som finnes av tilgjengelige data. Dette medfører i mange tilfeller stor usikkerhet rundt estimatene. Listene med oversikt over topp ti årsaker og risikofaktorer til både tapte leveår og år levd med helsetap har i mange tilfeller estimater med overlappende usikkerhetsintervaller. Rangeringen må derfor ikke forstås som statistisk signifikante forskjeller mellom årsakene, men heller en angivelse av hva som med stor sannsynlighet er viktige årsaker til sykdomsbyrden i Norge. Mer detaljer rundt viktige forbehold som må tas ved fortolkning og bruk av GBD resultatene finnes her. Alle resultater med usikkerhetsintervaller er å finne på GBD prosjektets nettsider.
