Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom blant kvinner som har brukt prøverørsbehandling
Forskningsfunn
|Publisert
Kvinner som har brukt prøverørsbehandling for å få barn har ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom viser en stor ny nordisk studie som inkluderte over to millioner fødende kvinner i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Flere og flere par benytter seg av prøverørsbehandling for å stifte familie. I prøverørsbehandling får kvinnene tilført follikkel-stimulerende hormoner. Det er fortsatt for lite kunnskap om hvordan behandlingen påvirker helsen til kvinnene og barna som blir unnfanget.
– Det har spesielt vært stilt spørsmål ved om kvinner som benytter seg av prøverørsbehandling kan ha en økt risiko for hjerte- og karsykdom, og det ønsket vi å undersøke nærmere, sier seniorforsker Maria C. Magnus ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.
Studien fulgte 2,496,441 fødende kvinner i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Kvinnene ble fulgt i gjennomsnitt over cirka 11 år.
Funnene antydet at kvinner som fødte etter bruk av prøverørsbehandling hadde 3 prosent lavere risiko for all hjerte- og karsykdom sammenlignet med kvinner som fødte uten bruk av prøverørsbehandling. Funnene viste heller ingen økt risiko for spesifikke typer hjerte- og karsykdom, slik som hjerteinfarkt, slag, dyp venetrombose, lungeemboli eller hjertesvikt.
– Disse funnene er betryggende for kvinner som har unnfanget ved bruk av prøverørsbehandling, bekrefter Magnus.
Ulike typer prøverørsbehandling
Forskerne så også nærmere på om det var forskjeller i risikoen for hjerte- og karsykdom ved ulike typer prøverørsbehandling.
I noen prøverørsbehandling har embryoet som blir overført vært frosset, og noen behandlinger bruker mikroinjeksjon av en sædcelle inn i eggcellen, og andre ikke. Funnene i studien viste ingen forskjeller i risikoen for hjerte- og karsykdom ved bruk av mikroinjeksjon. Det var derimot indikasjon for en økt risiko for slag blant kvinner som hadde fått overført et frossent embryo, mens det var ingen økt risiko for andre subgrupper av hjerte-kar sykdom. Kvinner som kun hadde fått overført et ferskt embryo hadde ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom. Forskerne bak studien håper på flere langtidsstudier.
– Det er nødvendig med flere studier av forskjellige typer prøverørsbehandling med lengre oppfølgingstid, sier Magnus.
Om studien og begrensninger
Studien benyttet en registerkobling med informasjon fra flere av de sentrale helseregistrene i de nordiske landene for å belyse sammenhengen mellom bruk av prøverørsbehandling og risikoen for hjerte-kar sykdom blant kvinner.
– Informasjon fra alle de nordiske landene var essensielt for å ha et tilstrekkelig antall fødende kvinner for å belyse denne problemstillingen, sier Magnus.
Studien er en del av et større prosjekt finansiert av det Europeiske Forskningsrådet som jobber for å avdekke sammenhengen mellom infertilitet og risikoen for hjerte- og karsykdom.
Studien har noen begrensninger. Oppfølgingstiden var kort, og de fleste kvinnene var fortsatt middelaldrende på slutten av studien. Det var ikke mulig å se nærmere på årsaken til fruktbarhetsproblemene, eller om det var kvinnelig eller mannlig infertilitet som resulterte i bruken av prøverørsbehandling. Flere studier er derfor nødvendig for å bedre forstå hvordan underliggende årsaker til fruktbarhetsproblemer kan påvirke risikoen for hjerte- og karsykdommer blant kvinner som bruker prøverørsbehandlingen.
Studien inkluderte også kun fødende kvinner. Forskerne kunne derfor ikke studere kvinner som hadde benyttet prøverørsbehandling uten å unnfange, eller som opplevde spontanabort etter prøverørsbehandling.
– Vi ønsker å gjøre flere studier for å se nærmere på risikoen for hjerte og karsykdom avhengig av antall forsøk med prøverørsbehandling kvinnen har gjennomgått, i tillegg til utfallet av disse. Slik informasjon er viktig for å avdekke om det kan være spesielle grupper av kvinner som muligens har en forhøyet risiko og burde følges spesielt med tanke på deres kardiovaskulære helse, avslutter Magnus.
Les mer
Les hele artikkelen i tidsskriftet JAMA Cardiology
