Stabil andel med psykiske lidelser de første seks månedene av pandemien
Forskningsfunn
|Publisert
Andelen av den voksne befolkningen med psykiske lidelser var stabil de første seks månedene av pandemien sammenliknet med månedene før pandemiutbruddet. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Studier fra flere land har vist til dels dramatiske økninger i andelen voksne som rapporterer høye nivåer av psykiske plager de første månedene av pandemien. Disse funnene ble ikke bekreftet i en norsk studie som undersøkte endringer i forekomst av psykiske lidelser blant 2000 personer i Trondheim. Dette er den første studien som har kunnet se på diagnostiserbare psykiske lidelser fremfor mer allmenne psykiske plager under pandemien. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe.
– Vi fant stabile nivåer av psykiske lidelser, selvmordstanker og selvmord i befolkningen de første seks månedene av koronapandemien sammenlignet med nivået rett før pandemien, sier Ann Kristin Knudsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Andelen som ble funnet å ha psykiske lidelser endret seg slik i 2020:
- februar (før koronapandemien kom til Norge): 15 prosent
- mars-april: 8 prosent
- juni-juli: 14 prosent
- august-september: 12 prosent
– Nedgangen i psykiske lidelser i mars-april er vanskelig å forklare, sier Knudsen.
Det har vært spekulert i om nedstengingen av samfunnet førte til lavere stress generelt i den perioden. Det kan også være at folk mobiliserte ekstra i den ekstraordinære situasjonen vi opplevde da. Men foreløpig vet vi lite om faktorer som kan ha hatt beskyttende virkning på den psykiske helsen i denne perioden.
Spesielle forhold i Norge
Forskeren vet ikke nøyaktig hvorfor funnene i Norge er forskjellige fra funn i utlandet.
– En forklaring kan være at mens andre studier har målt psykiske plager, har vi målt psykiske lidelser etter diagnostiske kriterier. Terskelen for å være innenfor en diagnose er høyere enn for å oppnå psykiske plager over et visst nivå, sier Knudsen.
Men det er også en del forhold som skiller Norge fra andre land, og som kan ha hatt betydning for i hvilken grad pandemien virket inn på den psykiske helsen i befolkningen i denne perioden.
– Norge har hatt lavere smittetall, innleggelser og dødsfall sammenlignet med mange andre land. Tiltakene i Norge har også vært relativt mindre inngripende og av kortere varighet. Og vi har et velfungerende helsetilbud, økonomisk kompensasjon for sykefravær og arbeidsledighet, og økonomiske støtteordninger for næringsliv under pandemien. Disse forholdene kan muligens ha vært med på å redusere sjansen for psykiske lidelser som følge av pandemien i Norge i de første månedene, sier hun.
Viktig å følge situasjonen nøye
– Det er viktig å huske på at disse funnene fra de første seks månedene av pandemien ikke nødvendigvis gjelder for de neste seks månedene, understreker Knudsen.
– Slitasjen på befolkningen etter snart ett år med usikkerhet, restriksjoner og en usikker økonomisk situasjon for mange kan føre til at en større andel vil rammes av en psykisk lidelse nå enn tidlig i pandemien. Det er derfor viktig å følge med på den psykiske helsen i befolkningen også i tiden fremover, avslutter Knudsen.
