Prøverørsbehandling påvirker barnas vekst, men kun de første leveårene
Forskningsfunn
|Publisert
Barn født etter bruk av prøverørsbehandling er mindre ved fødsel, men vokser raskere de første leveårene enn barn unnfanget uten medisinsk bistand. Ved 17-årsalderen er forskjellene jevnet ut, viser en ny studie fra Senter for fruktbarhet og helse.
– Resultatene er betryggende for foreldre som har fått barn ved bruk av prøverørsbehandling, sier forsker Maria C. Magnus.
Hun har sammen med kolleger sammenlignet høyde, vekt og kroppsmasseindeks (KMI) blant barn som er unnfanget ved hjelp av prøverør med barn som er naturlig unnfanget.
– Vi har lenge visst at prøverørsbarn har en lavere fødselsvekt sammenlignet med naturlig unnfangede barn, men hvor lenge denne forskjellen i størrelse vedvarer har vært uklart. Det har også vært uklart hvilken rolle underliggende subfertilitet hos foreldrene kan ha på forskjellen i vekst mellom prøverørsbarn og naturlig unnfangede barn, forklarer Magnus.
- Les helse studien i Human Reproduction (academic.oup.com)
Prøverørsbarn vokser raskere de første leveårene
Studien inkluderte 81 461 barn som deltar i Den norske mor-, far- og barn undersøkelsen (MoBa), og 544 113 tenåringer screenet for militærtjeneste og registrert i Forsvarets helseregister ved 17-årsalder.
Forskerne begynte med å studere MoBa-barnas vekst frem til syvårsalder. 79 740 av MoBa-barna var naturlig unnfanget, mens 1 721 var prøverørsbarn. Blant de naturlig unnfangede barna, var 5 279 barn av subfertile foreldre. Subfertile foreldre er de som å ha forsøkt å bli gravide i mer enn 12 måneder før de lykkes.
Barn født etter prøverørsbehandling veide gjennomsnittlig 3 495 gram og var 50,2 cm lange ved fødsel, mens naturlig unnfangende barn veide gjennomsnittlig 3 608 gram og var 50,5 cm lange. Prøverørsbarn vokste raskere enn naturlig unnfangede barn de første 18 månedene, og var litt lengre og tyngre rundt toårsalder, noe som vedvarte til syvårsalder.
Naturlig unnfangede barn av subfertile foreldre var også mindre ved fødsel enn barn av fertile foreldre, men ikke like små som prøverørsbarn, og hadde et vekstmønster de første leveårene som lignet prøverørsbarn.
Ingen forskjell ved 17 års alder
For å se videre utvikling, benyttet forskerne informasjon fra Forsvarets helseregister for å sammenligne høyde, vekt og BMI ved 17 års alder hos alle screenet for militærtjeneste. De fant ingen forskjeller mellom de som født etter prøverørsbehandling og de som var naturlig unnfanget.
– Dette antyder at barn født ved bruk av prøverørsbehandling tar igjen en del av sin tapte vekst de første leveårene. Det er nødvendig med flere studier med lengre oppfølgning for å se om unge voksne født etter prøverørsbehandling fortsetter å utvikle seg likt som naturlig unnfangede i voksen alder, sier Magnus.
Noe av forklaringen på den lavere fødselsvekten hos prøverørsbarna, kan være hormonene som kvinnen tar for å stimulere til eggløsning. I tillegg kan miljøet, eller vekstmediet, som embryoet vokser i etter befruktningen påvirke vekten. Studien viser at også underliggende subfertilitet hos foreldrene kan spille en viktig rolle.
