Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Pandemien har hatt størst utslag på fysisk aktivitet og kosthold hos yngre voksne»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Pandemien har hatt størst utslag på fysisk aktivitet og kosthold hos yngre voksne

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsfunn

Pandemien har hatt størst utslag på fysisk aktivitet og kosthold hos yngre voksne

Publisert

Covid-19-pandemien har påvirket både aktivitetsnivå, vekt og kosthold, viser en ny undersøkelse fra FHI. Endringen er størst blant yngre voksne. 34 prosent av de mellom 18 og 24 år svarer at de har gått opp i vekt siste året.

Ung mann tar armhevinger i gresset
Er du mer aktiv nå under koronapandemien enn hva du var før? Da tilhører du i så fall mindretallet – de fleste er enten mindre aktive eller like aktive som før, viser en ny studie fra FHI. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Covid-19-pandemien har påvirket både aktivitetsnivå, vekt og kosthold, viser en ny undersøkelse fra FHI. Endringen er størst blant yngre voksne. 34 prosent av de mellom 18 og 24 år svarer at de har gått opp i vekt siste året.


Det viser resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020, en landsrepresentativ spørreundersøkelse om helse, trivsel og levevaner blant voksne i Norge gjennomført i oktober/november 2020.

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om de er mer eller mindre fysisk aktive og om de spiser sunnere eller mindre sunt nå under koronapandemien enn før, og om de har endret vekt det siste året.

 – Resultatene fra undersøkelsen indikerer at noen grupper har vært mer sårbare for endringer enn andre og at pandemien har påvirket kosthold og fysisk aktivitet hos disse negativt. Andre ser ut til å ha funnet rom i hverdagen for mer trening og et sunnere kosthold. Bildet er derfor nyansert sier forsker Marianne Abel ved FHI.

Fakta om Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020

I oktober 2020 ble 23 219 tilfeldig personer oer 18 år inviteret til å delta i en nettbasert spørreundersøkelse om helse, trivsel og levevaner i regi av FHI. Invitasjonen ble sendt på sms og e-post og hadde svarfrist på 14 dager. De inviterte var tilfeldig trukket fra Folkeregisteret.

Totalt 8 852 personer som besvarte spørreundersøkelsen, noe som tilsvarer 38 prosent av de inviterte. For å kompensere for ulike deltakelse per fylke, kjønn og alder er dataene vektet i analysene for å kunne estimere landstall.

Les mer om folkehelseundersøkelsen

Alder påvirker mer enn kjønn og utdanning

Det ser ikke ut til å være veldig store forskjeller mellom menn og kvinner i vektutvikling siste året, men en noe større andel kvinner enn menn oppgir å ha gått opp i vekt. Tallene er henholdsvis 27 og 19 prosent.

 – Dette passer godt med at vi ikke ser særlige kjønnsforskjeller knyttet til endret kosthold og aktivitet. Det ser heller ikke ut til å være nevneverdige forskjeller etter utdanning, hverken i rapportert vektendring siste året eller i endringer i livsstil under pandemien, forklarer Abel.

Figur som viser vektutvikling siste 12 måneder, fordelt etter kjønn
Figur 1 Om lag halvparten (47 prosent) av den voksne befolkningen som er 18 år eller eldre, rapporterer at de har hatt en stabil vekt det siste året. 29 prosent har gått ned i vekt, 23 prosent har gått opp. Figuren over viser fordelingen på kjønn i selvrapportert vektutvikling siste 12 md. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020.

Det er derimot tydelige aldersforskjeller i risikoen for å ha gått opp i vekt de siste 12 månedene (se Figur 2). Mens 29 prosent av personer under 50 år sier de har gått opp i vekt, rapporterer kun 7 prosent av personer over 75 år det samme.

 – Siden dette er første gang vi gjennomfører denne spørreundersøkelsen, vet vi ikke om disse tallene for vektutvikling skiller seg fra et mer normalt år uten koronapandemi, påpeker Abel.

Figur som viser selvrapportert vektendring siste 12 måneder i ulike aldersgrupper i et landsrepresentativt utvalg av den voksne befolkningen i Norge
Figur 2 Selvrapportert vektendring siste 12 måneder i ulike aldersgrupper i et landsrepresentativt utvalg av den voksne befolkningen i Norge. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, oktober 2020.

Størst utslag blant de mellom 18 og 24 år

Kun 2 prosent  av befolkningen oppgir at de spiser betydelig mindre sunt nå under koronapandemien enn før, mens 10 prosent mener kostholdet nå er litt mindre sunt enn før. Det er flest blant de yngste som har fått et dårligere kosthold.

Totalt 23 prosent i aldersgruppen 18-24 år mener de  spiser mindre sunt nå enn før koronaen. I denne aldersgruppen er det også flest som sier de har blitt mindre fysisk aktive. Hele 44 prosent oppgir å være mindre fysisk aktive nå enn før koronapandemien. Dette gjelder også nesten 40 prosent i aldersgruppen 25-49 år, men bare rundt 30 prosent av de over 50 år.

En liten del av befolkningen  ser ut til å ha fått tid og overskudd til å være mer fysisk aktivite og å spise sunnere nå under pandemien. Ni prosent sier de spiser sunnere og 14 prosent er mer fysisk aktive enn før.

Figur som viser endring i kosten etter alder
Figur 3 De fleste voksne nordmenn (totalt 74 prosent) mener de spiser omtrent like sunt eller usunt som før koronapandemien. De yngre aldersgruppene oppgir i større grad at de har endret kostholdet og nå spiser sunnere eller mindre sunt enn før. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, oktober 2020.
Figur som viser endring i fysisk aktivitet etter alder
Figur 4 En stor andel av befolkningen, 48 prosent, oppgir at de har endret aktivitetsvaner under pandemien, i alle aldersgrupper. De fleste er nå mindre aktive enn før pandemien (totalt 34 prosent), men noen er også mer aktive (totalt 14 prosent). Tre prosent svarer at de vet ikke om de har endret aktivitetsnivå. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, oktober 2020.

Mer vektøkning blant de som har blitt mindre aktive og spiser mindre sunt

Mindre bevegelse og mer usunt kosthold kan synes å ha sammenheng med vektoppgang. Blant dem som har hatt en vektøkning de siste 12 månedene, er det en betydelig større andel som sier de spiser mindre sunt og beveger seg mindre etter at koronapandemien brøt ut enn blant dem som har ikke har endret vekten eller har redusert vekten det siste året (Figur 5).

 – Disse resultatene kan indikere at endringer i kosthold og fysisk aktivitet som følge av pandemien kan bidra til å forklare en del av vektøkningen. Dette er bekymringsfullt, kanskje særlig fordi negative livsstilsendringer og vektoppgang ser ut til å ramme yngre voksne i størst grad. Det kan være vanskelig å ta av disse kiloene, og det kan igjen øke risikoen for overvekt og livsstilssykdommer på sikt.

Personer som har overvekt og fedme har den høyeste andelen som har gått opp i vekt det siste året, men også den høyeste andelen som har gått ned i vekt (Figur 6).

Figur som viser endring i kost og fysisk aktivitet under pandemien etter vektutvikling siste 12 måneder
Figur 5 De som oppgir at de har gått opp i vekt det siste året (totalt 23 prosent av befolkningen) er også de som i størst grad sier de nå spiser mindre sunt (25 prosent) og er mindre fysisk aktive (49 prosent) enn før pandemien. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, oktober 2020.
Figur som viser vektendring ut fra KMI siste 12 måneder
Figur 6 Det er en noe større andel som har rapportert vektendring de siste 12 månedene blant de som har overvekt (kroppsmasseindeks (KMI) 25-30 kg/m2) og fedme (KMI>30 kg/m2) enn blant de med normalvekt eller undervekt (KMI<25 kg/m2). Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020.