Regjeringens nåværende nasjonale strategi mot antibiotikaresistens har virkeperiode fra 2015 til 2021. I forlengelse av strategien er det utarbeidet handlingsplaner som blant annet omfatter redusert forbruk av antibiotika til mennesker og husdyr. I tillegg beskrives behovet for bedring av smittevern og biosikkerhet innen henholdsvis helsetjenesten og hos matproduserende dyr.

For å videreføre innsatsen mot antibiotikaresistens etter 2021, oppnevnte Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet en tverrsektoriell ekspertgruppe for antibiotikaresistens i 2020. Den nye rapporten er en oppdatering av rapporten «Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak» som kom 2014.

Rapporten er inndelt i fire hovedområder:

• Antibiotikaresistens i befolkning og i helsetjenesten
• Dyr, planter og mat
• Natur og miljø
• Globale utfordringer

Hvert kapittel beskriver ny kunnskap og status for hva som er gjort i Norge og internasjonalt samt sentrale utfordringer og forslag til tiltak.

Rapporten påpeker behovet for bedre oversikt over problemets reelle størrelse i Norge.

– Det er spesielt viktig å øke vår forståelse av resistens i et Én helse-perspektiv, der sammenhengen mellom humanhelse, dyrehelse, natur og miljø kartlegges bedre. Situasjonen i Norge må også sees i et internasjonalt perspektiv, både med tanke på forebygging av videre resistensutvikling og utvikling av nye tiltak. Dette vil være avgjørende for å bevare den gunstige resistenssituasjonen vi har i Norge i dag, sier overlege Gunnar Skov Simonsen i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) som har ledet ekspertgruppens arbeid.

• Antibiotikaresistens: Kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak (PDF)

• Antibiotikaresistens: Trenger mer kunnskap om miljø (Miljødirektoratet)

• Oppdatert kunnskap og status om antibiotikaresistens- og forbruk (Veterinærinstituttet)