Antibiotikaresistens: Kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak
Rapport
|Publisert
Denne rapporten er en oppdatering av Antibiotikaresistens - kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak fra 2014. Her gis status for 2020.
Sammendrag
Antimikrobiell resistens (AMR) er en global trussel mot helse og velferd hos mennesker og dyr. Den grunnleggende forståelsen av AMR har ikke endret seg over det siste tiåret, men vi har fått mer detaljert innsikt i hvordan resistens oppstår, selekteres og kan spre seg innad hos og mellom mennesker, dyr og i miljøet. Det er nødvendig å se utfordringene knyttet til AMR i et helhetlig Én helse - perspektiv. Den overordnede strategiske utfordringen på tvers av sektorer er hvordan Norge kan opprettholde sin gode nasjonale AMR-status hos mennesker og dyr, samt for mat. I tråd med føre-var-prinsippet er det viktig å begrense utvikling og spredningen av AMR gjennom målrettede tiltak mot dokumenterte drivere av AMR-utviklingen. De sentrale tiltakene vil fortsatt være knyttet til å redusere behovet for antibiotika, øke treffsikkerheten ved antibiotikaforskrivning og hindre spredning av resistente bakterier. Vi har imidlertid ikke nok kunnskap om hvordan vi skal oppnå dette på en best mulig måte.
Regjeringens strategi mot antibiotikaresistens (2015-2020) hadde fokus på at forbruket av antibiotika til mennesker og dyr måtte reduseres. De konkrete målsettingene for helse- tjenesten er i stor grad oppnådd, både når det gjelder totalforbruk i samfunnet og bruk av spesielt resistensdrivende midler i helseinstitusjoner. Ekspertgruppen finner det ikke hensiktsmessig å anbefale nye, spesifikke mål for generell reduksjon av antibiotikabruken hos mennesker, men foreslår en rekke tiltak som kan forbedre kvaliteten av forskrivningen. For dyr, inkludert oppdrettsfisk, er alle reduksjonsmålene oppfylt, og det er ikke dokumentert grunnlag for å anbefale nye generelle reduksjonsmål.
Et godt smittevern kan forebygge infeksjoner og hindre spredning av resistente mikrober. Regjeringen utga «Nasjonal handlingsplan for et bedre smittevern innenfor helse- tjenesten» i 2019. Ekspertgruppen vil understreke nødvendigheten av å følge opp og videreutvikle tiltakene i denne handlingsplanen. Godt forebyggende arbeid utenfor institusjonene og god dyrehelse er også avgjørende for å begrense smittespredning og derved opprettholde et lavt forbruk av antibiotika til mennesker og dyr. Ekspertgruppen foreslår flere tiltak, inkludert økt satsing på forskning, på dette området.
Bakterier med naturlig forekommende resistens finnes i alle miljøer. I tillegg kan resistente bakterier, resistensgener og kjemikalier som gir resistens hos bakterier slippes ut i miljøet, som dermed kan fungere både som reservoar og spredningsvei for antibiotika- resistens. Det er knyttet store kunnskapshull til hvilken rolle miljøet spiller for utvikling og spredning av resistente bakterier og resistensgener, og hvordan disse flyter mellom miljøet, inkludert ville dyr, og mennesker og husdyr. Det er derfor viktig å styrke vår kunnskap om miljøets rolle i utvikling og spredning av antibiotikaresistens i Norge og globalt. Denne kunnskapsoppdateringen viser at det er få og små studier om antibiotika- resistens i miljøet. I flere av studiene benyttes det svært forskjellige metoder, noe som gjør det vanskelig å sammenligne resultater på tvers av studiene. Det anbefales derfor at forskningsinnsats også rettes mot utvikling av standardiserte metoder for påvisning av AMR i miljøbakterier fra ulike økosystemer. Videre er det behov for mer kunnskap og omfattende studier om ulike tilførsler og spredningsveier for AMR i miljøet, basert på standardiserte metoder. Dette kan gi grunnlag for å vurdere om og på hvilke områder det bør iverksettes overvåking av AMR i norsk natur.
AMR-situasjonen i Norge er gunstig i internasjonal sammenheng, men dette fører også til spesielle utfordringer og forpliktelser. Menneskelig reiseaktivitet og handel med dyr og matvarer over landegrensene, bidrar til import av AMR. Norge bør i fellesskap med land i tilsvarende situasjon drive fram både basalforskning, anvendt forskning og innovasjon som kan svare på våre spesifikke problemstillinger. Vi må også støtte internasjonale initiativer og land som er kommet kortere i arbeidet mot AMR. Norge har sterk egeninteresse av å styrke helseberedskapen gjennom utvikling av nye diagnostiske hjelpemidler, antibiotika og alternative behandlingsstrategier, økt forsyningssikkerhet for kritiske legemidler og forbedret AMR-situasjon på globalt nivå.
