Hopp til innhold

Forskningsfunn

Metodevurdering av blodprøvebaserte tester ved svangerskapsforgiftning

Publisert

Blodprøvebaserte tester kan muligens forutsi risikoen en gravid kvinne har for å utvikle svangerskapsforgiftning. Nå er testene metodevurdert av Folkehelseinstituttet for å se om de bør brukes i klinisk praksis, blant annet for å unngå unødvendige sykehusinnleggelser.

Blodprøvebaserte tester kan muligens forutsi risikoen en gravid kvinne har for å utvikle svangerskapsforgiftning. Nå er testene metodevurdert av Folkehelseinstituttet for å se om de bør brukes i klinisk praksis, blant annet for å unngå unødvendige sykehusinnleggelser.


To til åtte prosent av alle gravide kvinner får svangerskapsforgiftning. Svangerskapsforgiftning, på fagspråket kalt preeklampsi, er en alvorlig tilstand, med symptomene nylig forhøyet blodtrykk, protein i urinen eller andre tegn på organsvikt etter 20. svangerskapsuke. Den kan raskt utvikle seg til en livstruende tilstand som krever sykehusinnleggelse og tett oppfølgning av mor og barn.

Svangerskapsforgiftning eller ei?

For å identifisere hvilke kvinner som har økt risiko for svangerskapsforgiftning får alle gravide kvinner målt blodtrykk og sjekket urinen sin av jordmor eller fastlege ved hver konsultasjon. I tillegg er det utviklet blodprøvebaserte tester som supplement til standardundersøkelsene.

Biomarkørene PlGF og sFlt-1/PlGF ratio, som er stoffer som finnes i blodet, skal hjelpe til med å forutsi utviklingen av svangerskapsforgiftning. Viser testene at den gravide kvinnen har lav risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning, kan kvinnen bli beroliget og unødvendig sykehusinnleggelse unngås.

Nå har forskere ved Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Bestillerforum RHF metodevurdert disse testene. Forskerne har sett på sikkerhet, klinisk effekt, prediktiv nøyaktighet og kostnadseffektivitet ved å bruke testene for å forutsi risikoen for svangerskapsforgiftning. Metodevurderingen er utført i samarbeid med fageksperter fra spesialisthelsetjenesten, og resultatene er sammenfattet i en fersk rapport.

Er usikre på klinisk nytteverdi

- Vi er usikre på hvor nyttig testene er i klinisk praksis ettersom det er noen begrensninger i den inkluderte dokumentasjonen, sier Liv Merete Brynildsen Reinar ved Folkehelseinstituttet.

Hun presiserer at gjennomgangen viser at både sFlt-1/PlGF og PlGF tester kan brukes for å forutsi om kvinnen står i fare for å utvikle svangerskapsforgiftning  og være et supplement til dagen praksis, men at resultatene er usikre.

- Svangerskapsforgiftning er alvorlig. Svangerskaps- og fødselsomsorgen er allerede god i Norge, og merverdien av å ta i bruk disse testene i klinisk praksis usikker. Selv om testene kan bidra til å forutsi utvikling av svangerskapsforgiftning,  viste studiene at helsegevinsten i klinisk praksis er usikker. 

Kan forkorte diagnostiseringstiden

Metodevurderingen viser at PlGF-tester kan redusere diagnostiseringstiden ved svangerskapsforgiftning, og muligens også redusere risiko for alvorlige utfall. Forskerne er usikre på om sFlt-1/PlGF eller PlGF-tester gir helsegevinst hos nyfødte barn. 

Den prediktive nøyaktigheten til sFlt-1/PlGF tester er god, og kan egne seg til å identifisere kvinner med lav risiko for å utviklesvangerskapsforgiftning, men synes ikke å påvirke innleggelser på kort eller lengre sikt. 

En av studiene rapporterte at sFlt-1/PlGF tester var assosiert med liten eller ingen forskjell i risiko for innleggelse få dager etter testen og frem til fødsel. sFlt-1/PlGF-tester kan muligens øke risikoen for innleggelser de 24 første timer etter testing, men resultatet er usikkert.  

Den direkte kostnaden ved å introdusere testene er omkring 2000 norske kroner per testet kvinne, og den årlige budsjettpåvirkningen er omtrent 12.4 millioner norske kroner, gitt at 6000 kvinner blir testet.

Forskerne konkluderer med at det trengs mer forskning, helst randomiserte forsøk, for å avgjøre i hvilken grad bruk av testene i klinisk praksis gir mer gunstige utfall hos mor og barn.

Referanser