Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Pneumokokkvaksine»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Pneumokokkvaksine

Pneumokokkvaksine - veileder for helsepersonell

Pneumokokkonjugatvaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

Pneumokokkonjugatvaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.


Innhold på denne siden

Pneumokokkinfeksjon 

Streptococcus pneumonia er en Gram-positiv bakterie omgitt av en polysakkaridkapsel som er bakteriens viktigste virulensfaktor. Over 100 serotyper er kjent. Bakterien kan forårsake alvorlig sykdom som lungebetennelse (pneumoni), blodforgiftning (sepsis) og hjernehinnebetennelse (meningitt).

Invasiv (eller systemisk) pneumokokksykdom er alvorlige infeksjoner der pneumokokker finnes i prøvemateriale som normalt er sterilt, for eksempel i blodet. Pneumokokker er oftere årsak til mindre alvorlige, ikke-invasive infeksjoner, slik som bihulebetennelse (sinusitt) og mellomørebetennelse (otitis media). Pneumokokker kan også være en del av normalfloraen i nese og svelg. Dette er vanligst hos barn. Friske bærere utgjør det viktigste smittereservoaret for pneumokokker (1-3).

Invasiv pneumokokksykdom rammer særlig de yngste og de eldste aldersgruppene og personer med spesiell disposisjon på grunn av grunnsykdom eller immunsvekkende behandling (4-6).  Personer som har fått fjernet milten eller har dårlig miltfunksjon er spesielt utsatt for alvorlig pneumokokksykdom ved at de rammes hyppigere, ofte har rask utvikling av sepsis og har alvorligere prognose enn andre. Hos uvaksinerte personer uten milt i Norge er dødeligheten opp mot 75 % hos dem som får sykdommen (7). 

Forekomsten av invasiv pneumokokkinfeksjon i Norge var stigende fram til 2005, da nesten 1100 tilfeller ble meldt til MSIS. Etter introduksjon av 7-valent pneumokokkonjugatvaksine (PKV7) i barnevaksinasjonsprogrammet i 2006, og endringen til 13-valent pneumokokkonjugatvaksine (PKV13) i 2011 har forekomsten av invasiv pneumokokksykdom forårsaket av serotyper som inngår i vaksinene gått ned i alle aldersgrupper, ikke bare hos de vaksinerte. Dette viser at konjugatvaksinen gir god flokkbeskyttelse. Størst har nedgangen vært blant de eldste og blant barn < 2 år.

I samme periode har sykdom forårsaket av serotyper som ikke inngår i PKV13 økt, spesielt i eldre aldersgrupper. Nedgangen i invasiv pneumokokksykdom har derfor flatet ut (4). I perioden 2016 til 2019 ble det meldt mellom 560 og 600 tilfeller per år. Under covid-19 pandemien (2020-2021) ble antall meldte tilfeller med invasiv pneumokokksykdom i Norge nærmest halvert som følge av smitteverntiltak og redusert forekomst av andre luftveisvirus.

Per august 2022 er antall meldte tilfeller med invasiv pneumokokksykdom blant barn < 5 år tilbake til samme nivå som tidligere år. For personer 65 år er antall meldte tilfeller på vei opp, men fortsatt ikke tilbake på samme nivå som før pandemien. Det er ventet at antall tilfeller vil øke ettersom samfunnet forblir åpent igjen. 

Pneumokokkvaksiner 

To prinsipielt forskjellige typer pneumokokkvaksiner er tilgjengelig. De har ulike egenskaper, som vist i tabell 1. 

Tabell 1: Forskjeller mellom pneumokokkvaksiner 
Pneumokokkpolysakkaridvaksine (PPV) 

Pneumokokkonjugatvaksine (PKV)   

Ikke immunogen hos barn < 2 år  

Immunogen hos barn < 2 år 

Induserer ikke T-cellemediert immunitet og immunologisk hukommelse  

Stimulerer T-celler og induserer immunologisk hukommelse* 

Induserer ikke slimhinneimmunitet  

Induserer slimhinneimmunitet og har effekt på bæring av pneumokokker i halsen* 

Revaksinasjon: immunrespons som ligner primærresponsen, eller lavere ved intervaller < 2-3 år 

Revaksinasjon: boosterrespons (raskere og sterkere respons enn primærresponsen) 

*Vist hos barn, usikkert i hvor stor grad det gjelder for voksne og eldre 

Tilgengelige pneumokokkvaksiner beskytter mot et ulikt antall serotyper (tabell 2).  

 

Tabell 2: Serotyper som inngår i de ulike pneumokokkvaksinene. 
Vaksine  Serotyper som inngår i vaksinene 
PPV23  1, 3, 4, 5, 6B, 7F, 9V, 14, 18C, 19F, 19A, 23F, 2, 8, 9N, 10A, 11A, 12F, 15B, 17F, 20, 22F, 33F 
PKV13  1, 3, 4, 5, 6A*, 6B, 7F, 9V, 14, 18C, 19A, 19F, 23F 
PKV15  1, 3, 4, 5, 6A*, 6B, 7F, 9V, 14, 18C, 19A, 19F, 23F, 22F, 33F 
PKV20  1, 3, 4, 5, 6A*, 6B, 7F, 9V, 14, 18C, 19A, 19F, 23F, 22F, 33F, 8, 10A, 11A, 12F,15B 

*Den eneste serotypen i PKV som ikke inngår i PPV23  

Historisk bakgrunn 

Den 23-valente polysakkaridvaksine (PPV23) har vært tilgjengelig i Norge siden 1984. En tilsvarende 14-valent vaksine var tilgjengelig fra 1979. Vaksinen har vært anbefalt til personer uten milt siden 1979 og til eldre og andre risikogrupper siden 1996.  

Den første pneumokokkonjugatvaksinen var 7-valent (PKV7) og kom på markedet i Norge i 2001. I 2009 kom 10- og 13-valente pneumokokkonjugatvaksiner på markedet. I barnevaksinasjonsprogrammet ble PKV7 brukt fra 2006 til april 2011, da den ble erstattet med PKV13 (8). PKV13 brukes fortsatt i barnevaksinasjonsprogrammet. Den 10-valente vaksinen har ikke vært brukt i vaksinasjonsprogrammet i Norge. I 2022 har to nye pneumokokkonjugatvaksiner blitt godkjent. En 15-valent konjugatvaksine (PKV15) har blitt godkjent for bruk hos personer ≥ 6 uker og en 20-valent konjugatvaksine (PKV20) er godkjent for bruk hos personer 18 år (9;10).   

Pneumokokkonjugatvaksine 

Pneumokokkonjugatvaksinene (PKV) består av kapselpolysakkarid kovalent koblet (konjugert) til et bærerprotein.  Konjugatvaksiner som er tilgjengelige i Norge i dag har avgiftet mutert difteritoksin (CRM197) som bærerprotein og aluminiumfosfat som adjuvans. Konjugatvaksinene stimulerer T-celler og induserer immunologisk hukommelse og slimhinneimmunitet og har effekt på bæring av pneumokokker i halsen (vist hos barn). En revaksinasjon gir boosterrespons. PKV13 er godkjent for bruk fra 6 ukers alder og brukes i dag i barnevaksinasjonsprogrammet. PKV15 er også godkjent fra 6 ukers alder, men brukes ikke i barnevaksinasjonsprogrammet. PKV20 er godkjent for bruk hos personer 18 år (9;10).  Begge vaksinene beskytter mot serotypene som inngår i PKV13, og dekker i tillegg henholdsvis 2 og 7 serotyper (tabell 2). Konjugatvaksiner som inkluderer 6A gir i tillegg kryssbeskyttelse mot serotype 6C.  

PKV13, PKV15 og PKV20 beskytter mot serotyper som var årsak til henholdsvis 21 %, 33 % og 53 % av tilfellene meldt med invasiv pneumokokksykdom i Norge i 2020 og 2021 (MSIS).  

Pneumokokkonjugatvaksinene har ATC-kode J07A L02. Koder i SYSVAK er hhv PNE13, PNE15 og PNE20 for de tre konjugatvaksinene.  

Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på www.legemiddelsok.no 

Effekt hos barn 

I utprøvingen av PKV7 hos barn ble det vist at vaksinen gir 97 % beskyttelse mot invasiv pneumokokksykdom forårsaket av vaksineserotypene (11). Oppfølgingsstudier av PKV13 i vaksinasjonsprogram viser 89 % beskyttelse mot invasiv sykdom forårsaket av PKV13 serotyper for fullvaksinerte barn (12;13). Den noe lavere beskyttelsen av PKV13 skyldes noe ulik beskyttelse mot de serotypene som inngår i PKV13 og ikke i PKV7. Vaksinen beskytter også mot otitis media hos barn (14). 

Effekt hos voksne  

Effekt av PKV13 hos voksne har vist 50 % beskyttelse mot invasiv pneumokokksykdom forårsaket av alle serotyper og 75 % beskyttelse mot de serotypene som inngår i vaksinen. Beskyttelsen mot ikke-invasiv pneumokokksykdom er lavere, rundt 40 % mot vaksineserotypene (15;16) 

Det foreligger foreløpig ingen studier om klinisk effekt av PKV15 og PKV20. Immunrespons etter naturlig eksponering av S. pneumoniae eller etter pneumokokkvaksinering kan fastslås ved å måle opsonofagocytose-aktivitet (OPA) og immunoglobulin G (IgG) responser. OPA representerer funksjonelle antistoffer, og er et immunologisk surrogatmål for beskyttelse mot pneumokokksykdom hos voksne. Målinger av antistoffrespons for de 13 serotypene som inngår i både PKV13 og PKV15 antyder at vaksinene har sammenlignbar effekt hos voksne, men med høyere antistoffrespons mot serotype 3 hos de som fikk PKV15. Det er uklart hvilken klinisk betydning dette har. Sammenligning av immunogenisitet (dannelse av nøytraliserende antistoffer) etter vaksinasjon med PKV13 og PKV20 viser tilsvarende respons for de serotypene som inngår i begge vaksinene.  

Indikasjoner 

  • PKV13: Aktiv immunisering for forebygging av invasiv sykdom, pneumoni og akutt otitis media forårsaket av S. Pneumoniae hos spedbarn, barn og ungdom fra 6 uker til 17 år, samt forebygging av invasiv sykdom og pneumoniforårsaket av S. Pneumoniae hos voksne ≥ 18 år og hos eldre.  
  • PKV15: Aktiv immunisering til forebygging av invasiv sykdom, pneumoni og akutt otitis media forårsaket av S. Pneumoniae hos spedbarn, barn og ungdom fra 6 uker til 17 år, samt forebygging av invasiv sykdom og pneumoniforårsaket av S. Pneumoniae hos voksne ≥ 18 år og hos eldre. PKV15 er ikke en del av barnevaksinasjonsprogrammet, men kan tilbys barn med høy risiko for invasiv sykdom.
  • PKV20: Aktiv immunisering til forebygging av invasiv sykdom og pneumoni forårsaket av S. Pneumoniae hos voksne ≥ 18 år, se også avsnitt om pneumokokkvaksinasjon for personer med risikotilstander lengre ned.   

Folkehelseinstituttets anbefalinger om bruk av vaksinene er omtalt i eget avsnitt nedenfor. 

Kontraindikasjoner 

  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine  
  • Kjent allergi mot noe innholdsstoff i vaksinen  
  • Akutt sykdom med feber over 38 ° 

Graviditet 

Det er gjort begrensede undersøkelser for bruk av pneumokokkonjugatvaksine hos gravide kvinner. Kvinner med høy risiko for alvorlig pneumokokksykdom må vurdere nytte av vaksinasjon mot ulemper av eventuelle bivirkninger i samråd med lege.

Bivirkninger 

Bivirkninger etter ikke-levende vaksiner oppstår vanligvis i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og er kortvarige. Forekomsten og intensiteten av uønskede hendelser etter PKV-vaksinasjon er stort sett den samme ved primærvaksinasjon og boosterdoser, når PKV gis samtidig med andre programvaksiner (17). 

  • Lokalreaksjoner i form av rødhet, indurasjon, hevelse, ømhet/smerter hos over 10 %, og hyppigst hos barn > 12 måneder.  
  • Feber > 38° hos om lag 1/3 av spedbarn ved samtidig vaksinasjon med DTP-IPV-Hib-Hep B vaksine, sjeldnere hos større barn og voksne. Feber over 39 °C er uvanlig og kan ha annen årsak.   
  • Irritabilitet (spedbarn), døsighet/søvnighet, urolig søvn, appetittløshet, hodepine, svimmelhet, uvelhet eller generell sykdomsfølelse de første 1-2 døgn etter vaksinasjon.  
  • Oppkast eller diaré er rapportert i alle aldersgrupper, hyppigst hos personer > 50 år.  
  • Utslett forekommer sjelden (under 1 promille) hos sped- og småbarn og hyppigere i eldre aldersgrupper.  
  • Leddsmerter eller muskelsmerter er rapportert hos mer enn 10 % av vaksinerte > 50 år.  

Hos spedbarn forekommer i enkelte tilfeller en kortvarig episode med marmorert hud, rødflammet utslett eller annen fargeforandring i huden i forbindelse med vaksinasjon, oftest etter DTP-IPV-Hib-Hep B og pneumokokkvaksine. Reaksjonene begynner vanligvis kort tid etter vaksinasjon, og kan innebære utbredt misfarging, ofte hevelse og tydelige smerter i de ekstremitetene vaksinene er injisert i (18). Misfarging og hevelse er ikke alltid direkte relatert til stikksted, men er ofte beskrevet som symmetrisk. Mekanismen for reaksjonen er uklar. Symptomene er kortvarige og går over uten behandling. Hendelsen er ufarlig, og det er svært lav risiko for gjentakelse ved senere vaksinedoser. Denne typen reaksjoner har ikke sammenheng med allergi, og utgjør ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av de samme vaksinene. 

PKV15 og PKV20 viser gjennomgående lik sikkerhetsprofil som PKV13 hos voksne. De gir noe mer lokale bivirkninger, men disse er ikke alvorlige og har kort varighet. Eldre voksne rapporterte færre bivirkninger enn yngre voksne, uavhengig av hvilken konjugatvaksine de hadde fått.  

Straks-allergiske reaksjoner forekommer i sjeldne tilfeller. 

Anbefalt vaksinasjonsregime for barnevaksinasjonsprogrammet  

Vaksinen injiseres intramuskulært 

  • I barnevaksinasjonsprogrammet gis den 13-valente pneumokokkonjugatvaksinen (PKV13) ved alder 3, 5 og 12 måneder. Ved vaksinasjonsstart i første leveår anbefales intervall på 2 måneder mellom 1. og 2. dose og minst 6 måneder mellom 2. og 3. dose. Hvis minimumsintervallene for tre-doseprogrammet ikke er overholdt eller hvis første dose er gitt før 8 uker, anbefales det å gå over til fire-doseprogram. Les mer om dette ikapittel om barnevaksinasjonsprogram i ulike land og tilpasning til norsk program i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI)  
  • Ved vaksinasjonsstart i andre leveår (alder 12–23 måneder) anbefales to doser med minst 2 måneders intervall mellom dosene.  

Varighet av beskyttelsen og behov for boosterdoser 

For pneumokokkonjugatvaksine er det foreløpig ikke grunnlag for å anbefale boosterdoser. Egne anbefalinger gjelder for personer med stamcelletransplantasjon.  

Pneumokokkpolysakkaridvaksine 

23-valent polysakkaridvaksine (PPV23) består av renset kapselpolysakkarid fra 23 serotyper (tabell 2).  PPV23 induserer ikke antistoffer hos barn < 2 år. Vaksinen beskytter ikke mot kolonisering av pneumokokker i øvre luftveier og fører ikke til immunologisk hukommelse (19) 

Vaksinen dekker 65% av pneumokokkserotypene som har gitt invasiv pneumokokksykdom i Norge i 2020 og 2021. 

Pneumokokkpolysakkaridvaksine har ATC-kode J07AL01 og SYSVAK-kode PNE 01.  

Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på www.legemiddelsok.no 

Effekt 

Beskyttende effekt av pneumokokkpolysakkaridvaksine varierer med grunnlidelse og alder. Hos voksne er beskyttende effekt mot invasiv pneumokokksykdom på 40 %–60 %, men den er lavere for flere av risikogruppene (for eksempel pasienter med immunsvikttilstander) og blant de aller eldste. Beskyttelsen mot ikke-invasiv pneumokokkpneumoni varierer og er noe lavere (30 %–60 %) og på nivå med PKV13 effekt (15).  Varighet av beskyttelse og behov for revaksinasjon er beskrevet i eget avsnitt lenger ned.  

Indikasjoner for PPV 

  • Aktiv immunisering mot sykdom forårsaket av pneumokokker hos barn ≥ 2 år, ungdom og voksne. Se avsnitt om pneumokokkvaksinasjon for personer med risikotilstander lenger ned. 

Folkehelseinstituttets anbefalinger om bruk av vaksinene er omtalt i eget avsnitt nedenfor 

Kontraindikasjoner 

  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine  
  • Kjent allergi eller overfølsomhet mot innholdsstoffer i vaksinen  
  • Alder < 2 år fordi polysakkaridvaksiner har dårlig effekt hos så små barn  
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 ° 

Graviditet 

Det er begrenset erfaring med pneumokokkpolysakkaridvaksiner til gravide. Vaksinen kan gis til en gravid kvinne hvis utsettelse vurderes som uforsvarlig.

Bivirkninger 

Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og være kortvarige. 

  • Lokalreaksjon på injeksjonsstedet. Risikoen for stor og smertefull lokalreaksjon er høyest ved revaksinasjon, men kan også forekomme ved førstegangsvaksinasjon med denne vaksinen. 
  • Feber 
  • Det er en tendens til hyppigere og kraftigere bivirkninger med økende antall doser og ved korte intervaller mellom dosene (20) 

Anbefalt vaksinasjonsregime 

Basisvaksinasjon består av én dose. Vaksinen gis om mulig minst 2 uker før planlagt splenektomi eller igangsetting av kjemoterapi eller annen immunsuppressiv behandling. 

Varighet av beskyttelsen og behov for revaksinasjon 

Beskyttelsen fra PPV23 faller de første årene etter vaksinasjon i alle aldersgrupper, med en ytterlige gradvis redusert beskyttelse de påfølgende årene (15;21). Det er behov for revaksinasjon med PPV23 for å opprettholde beskyttelse. Revaksinasjon med PPV23 induserer ikke boosterrespons, men en antistoffrespons som ligner den som ble indusert ved første vaksinasjon (20;22). Revaksinasjon etter kort tid (< 2-3 år) fører ofte til dårligere antistoffrespons enn ved første gangs vaksinasjon, og betydelig økt risiko for lokale bivirkninger (23;24). Revaksinasjon etter > 5 år gir ikke mer bivirkninger enn ved første gangs vaksinasjon. Ytterligere doser (tredje eller fjerde dose) øker ikke risikoen for alvorlige bivirkninger (20) 

FHI har frem til nå anbefalt revaksinasjon hvert 10. år. Fra september 2022 anbefales revaksinasjon hvert 6. år som hovedregel. Antistoffmåling før revaksinasjon er ikke nødvendig. Se egne anbefalinger for personer med anatomisk eller funksjonell miltmangel.  

De norske anbefalingene setter ingen øvre grense for antall vaksinasjoner med PPV i løpet av livet.  

Pneumokokkvaksinasjon av risikogrupper  

Visse sykdommer og tilstander kan medføre betydelig økt risiko for invasiv pneumokokksykdom hos alle som har tilstanden. Pneumokokkvaksinasjon anbefales derfor til alle personer med slike sykdommer eller tilstander (6). Ved sykdommer og tilstander med varierende risiko for invasiv pneumokokksykdom innenfor samme risikogruppe anbefales en individuell vurdering av behovet for pneumokokkvaksinasjon, tabell 3. 

Tabell 3: Risikogrupper for invasiv pneumokokksykdom
Vaksinasjon anbefales på gruppenivå 

Individuell vurdering av behov for vaksinasjon  

  • anatomisk eller funksjonell miltmangel  
  • cerebrospinalvæskelekkasje  
  • hiv-infeksjon  
  • B-cellesvikt, inkludert a- og hypogammaglobulinemi   
  • stamcelletransplantasjon  
  • hematologisk kreft (leukemi, lymfom og myelomatose)  
  • organtransplantasjon  
  • cochleaimplantat (i forbindelse med implantering) 
  • alder ≥ 65 år  

 

  • kronisk leversykdom  
  • primær eller medfødt immunsvikttilstand (unntatt B-cellesvikt)  
  • kreft (unntatt hematologisk)  
  • kronisk nyresykdom  
  • hjemløse og rusmisbrukere  
  • iatrogen immunsuppresjon (unntatt ved organtransplantasjon)  
  • diabetes mellitus  
  • cøliaki  
  • nedsatt ventilasjonskapasitet  
  • kronisk lungesykdom  
  • kronisk hjertesykdom  
  • tidligere gjennomgått pneumokokkpneumoni eller IPD  
  • alkoholisme  
  • røyking  
  • yrkesutøvelse med økt risiko (laboratoriepersonell eller sveisere og andre som regelmessig utsettes for sveiserøyk) 

Anbefalt bruk av PPV23 

De fire serotypene som inngår i PPV23, men ikke PKV20, var årsak til 14% av meldte tilfeller IPD i aldersgruppen 65 år i Norge i 2020 og 2021. Det skyldes først og fremst sykdom forårsaket av serotype 9N, som utgjorde mer enn 10% av tilfellene i denne perioden. Anbefaling om bruk av PPV23 videreføres som følge av bredere serotypebeskyttelse.  

  • Personer 65 år uten andre risikofaktorer bør tilbys PPV23. Det er så langt ikke grunnlag for å gi PKV i tillegg til denne gruppen (tabell 4).  
  • Alle personer 2 år i risikogruppene som vurderes å ha behov for pneumokokkvaksine bør tilbys PPV23, fordi den gir bredest serotypedekning. PPV23 i kombinasjon med PKV kan være aktuelt for noen grupper (tabell 4).  
  • For alle risikogrupper anbefales revaksinasjon med PPV23 hvert 6. år for å opprettholde beskyttelse (egne anbefalinger for personer med anatomisk eller funksjonell miltmangel). Revaksinasjon etter kortere tid (< 2-3 år) fører ofte til dårligere immunrespons enn ved første gangs vaksinasjon og økt risiko for bivirkninger. 

Anbefalt bruk av PKV i kombinasjon med PPV23: 

Bruk av PKV og PPV23 i kombinasjon kan være aktuelt for å gi optimal serotypedekning og en mulig immunologisk tilleggseffekt til personer med høy risiko for invasiv pneumokokksykdom jfr. tabell 3. Både PKV15 og PKV20 kan gis i kombinasjon med PPV23 til personer 18 år. PKV13 og PKV15 kan tilbys i aldersgruppen < 18 år, men kun PKV13 er en del av barnevaksinasjonsprogrammet og PKV15 tilbys kun pasienter med høy risiko for invasiv sykdom, som personer uten miltfunksjon og stamcelletransplanterte.   

Intervall  

  • PKV bør gis først for å gi optimal immunrespons. Det bør gå minst 8 uker fra vaksinasjon med PKV til vaksinasjon med PPV23.  
  • For personer som tidligere er vaksinert med PPV23 og hvor det vurderes å være behov for PKV, bør intervallet mellom PPV og PKV være 1 år eller mer (25-28) 

Valg av vaksinetype 

Pneumokokkvaksine betales av den enkelte (unntak for blåresept §4, se Bestilling og utlevering av pneumokokkvaksine). Pasienten i samarbeid med sin lege står fritt til å velge vaksinetype.  

  • Personer med økt risiko for invasiv pneumokokksykdom kan få PKV i tillegg til PPV23. Behov for PKV og valg av vaksinetype vurderes av lege ut fra antall risikotilstander og grad av risiko.  
  • For personer som er tidligere vaksinert med PKV13 er det ikke nødvendig med PKV15 eller PKV20. 

Ettersom PKV20 og PPV23 dekker mange av de samme serotypene, vil denne kombinasjonen gi mindre tilleggseffekt. PKV20 i kombinasjon med PPV23 kan likevel være aktuelt for særskilte grupper med særlig høy risiko: 

  • Personer med anatomisk eller funksjonell miltmangel og som tidligere ikke er vaksinert med PKV, bør få både PKV20 og PPV23 (PKV15 for de yngre enn 18 år). Det kan vurderes revaksinering med PPV23 for denne gruppen etter 3-5 år på grunnlag av antistoffnivå i serum.  Analyse av pneumokokkantistoffnivå i serum gjøres ved Folkehelseinstituttet. Opplysninger om problemstilling og vaksinasjonshistorikk bør følge serumprøven. Les mer i kapitell om pneumokokker i Veileder for mikrobiologisk laboratorieanalyser
  • Stamcelletransplanterte bør få en individuell vaksineordinasjon fra behandlende lege som inkluderer minst tre PKV20 og i tillegg PPV23 (PKV15 for de yngre enn 18 år) for bedre beskyttelse. Les mer i kapittel om immunsvikt i Vaksinasjonsveilederen
Klikk på bildet for å gjøre det større.
Klikk på bildet for å gjøre det større.

Bestilling og utlevering av pneumokokkvaksine 

Pneumokokkonjugatvaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet som finansieres over statsbudsjettet. Vaksinen utleveres fra Folkehelseinstituttet. 

For personer uten miltfunksjon, hivpositive og personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon utleveres pneumokokkvaksiner (PKV15 og PKV20) på blå resept § 4. Vaksine på blå resept rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet. Resepten må påføres tydelig indikasjon. 

Preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert i Vaksinepreparater og priser. 

Referanser

  1. Vestrheim DF, Hoiby EA, Aaberge IS, Caugant DA. Phenotypic and genotypic characterization of Streptococcus pneumoniae strains colonizing children attending day-care centers in Norway. J Clin Microbiol 2008;46(8):2508-18.  
  2. Lovlie A, Vestrheim DF, Aaberge IS, Steens A. Changes in pneumococcal carriage prevalence and factors associated with carriage in Norwegian children, four years after introduction of PCV13. BMC Infect Dis 2020;20(1):29.
  3. Steens A, Caugant DA, Aaberge IS, Vestrheim DF. Decreased Carriage and Genetic Shifts in the Streptococcus pneumoniae Population After Changing the Seven-valent to the Thirteen-valent Pneumococcal Vaccine in Norway. Pediatr Infect Dis J 2015;34(8):875-83.
  4. Winje BA, Vestrheim DF, White RA, Steens A. The Risk of Invasive Pneumococcal Disease Differs between Risk Groups in Norway Following Widespread Use of the 13-Valent Pneumococcal Vaccine in Children. Microorganisms 2021;9(8).
  5. Steens A, Winje BA, White RA, Odsbu I, Brantsaeter AB, Vestrheim DF. Indirect Effects of Pneumococcal Childhood Vaccination in Individuals Treated With Immunosuppressive Drugs in Ambulatory Care: A Case-cohort Study. Clin Infect Dis 2019;68(8):1367-73.
  6. Folkehelseinstituttet, red. Furuseth E, Rønning K, Steens A, Aaberge I, Vestrheim DF, Bergsaker MR, et al. Rapport 2015:7 Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge. 2015. 7:2015. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2015/anbefalinger-for-bruk-av-pneumokokk/
  7. Aavitsland P, Froholm LO, Hoiby EA, Lystad A. [High incidence and mortality of systemic pneumococcal disease among persons without spleen]. Tidsskr Nor Laegeforen 1994;114(23):2711-4.
  8. (EMA). EMa, red. European Medicines agency (EMA). European public assessment report (EPAR) for Prevenar 13. Summary of product characteristics. London: 2015. Tilgjengelig fra: http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/EPAR_-_Summary_for_the_public/human/001104/WC500057248.pdf
  9. (EMA) EMA, red. European Medicines Agency (EMA). Apexxnar: EPAR - Medicine overview. London: 2022. Tilgjengelig fra: https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/apexxnar
  10. (EMA) EMA, red. European Medicines Agency (EMA). Vaxneuvance: EPAR - Medicine overview. London: 2022. Tilgjengelig fra: https://www.ema.europa.eu/en/medicines/human/EPAR/vaxneuvance
  11. Black S, Shinefield H, Fireman B, Lewis E, Ray P, Hansen JR, et al. Efficacy, safety and immunogenicity of heptavalent pneumococcal conjugate vaccine in children. Northern California Kaiser Permanente Vaccine Study Center Group. Pediatr Infect Dis J 2000;19(3):187-95.
  12. Andrews N, Kent A, Amin-Chowdhury Z, Sheppard C, Fry N, Ramsay M, et al. Effectiveness of the seven-valent and thirteen-valent pneumococcal conjugate vaccines in England: The indirect cohort design, 2006-2018. Vaccine 2019;37(32):4491-8.
  13. Savulescu C, Krizova P, Valentiner-Branth P, Ladhani S, Rinta-Kokko H, Levy C, et al. Effectiveness of 10 and 13-valent pneumococcal conjugate vaccines against invasive pneumococcal disease in European children: SpIDnet observational multicentre study. Vaccine 2022.
  14. Marra LP, Sartori AL, Martinez-Silveira MS, Toscano CM, Andrade AL. Effectiveness of Pneumococcal Vaccines on Otitis Media in Children: A Systematic Review. Value Health 2022;25(6):1042-56.
  15. Norwegian Institute of Public Health, red. Winje BA, Berild JD, Vestrheim DF, Denison E, Lepp T, Roth A, et al. Efficacy and effectiveness of pneumococcal vaccination in elderly - a second update of the literature. Oslo: Norwegian Institute of Public Health; 2022. ISBN Electronic 978-82-8406-303-4. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2022/efficacy-and-effectiveness-of-pneumococcal-vaccination-in-adults---a-second/
  16. Bonten MJ, Huijts SM, Bolkenbaas M, Webber C, Patterson S, Gault S, et al. Polysaccharide conjugate vaccine against pneumococcal pneumonia in adults. N Engl J Med 2015;372(12):1114-25.
  17. WHO position paper. Pneumococcal conjugate vaccines in infants and children under 5 years of age: WHO position paper. Wkly Epidemiol Rec, 2019;(Feb22; 8(94):85-104).
  18. Kemmeren JM, Vermeer-de Bondt PE, van der Maas NA. Discolored leg syndrome after vaccination--descriptive epidemiology. Eur J Pediatr 2009;168(1):43-50.
  19. World HEalth Organization, red. Kãyhty H, Nurkka A, Soininen A. The Immunological Basis for Immunization Series. Modul 12: pneumococcal vaccines. Geneva: 2009. Immunization, Vaccines and Biologicals. Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/44135/1/9789241598217_eng.pdf
  20. Remschmidt C, Harder T, Wichmann O, Bogdan C, Falkenhorst G. Effectiveness, immunogenicity and safety of 23-valent pneumococcal polysaccharide vaccine revaccinations in the elderly: a systematic review. BMC Infect Dis 2016;16(1):711.
  21. Djennad A, Ramsay ME, Pebody R, Fry NK, Sheppard C, Ladhani SN, et al. Effectiveness of 23-Valent Polysaccharide Pneumococcal Vaccine and Changes in Invasive Pneumococcal Disease Incidence from 2000 to 2017 in Those Aged 65 and Over in England and Wales. EClinicalMedicine 2018;6:42-50.
  22. Cripps AW, Folaranmi T, Johnson KD, Musey L, Niederman MS, Buchwald UK. Immunogenicity following revaccination or sequential vaccination with 23-valent pneumococcal polysaccharide vaccine (PPSV23) in older adults and those at increased risk of pneumococcal disease: a review of the literature. Expert Rev Vaccines 2021;20(3):257-67.
  23. O'Brien KL, Hochman M, Goldblatt D. Combined schedules of pneumococcal conjugate and polysaccharide vaccines: is hyporesponsiveness an issue? Lancet Infect Dis 2007;7(9):597-606.
  24. Hammitt LL, Bulkow LR, Singleton RJ, Nuorti JP, Hummel KB, Miernyk KM, et al. Repeat revaccination with 23-valent pneumococcal polysaccharide vaccine among adults aged 55-74 years living in Alaska: no evidence of hyporesponsiveness. Vaccine 2011;29(12):2287-95.
  25. CDC. Intervals Between PCV13 and PPSV23 Vaccines: Recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP). 2015. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 34. 64.
  26. Furer V, Rondaan C, Heijstek MW, Agmon-Levin N, van Assen S, Bijl M, et al. 2019 update of EULAR recommendations for vaccination in adult patients with autoimmune inflammatory rheumatic diseases. Ann Rheum Dis 2020;79(1):39-52.
  27. Rondaan C, Furer V, Heijstek MW, Agmon-Levin N, Bijl M, Breedveld FC, et al. Efficacy, immunogenicity and safety of vaccination in adult patients with autoimmune inflammatory rheumatic diseases: a systematic literature review for the 2019 update of EULAR recommendations. RMD Open 2019;5(2):e001035.
  28. Esposito S, Bonanni P, Maggi S, Tan L, Ansaldi F, Lopalco PL, et al. Recommended immunization schedules for adults: Clinical practice guidelines by the Escmid Vaccine Study Group (EVASG), European Geriatric Medicine Society (EUGMS) and the World Association for Infectious Diseases and Immunological Disorders (WAidid). Hum Vaccin Immunother 2016;12(7):1777-94.

Historikk

01.03.2023: f.o.m. 1.3.2023 kan apotek utlevere vaksiner på blå resept (endring i blåreseptforskriften)

13.01.2023: Oppdatering i tabell 4, skifte ut PKV13 med PKV15.

28.10.2022: 25.10.2022 sidestilte Helse- og omsorgsdepartementet PVK13, PKV15 og PVK20 i blåreseptforskriften § 4.

27.09.2022: Gjennomgang av hele artikkelen med flere endringer

12.04.2021: I tabell 2 om risikogrupper for invasiv pneumokokksykdom lagt til i kulepunktet om yrkesutøvelse med økt risiko: "og andre som regelmessig utsettes for sveiserøyk" etter laboratoriepersonell og sveisere.

  • 17.11.2020: Presisert at det ikke anbefales at tredje dose gis tidligere enn 11 måneders alder og at det anbefales å gå over til firedoseprogrameller dersom tredje dose er gitt før denne alderen. 
  • 07.12.17: Gjort rettelser i flytskjema om vaksineanbefalinger for risikogrupper i samsvar med endringer november 2015. Ellers noen mindre justeringer, samt oppdatering av referanselisten.