Kusma (parotitis epidemica) er en smittsom sykdom som skyldes parotittvirus. Det er vanligvis en mild barnesykdom som kjennetegnes av hevelse i ørespyttkjertelen (glandula parotis) og andre spyttkjertler. Også andre organer kan rammes og alvorlige, men sjeldne symptomer som blant annet orkitt, meningitt og encefalitt og døvhet forekommer [1-2]. Før vaksinasjon ble innført var kusma en sykdom som rammet barn og militære rekrutter. Gjennomgått sykdom gir livslang immunitet i de fleste tilfeller [3].

• Les mer i kapittel om kusma i Smittevernveilederen for helsepersonell (FHI).

Kusmavaksine

Kusmavaksine er framstilt av levende svekket parotittvirus dyrket i kyl­ling­fosterceller (fibroblaster) i kultur.  Vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1983 i form av kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) med to doser (alder 15 måneder og 13 år). Den eneste kusmavaksinetypen som har vært brukt i Norge er Jeryl Lynn-stammen. Kusmavaksine som enkeltkomponentvaksine er ikke tilgjengelig.

MMR-vaksine har ATC-kode J07BD52 og SYSVAK-kode MMR52.

Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på www.legemiddelsok.no

Indikasjoner for MMR-vaksine

• Barn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet (15 md. og 6.trinn).­
• Uvaksinerte spedbarn fra 9-månedersalder ved økt smitterisiko* 
• Alle som ikke er vaksinert før og ikke har gjennomgått sykdommene*. Antistoffundersøkelse før vaksinasjon er ikke nødvendig.

* Se kapittel om meslingvaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).

Kontraindikasjoner mot MMR-vaksine

• Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot neomycin, se kapittel om vaksinasjon av personer med allergi i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .
• Medfødt eller ervervet immunsvikt inkludert bruk av immunmodulerende legemidler. Hivpositive barn bør imidlertid vaksineres etter det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet, og personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon og er friske og uten GVH etter to år kan vaksineres etter behandlingsansvarlig leges vurdering, se kapittel om vaksinasjon ved immunsvikt i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).  
• Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
• Ubehandlet aktiv tuberkulose. Latent tuberkulose er ikke kontraindikasjon og det er ikke nødvendig å avvente svar på rutinemessig tuberkuloseundersøkelse for noen som ellers er frisk nok til å bli vaksinert.

Tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter de siste tre månedene kan hemme vaksineresponsen (gjelder ikke monoklonale antistoffer som Synagis).

Allergi mot egg utgjør vanligvis ikke kontraindikasjon mot bruk av vaksiner som er dyrket på kyllingfosterceller i kultur. Se kapittel om vaksinasjon av personer med allergi i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .

Graviditet

MMR- og kusmavaksine er kontraindisert til gravide og den siste måneden før planlagt graviditet. Kusmavaksinasjon i svangerskapets første trimester gir risiko for spontan abort. Det er aldri rapportert fosterskade etter noen av vaksinekomponentene, ikke engang i systematiske registreringer av rubellavaksinasjon i tidlig graviditet [2;4]. Utilsiktet MMR-vaksinasjon tidlig i svangerskapet er derfor ikke indikasjon for provosert abort. Se kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).   

Bivirkninger

I Norge meldes det årlig 40-70 hendelser som mistenkes for å være MMR-bivirkninger. Av disse klassifiseres mindre enn 20 % som alvorlige. De alvorlige hendelsene har stort sett vært generell urticaria, feberkramper som har ført til sykehusinnleggelse (sykehusinnleggelse er per definisjon alvorlig) og ett til to tilfeller av trombocytopeni i året.

Bivirkninger til kusmavaksinekomponenten

• Lette tilfeller av kusmalignende sykdom med hevelse av ørespyttkjer­telen og evt. feber kan forekomme i 2. - 3. uke etter vaksinasjon. Selv om bildet kan være svært likt kusma, er det imidlertid ingen risiko for smitte til andre. Vaksineutløst sykdom er uvanlig ved revaksinasjon. En slik hendelse er lite alvorlig.

Andre bivirkninger til MMR-vaksine

• Kortvarige smerter, hevelse og rødhet på stikkstedet
• Symptomer på de sykdommene det vaksineres mot forekommer etter en inkubasjonstid på minst 5 dager hos færre enn 1 av 20 vaksinerte. De vanligste symptomene er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikke smittsom.
• Feberkramper kan forekomme hos småbarn med febersykdom som skyldes en av vaksinekomponentene. MMR-vaksine er ikke årsak til kramper via noen annen mekanisme enn feberutløste kramper. Ukompliserte feberkramper medfører ikke økt risiko for nevrologisk skade eller krampesykdom senere i livet. Feberutløste kramper vurderes på samme måte uavhengig av om feberen skyldes vaksinasjon eller noe annet. Ukompliserte feberkramper etter vaksinasjon i småbarnsalder er ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av vaksinen.
• Trombocytopeni eller idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) gir seg til kjenne som petekkiale hudblødninger og er oftest utløst av virusinfeksjoner. ITP er en vanlig komplikasjon til røde hunder (1:3000), og er også rapportert etter meslinger. Det er sannsynlig at MMR-vaksine kan forårsake trombocytopeni og det er rapportert om ITP med debut 10-28 dager etter MMR-vaksinasjon. Forekomsten er i størrelsesorden 1 tilfelle per 30 000 vaksinedoser [4]. Dette er så sjelden at årsakssammenheng i det enkelte tilfelle må vurderes som mulig men ikke sikker. Risikoen er bare knyttet til første vaksinedose i småbarnsalder [5]. Det er ikke funnet økt risiko for gjentatt episode etter  MMR-vaksinasjon av barn som tidligere har hatt ITP [6].
• Leddaffeksjon er en kjent komplikasjon til rubellasykdom hos kvinner. Også etter vaksinasjon av jenter etter puberteten forekommer i sjeldne tilfeller leddsymptomer. De pleier å gå helt tilbake etter noen dager til uker uten å medføre sekvele.
• Ustø gange (”gait disturbance”), oftest kortvarig, hos småbarn 3-25 dager etter MMR-vaksinasjon. Det forekommer sjelden (mellom 1:10 000 og 1:100 000), og overstiger sannsynligvis ikke bakgrunnsforekomsten i aldersgruppen [7].

En hypotese om at MMR-vaksine kan være årsak til autisme ble framsatt i 1998 og er senere tilbakevist, se avsnitt  Hypotesen om MMR-vaksine, inflammatorisk tarmsykdom og autisme i kapittel om barnevaksinasjonsprogrammet i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).

Anbefalt vaksinasjonsregime

• Basisvaksinasjon består av én dose. Det er samme dosestørrelse for alle aldersgrupper. Vaksinen injiseres subkutant eller intramuskulært, se pakningsvedlegg .
• I barnevaksinasjonspro­grammet gis det til sammen to doser MMR-vaksine ved alder 15 måneder og 11-12 år (6. klassetrinn).
• Ved økt smitterisiko kan vaksinen gis så tidlig som fra 9-månedersalder. Det er lavere andel av barna som responderer på vaksinen i så ung alder, derfor anbefales en tilleggsdose ved 15-måne­dersalder til barn som har fått MMR-vaksine før fylte ett år. Første dose satt ved alder 12 måneder er tellende i norsk program.
• For barn som har fått andre dose MMR-vaksine før fylte tre år, er det aktuelt å tilby ytterligere én dose ved vanlig alder for andre dose i norsk program. Noen land har program med to doser MMR-vaksine før alder 2-3 år, men det finnes foreløpig ikke dokumentasjon for langtidsbeskyttelsen når andre dose gis så tidlig.

Det er ikke skadelig å gi MMR-vaksine til personer som tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene eller har gjennomgått en eller flere av sykdommene. De som ikke er vaksinert til rett tid eller ikke har fått alle vaksinekomponentene, kan vaksineres når som helst senere i livet. Det er anslått at tre måneders intervall mellom to doser er nødvendig for å oppnå full effekt av begge dosene. Hvis de to vaksinedosene skilles med noen år oppnås i tillegg en viss boostereffekt [8]. Det erstatter den naturlige boostringen som skjedde den gang viruset sirkulerte i befolkningen.

Ved utbrudd av kusma kan det være aktuelt å tilby en tredje dose MMR-vaksine til nærkontakter av de syke. Effekten av slike tiltak er ikke godt dokumentert [9, 10].

Tilførte antistoffholdige blodprodukter (immun­globulin, blodtransfusjon osv.) kan nøytralisere vaksinen. Hvis MMR-vaksine er gitt mindre enn tre uker før, eller mindre enn tre måneder etter tilførsel av antistoffholdige blodprodukter (immun­globulin, blodtransfusjon osv.) kan det hindre respons på vaksinen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vaksinere om igjen eller måle antistoffnivå for å få vite om vaksinen har hatt effekt.

Varighet av beskyttelsen

Vaksinen gir over 90 % beskyttelse etter en dose. For langvarig beskyttelse trengs to doser, men også etter to vaksinedoser reduseres antistoffnivået med tiden [8;11]. Det kan få økende betydning når naturlig boostring ikke lenger skjer.  Vaksinen gir ikke full beskyttelse livet ut for alle undertyper av kusmaviruset og det er holdepunkter for at varigheten av beskyttelse generelt er kortere for kusma enn for meslinger og rubella.

Bestilling og utlevering av MMR-vaksine

MMR-vaksine for alle aldersgrupper finansieres over statsbudsjettet og utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet. Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon dekkes vaksinen av Folketrygden [12]. Se kapittel om bestilling av vaksiner, immunglobuliner og sera i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .

Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI) .

Relaterte artikler

• Hvorfor er det viktig å vaksinere?
• Før og etter vaksinasjon