Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

Kusmavaksine - veileder for helsepersonell

Kusmavaksine i form av MMR-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

Hopp til innhold


Sykdommen

Kusma (parotitis epidemica) er en smittsom sykdom som skyldes parotittvirus. Det er vanligvis en mild barnesykdom, og den forløper subklinisk eller uten spesifikke symptomer i 30 % av tilfellene [1]. Etter en inkubasjonstid på 2-3 uker kan sykdommen begynne med sykdomsfølelse og feber, så kommer den typiske hevelsen av ørespyttkjertelen (glandula parotis) og andre spyttkjertler. Også andre organer kan rammes, som sentralnervesystem, bukspyttkjertel, lever, milt og testikler. Serøs meningitt opptrer ofte som en del av syk­domsbil­det og er symptomgivende hos opptil 15 %, mens kusmaencefalitt forekommer i 0,02-0,3 % av tilfellene [1]. Permanent døvhet er en sjelden komplikasjon som kan oppstå i det akutte stadiet av kusma [2]. Ved kusma hos gutter etter puberteten og unge menn oppstår orchitt i 20 % av tilfellene. I 20 % av orchittilfellene er begge testiklene rammet og det kan føre til nedsatt fertilitet, men sjelden varig sterilitet [1]. Misdannelser etter kusmainfeksjon i svangerskap er aldri rapportert, men kusma i løpet av de første 12 svangerskapsuker medfører høy risiko for spontanabort [1;2]. 

Gjen­nom­gått sykdom gir livslang immunitet i de fleste tilfeller [3]. Etter at vaksina­sjon mot kusma, meslinger og røde hunder (MMR-vaksine) ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1983 har antall kusmatilfeller gått sterkt ned. Kusmameningitt, som tidligere var en av de hyppigste årsakene til serøs meningitt, forekommer praktisk talt ikke lenger.

Parotitt kan ha andre årsaker, derfor må klinisk kusmadiagnose enten være laboratoriebekreftet eller være epidemiologisk knyttet til et laboratorieverifisert tilfelle.

Les mer om Kusma - veileder for helsepersonell.

Kusmavaksine

Kusmavaksine er framstilt av levende svekket parotittvirus dyrket i kyl­ling­fosterceller (fibroblaster) i kultur.  Vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1983 i form av kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) med to doser (alder 15 måneder og 13 år). Den eneste kusmavaksinetypen som har vært brukt i Norge er Jeryl Lynn-stammen. Kusmavaksine som enkeltkomponentvaksine er ikke tilgjengelig.

MMR-vaksine har ATC-kode J07BD52 og SYSVAK-kode MMR52.

Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på www.legemiddelsok.no

Indikasjoner for MMR-vaksine

  • Barn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet­
  • Uvaksinerte spedbarn fra 9-månedersalder ved økt smitterisiko* 
  • Alle som ikke er vaksinert før og ikke har gjennomgått sykdommene. Antistoffundersøkelse før vaksinasjon er ikke nødvendig.

* Se kapittel om meslingvaksine

Kontraindikasjoner mot MMR-vaksine

  • Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot neomycin, se 1.04 Uønskede hendelser etter vaksinasjon
  • Medfødt eller ervervet immunsvikt inkludert bruk av immunmodulerende legemidler. Hivpositive barn bør imidlertid vaksineres etter det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet, og personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon og er friske og uten GVH etter to år kan vaksineres etter behandlingsansvarlig leges vurdering, se 1.9.6 Vaksinasjon og medfødt eller ervervet immunsvikt.
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
  • Ubehandlet aktiv tuberkulose. Latent tuberkulose er ikke kontraindikasjon og det er ikke nødvendig å avvente svar på rutinemessig tuberkuloseundersøkelse for noen som ellers er frisk nok til å bli vaksinert.

Tilførsel av normalt immunglobulin eller andre blodprodukter de siste tre månedene kan hemme vaksineresponsen (gjelder ikke monoklonale antistoffer som Synagis).

Allergi mot egg utgjør vanligvis ikke kontraindikasjon mot bruk av vaksiner som er dyrket på kyllingfosterceller i kultur. Se også 1.09 Vaksinasjon og sykdom.

Graviditet

MMR- og kusmavaksine er kontraindisert til gravide og den siste måneden før planlagt graviditet. Kusmavaksinasjon i svangerskapets første trimester gir risiko for spontan abort. Det er aldri rapportert fosterskade etter noen av vaksinekomponentene, ikke engang i systematiske registreringer av rubellavaksinasjon i tidlig graviditet [2;4]. Utilsiktet MMR-vaksinasjon tidlig i svangerskapet er derfor ikke indikasjon for provosert abort. Se også 1.08 Vaksinasjon i ulike livsfaser.

Bivirkninger

I Norge meldes det årlig 40-70 hendelser som mistenkes for å være MMR-bivirkninger. Av disse klassifiseres mindre enn 20 % som alvorlige. De alvorlige hendelsene har stort sett vært generell urticaria, feberkramper som har ført til sykehusinnleggelse (sykehusinnleggelse er per definisjon alvorlig) og ett til to tilfeller av trombocytopeni i året.

Bivirkninger til kusmavaksinekomponenten

  • Lette tilfeller av kusmalignende sykdom med hevelse av ørespyttkjer­telen og evt. feber kan forekomme i 2. - 3. uke etter vaksinasjon. Selv om bildet kan være svært likt kusma, er det imidlertid ingen risiko for smitte til andre. Vaksineutløst sykdom er uvanlig ved revaksinasjon. En slik hendelse er lite alvorlig.

Andre bivirkninger til MMR-vaksine

  • Kortvarige smerter, hevelse og rødhet på stikkstedet
  • Symptomer på de sykdommene det vaksineres mot forekommer etter en inkubasjonstid på minst 5 dager hos færre enn 1 av 20 vaksinerte. De vanligste symptomene er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikke smittsom.
  • Feberkramper kan forekomme hos småbarn med febersykdom som skyldes en av vaksinekomponentene. MMR-vaksine er ikke årsak til kramper via noen annen mekanisme enn feberutløste kramper. Ukompliserte feberkramper medfører ikke økt risiko for nevrologisk skade eller krampesykdom senere i livet. Feberutløste kramper vurderes på samme måte uavhengig av om feberen skyldes vaksinasjon eller noe annet. Ukompliserte feberkramper etter vaksinasjon i småbarnsalder er ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av vaksinen.
  • Trombocytopeni eller idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) gir seg til kjenne som petekkiale hudblødninger og er oftest utløst av virusinfeksjoner. ITP er en vanlig komplikasjon til røde hunder (1:3000), og er også rapportert etter meslinger. Det er sannsynlig at MMR-vaksine kan forårsake trombocytopeni og det er rapportert om ITP med debut 10-28 dager etter MMR-vaksinasjon. Forekomsten er i størrelsesorden 1 tilfelle per 30 000 vaksinedoser [4]. Dette er så sjelden at årsakssammenheng i det enkelte tilfelle må vurderes som mulig men ikke sikker. Risikoen er bare knyttet til første vaksinedose i småbarnsalder [5]. Det er ikke funnet økt risiko for gjentatt episode etter  MMR-vaksinasjon av barn som tidligere har hatt ITP [6].
  • Leddaffeksjon er en kjent komplikasjon til rubellasykdom hos kvinner. Også etter vaksinasjon av jenter etter puberteten forekommer i sjeldne tilfeller leddsymptomer. De pleier å gå helt tilbake etter noen dager til uker uten å medføre sekvele.
  • Ustø gange (”gait disturbance”), oftest kortvarig, hos småbarn 3-25 dager etter MMR-vaksinasjon. Det forekommer sjelden (mellom 1:10 000 og 1:100 000), og overstiger sannsynligvis ikke bakgrunnsforekomsten i aldersgruppen [7].

En hypotese om at MMR-vaksine kan være årsak til autisme ble framsatt i 1998 og er senere tilbakevist, se 1.11 Holdninger til vaksinasjon.

Anbefalt vaksinasjonsregime

  • Barnevaksinasjon består av én dose.
  • I barnevaksinasjonspro­grammet gis MMR-vaksine ved alder 15 måneder og 11-12 år (6. klasse). Det er samme dosestørrelse for alle aldre. Vaksinen injiseres subkutant eller intramuskulært, se pakningsvedlegg.
  • Ved økt smitterisiko kan vaksinen gis så tidlig som fra 9-månedersalder. Det er lavere andel av barna som responderer på vaksinen i så ung alder, derfor anbefales en tilleggsdose ved 15-måne­dersalder til barn som har fått MMR-vaksine før fylte ett år. Første dose satt ved alder 12 måneder er tellende i norsk program.
  • For barn som har fått andre dose MMR-vaksine før fylte tre år, er det aktuelt å tilby ytterligere én dose ved vanlig alder for andre dose i norsk program. Noen land har program med to doser MMR-vaksine før alder 2-3 år, men det finnes foreløpig ikke dokumentasjon for langtidsbeskyttelsen når andre dose gis så tidlig.

Det er ikke skadelig å gi MMR-vaksine til personer som tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene eller har gjennomgått en eller flere av sykdommene. De som ikke er vaksinert til rett tid eller ikke har fått alle vaksinekomponentene, kan vaksineres når som helst senere i livet. Det er anslått at tre måneders intervall mellom to doser er nødvendig for å oppnå full effekt av begge dosene. Hvis de to vaksinedosene skilles med noen år oppnås i tillegg en viss boostereffekt [8]. Det erstatter den naturlige boostringen som skjedde den gang viruset sirkulerte i befolkningen.

Ved utbrudd av kusma kan det være aktuelt å tilby en tredje dose MMR-vaksine til nærkontakter av de syke. Effekten av slike tiltak er ikke godt dokumentert [9, 10].

Tilførte antistoffholdige blodprodukter (immun­globulin, blodtransfusjon o.s.v.) kan nøytralisere vaksinen. Hvis MMR-vaksine er gitt mindre enn tre uker før, eller mindre enn tre måneder etter tilførsel av antistoffholdige blodprodukter (immun­globulin, blodtransfusjon o.s.v.) kan det hindre respons på vaksinen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vaksinere om igjen eller måle antistoffnivå for å få vite om vaksinen har hatt effekt.

Varighet av beskyttelsen

Vaksinen gir over 95 % beskyttelse etter en dose. For å sikre langvarig beskyttelse trengs to doser. Også etter to vaksinedoser reduseres antistoffnivået med tiden [8;11]. Det kan få økende betydning når naturlig boostring ikke lenger skjer.

Bestilling og utlevering av MMR-vaksine

MMR-vaksine for alle aldersgrupper finansieres over statsbudsjettet og utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet. Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon dekkes vaksinen av Folketrygden [12]. Se også 1.09 Vaksinasjon og sykdom.

Opplysninger om tilgjengelige preparater blir kontinuerlig oppdatert i Vaksinepreparater og priser

Referanser

  1. WHO position paper. Mumps virus vaccines. Wkly Epidemiol Rec 2007 Feb 16;82(7):51-60.
  2. Plotkin SA, Orenstein W, Offit P. Vaccines. Sixth edition ed. Elsevier Saunders, 2013.
  3. McLean H, Hickman CJ, Seward J. The immunological basis for immunization. Mumps. www who int 2010 [cited 2013 Apr 16];(Module 16)
  4. WHO position paper. Rubella vaccines. Wkly Epidemiol Rec 2011 Jul 15;86(29):301-16.
  5. O'Leary ST, Glanz JM, McClure DL, et al. The Risk of Immune Thrombocytopenic Purpura After Vaccination in Children and Adolescents. Pediatrics 2012 Feb 1;129(2):248-55.
  6. Mantadakis E, Farmaki E, Buchanan GR. Thrombocytopenic Purpura after Measles-Mumps-Rubella Vaccination: A Systematic Review of the Literature and Guidance for Management. The Journal of Pediatrics 2010 Apr;156(4):623-8.
  7. Miller E, Andrews N, Grant A, Stowe J, Taylor B. No evidence of an association between MMR vaccine and gait disturbance. Arch Dis Child 2005 Mar;90(3):292-6.
  8. Davidkin I, Valle M, Julkunen I. Persistence of anti-mumps virus antibodies after a two-dose MMR vaccination. A nine-year follow-up. Vaccine 1995 Nov;13(16):1617-22.
  9. Fiebelkorn AP, Lawler J, Curns AT, et al. Mumps postexposure prophylaxis with a third dose of measles-mumps-rubella vaccine, Orange County, New York, USA. Emerg Infect Dis 2013; 19: 1411-7.
  10. Nelson GE, Aguon A, Valencia E, et al. Epidemiology of a mumps outbreak in a highly vaccinated island population and use of a third dose of measles-mumps-rubella vaccine for outbreak control--Guam 2009 to 2010. Pediatr Infect Dis J 2013; 32: 374-80.
  11. Kontio M, Jokinen S, Paunio M, et al. Waning Antibody Levels and Avidity: Implications for MMR Vaccine-Induced Protection. Journal of Infectious Diseases 2012; 206: 1542-8.
  12. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften), FOR 2007-06-28 nr 814. 2007.

Relaterte saker