Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

Vaksinasjon ved immunsvikt

Om vaksinasjon av personer med ulike former for immunsvikt, om vaksiner som kan være spesielt nyttige for denne gruppen og om hvilke vaksiner som ikke skal gis. Graden av immunsvikt er avgjørende for hvordan personen responderer på vaksiner. Levende vaksiner er som hovedregel kontraindisert ved immunsvikt.

Hopp til innhold

Generelt om vaksinering av personer med immunsvikt

HUSK:
- Levende bakterie- eller virusvaksiner kan gi alvorlig infeksjon hos pasienter med nedsatt immunforsvar og er derfor som hovedregel kontraindisert.
- Inaktiverte (ikke-levende) vaksiner innebærer ikke noen økt risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar, men effekten av vaksinene kan bli mindre enn hos immunfriske.

Om immunsvikt og effekt av vaksiner

Graden av immunsvikt er avgjørende for hvordan personen responderer på vaksiner, men responsen varierer også avhengig av årsaken til nedsatt immunforsvar [1]. Responsen mot difteri-, tetanus- og inaktivert poliovaksine er ofte god. Responsen på influensavaksine, Hib-vaksine, hepatitt B vaksine og pneumokokkvaksine er langt mer usikker og ofte dårlig. I noen tilfeller kan konjugert pneumokokkvaksine være aktuelt i tillegg til polysakkaridvaksine [2], se kapittel om pneumokokkvaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).

Om vurdering av risiko og nytte ved vaksinering av personer med immunsvikt

Det må vurderes både om den immunsupprimerte personen har ekstra stort behov for den beskyttelsen en vaksine kan gi, om vaksinen kan skade personen og om vaksinen vil ha effekt hos den spesielle personen. Inaktiverte (ikke-levende) vaksiner innebærer ikke noen økt risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar. Det kan imidlertid være behov for flere doser og/eller høyere dosering. Levende bakterie- eller virusvaksiner kan i uheldige tilfeller gi alvorlig infeksjon hos pasienter med nedsatt immunforsvar og er derfor som hovedregel kontraindisert. I praksis vil sykdommene være farligere enn vaksinen, og dette må veies mot risikoen ved vaksinasjon hvis smitterisikoen er stor.

  •  MMR-vaksine: Siden risikoen for å smittes med meslinger, kusma og røde hunder er liten i Norge, skal pasienter med nedsatt immunforsvar som hovedregel ikke ha MMR-vaksine. Vaksinasjon av personer i nærmiljøet (søsken) er imidlertid ekstra viktig. Det er aldri registrert smitte med vaksinevirus fra mesling-, kusma- eller rubellavaksinerte til husstandsmedlemmer. Vaksinasjonsbehovet bør revurderes før opphold i land der meslinger er vanligere (deler av Europa, Asia og Afrika).
  • Gulfebervaksine må vurderes hvis pasienten skal reise til et sted der risikoen for smitte er betydelig. Hvis det bare er behov for et sertifikat om gulfebervaksinasjon for å kunne krysse landegrenser uten at reell smitterisiko foreligger, kan personen heller får en erklæring om at det foreligger medisinsk kontraindikasjon mot gulfebervaksine, se kapittel om gulfebervaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).
  • BCG-vaksine anbefales ikke til personer med alvorlig nedsatt immunforsvar. Barn av hivpositive mødre skal heller ikke ha BCG-vaksine før det er klart at barnet ikke er smittet. Immunsuppresiver brukt av mor under svangerskap eller amming kan føre til langvarig immunsvikt hos barnet.
  • Rotavirusvaksine anbefales ikke til personer med alvorlig nedsatt immunforsvar. Immunsuppresiver brukt av mor under svangerskap eller amming kan føre til langvarig immunsvikt hos barnet.
  • Vaksine mot vannkopper ble primært utprøvd på pasienter (mest barn) under behandling for forskjellige maligne lidelser. Vaksinen kan gis til pasienter som har vært i remisjon i et halvt år og har mulighet for å ta korte opphold i behandlingen med immunsupprimerende legemidler, se kapittel om varicella- og herpes zostervaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).
  • Influensavaksine bør hvert år tilbys pasienter med immunsvikttilstander, inkludert legemiddelindusert immunsvikt.
  • Oral poliovaksine (OPV) er kontraindisert ved alle immunsvikttilstander. OPV er ikke tilgjengelig i Norge.
  • Meningokokkvaksine bør tilbys personer med medfødt eller ervervet komplementdefekt.

Alvorlig kombinert immunsvikttilstand (Severe combined imunnodeficiency - SCID)

Levende bakterie- eller virusvaksiner kan i uheldige tilfeller gi alvorlig infeksjon hos pasienter med SCID og er derfor som hovedregel kontraindisert.

Medfødt eller ervervet komplementdefekt

Personer som har arvelige mangler i noen deler av komplementsystemet (defekter i TCC (C5, C6, C7, C8, C9), properdin, faktor D, faktor H og C3) har økt risiko for meningokokksykdom. Dette gjelder også personer som behandles med legemidler somspesifikt hemmer komplementsystemet. Spesielt eculizumab (Soliris®), et rekombinert humanisert monoklonalt IgG-antistoff, binder spesifikt til C5 og hindrer dannelse av det terminale komplementkomplekset (TCC).

Personer som tilhører disse gruppene bør tilbys vaksinasjon med meningokokkvaksine.

Hiv-infeksjon

Hivpositive personer bør følge vanlig barnevaksinasjonsprogram (unntatt BCG-vaksine) og i tillegg få tilbud om vaksine mot influensa og pneumokokksykdom. Pneumokokkvaksinen dekkes av Folketrygden og rekvireres fra Folkehelseinstituttet på blå resept. Det er vist at MMR-vaksine og vaksine mot rotavirus tåles godt, også av personer med symptomer på immunsvikt. Det frarådes imidlertid å gi andre levende vaksiner (BCG, gulfeber, peroral tyfoidvaksine, vannkoppevak­sine). Hepatitt B-smitte kan gi meget alvorlig sykdom, og vaksine er derfor viktig for hivpositive.

Høydosebehandling med stamcellestøtte (benmargstransplantasjon / stamcelletransplantasjon)

Hos mange stamcelletransplanterte pasienter forsvinner målbare antistoffer mot sykdommer de tidligere er vaksinert mot i løpet av det første året etter fullført behandling. Stamcelletransplanterte pasienter bør derfor tilbys ny, fullstendig basisvaksinasjon med flere av vaksinene de tidligere har fått gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

De ulike regionsykehus har utarbeidet retningslinjer for revaksinasjon etter autolog og allogen stamcelletransplantasjon som er i tråd med internasjonale anbefalinger.

Den enkelte pasient skal forholde seg til vaksinasjonsregimet som er forordnet fra eget sykehus. I de fleste tilfeller innebærer dette full revaksinering (tre doser) av stivkrampe, difteri,  kikhoste og polio med oppstart første dose 6 md etter stamcelletransplantasjon.Videre bør pasientene også tilbys pneumokokkvaksine, selv om effekten kan være varierende [3]. Influensavaksine bør tilbys før hver sesong. Hib-vaksinasjon er også anbefalt for denne spesielle pasientgruppen [1]. Vaksinasjon mot HPV og hepatitt B kan også være aktuelt.

Dersom pasienten ikke har kronisk graft versus host disease (GVH) eller får immunsuppresiv behandling, kan behandlende lege vurdere å gi levende vaksiner 24 måneder etter stamcelletransplantasjonen [4]. Både MMR-vaksine og varicellavaksine ser ut til å være effektive og ufarlige for pasienter uten kronisk GVH-sykdom eller immunsupprimerende behandling [1], og det samme gjelder gulfebervaksine. De fleste vaksinene som anbefales for denne pasientgruppen, dekkes på blå resept § 4 [5].

Organtransplantasjon

Etter organtransplantasjon forventes livslang immunsupprimerende behandling. Det medfører dårligere immunrespons på vaksiner. Oppdatering av programvaksinene og andre aktuelle vaksiner (f. eks. hepatitt A-, hepatitt B- og pneumokokkvaksine) bør derfor gjøres før transplantasjon. Varicella-zoster seronegative bør om mulig få varicellavaksine i god tid før transplantasjonen, siden levende vaksiner er kontraindisert etter transplantasjon. Varicellavaksine bør også vurderes for seronegative familiemedlemmer. Pneumokokkvaksine bør tilbys før behandling med immunsupprimerende legemidler begynner hvis pasientens tilstand tillater det. Hvis ikke, bør det tilbys mens behandlingen pågår. Personer med nyresvikt responderer dårlig på vaksiner både før og etter transplantasjon, mens pasienter med leversvikt har bra respons på noen vaksiner. Influensavaksine bør tilbys før hver sesong.

Referanser

1. Ljungman P. Vaccination of immunocompromised patients. Clinical Microbiology and Infection 2012;18(Suppl 5):93-9.

2. Jackson LA, Janoff EN. Vaccines: Pneumococcal Vaccination of Elderly Adults: New Paradigms for Protection. Clinical Infectious Diseases 2008;47(10):1328-38.

3. Nordoy T, Husebekk A, Aaberge IS, Jenum PA, Samdal HH, Flugsrud LB, et al. Humoral immunity to viral and bacterial antigens in lymphoma patients 4-10 years after high-dose therapy with ABMT. Serological responses to revaccinations according to EBMT guidelines. Bone Marrow Transplant 2001;28(7):681-7.

4. Tomblyn M, Chiller T, Einsele H, Gress R, Sepkowitz K, Storek J, et al. Guidelines for Preventing Infectious Complications among Hematopoietic Cell Transplantation Recipients: A Global Perspective. Biology of Blood and Marrow Transplantation 2009;15(10):1143-238.

5. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften), FOR 2007-06-28-814. FOR 2007-06-28 nr 814. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-06-28-814

Rapport fra FHI: