Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

04. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) - veileder for helsepersonell

Helseregisteret MSIS skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer.

Hopp til innhold

Innledning

Hjemmel for meldingsplikt for leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) er gitt i smittevernloven og helsepersonelloven. MSIS er ett av til sammen ni lovbestemte helseregistre som er regulert etter helseregisterloven etter de siste endringer i loven 2014. Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) gir bestemmelser om regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS. MSIS-registeret skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer og dermed legge grunnlaget for å:

  • beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold,
  • oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer
  • gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak,
  • evaluere virkninger av smitteverntiltak og
  • drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker.

Overvåkingen av tuberkulose skal i tillegg også legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS-registeret.

Historisk bakgrunn MSIS

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble startet som et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag og Vestfold i 1973, og ble landsomfattende fra 1. januar 1975. Meldingsplikten var den gang regulert etter Forskrift for melding av infeksjonssykdommer (1974). Grunnprinsippet i MSIS har siden starten vært uforandret, dvs. at leger melder enkeltvis tilfeller av viktige smittsomme sykdommer hos personer i Norge til Folkehelseinstituttet (før 2002 til Statens institutt for folkehelse) og til kommunelegen (før 1984 til stads- eller distriktslegen) i pasientens bostedskommune. I tillegg melder laboratorier tilfeller direkte til Folkehelseinstituttet. Fram til 1998 var det i MSIS også et meldingssystem hvor utvalgte sykdommer ble meldt summarisk ved at leger hver uke sendte inn meldingskort. I 1986 ble det innført anonymisert meldingsplikt for hivinfeksjon, og fra 1993 anonymisert meldingsplikt for andre seksuelt overførbare sykdommer.

Det sentrale tuberkuloseregister ble opprettet i 1962 og lagt til Statens skjermbildefotografering (fra 1986 Statens helseundersøkelser). I 2002 ble det sentrale tuberkuloseregisteret lagt til Folkehelseinstituttet. Det sentrale tuberkuloseregisteret ble nedlagt som et eget helseregister 1. januar 2015 da registeret ble en del av MSIS-registeret.   

Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) med hjemmel i  helseregisterloven og smittevernloven trådte i kraft i 1.juli 2003 og erstattet de tidligere forskriftene som regulerte meldingsplikten. I 2012 ble det gjort en del endringer i forskriften. I 2004 ble det tatt i bruk en ny MSIS-database; anonyme data derfra er allment tilgjengelig gjennom internett.

Historisk bakgrunn overvåking før MSIS

De første beskrivelser av epidemiologiske forhold ved smittsomme sykdommer i Norge finner man i medisinalberetninger fra offentlige leger på begynnelsen av 1800-tallet. I 1847 ble samtlige leger pålagt å melde fra til myndighetene ved epidemiske sykdommer. Mer systematisk innsamling av data om smittsomme sykdommer kom først i gang etter innføringen av Sundhedsloven i 1860 og Lægeloven i 1927. Innsamling av data var basert på melding fra primærleger og sykehus til den offentlige lege (helserådsordføreren) i kommunen. Disse utarbeidet månedsrapporter om epidemiske og andre smittsomme sykdommer i kommunen. Kvartalsvise oppgaver ble sendt fra den offentlige lege til fylkeslegen, som i sin tur sendte oppgaver til helsedirektøren og Statistisk sentralbyrå. Oversikt over smittsomme sykdommer i Norge ble årlig offentliggjort i publikasjoner som f.eks. Statistisk årbok.

Oversikt og meldingsgang for meldingspliktige sykdommer

MSIS kan inneholde opplysninger om personer i Norge som er smittet med nærmere bestemte smittsomme sykdommer. Sykdommene er inndelt i ulike sykdomsgrupper; A, B og C. Hva slags informasjon MSIS kan innhente avhenger av hvilken gruppe sykdommen tilhører.

Gruppe A sykdommer

Smittsomme sykdommer i gruppe A er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser. Meldingen inneholder personidentifiserbare opplysninger.

Laboratoriers meldingsplikt

Når et laboratorieresultat indikerer at en pasient har en smittsom sykdom i gruppe A, skal laboratoriet samme dag sende melding til Folkehelseinstituttet i form av kopi av svarskjema til rekvirerende lege eller på annen måte som inkluderer de samme opplysningene som på svarskjemaet. Samme dag skal laboratoriet sende skjemaet ”MSIS-melding - Nominativ melding om smittsom sykdom” til den rekvirerende lege. Ved tuberkulose trenger ikke laboratoriet sende meldingsskjema til rekvirerende lege. Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi, som undersøker prøver på vegne av annet laboratorium eller som gjør spesialundersøkelser eller bekreftende undersøkelser for annet laboratorium, har samme meldingsplikt som det rekvirerende laboratorium, uansett om dette har eller kan ha sendt melding

Legers meldingsplikt

Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde tilfellet. Melding skal sendes til MSIS ved Folkehelseinstituttet og til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal melding også sendes til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding om tuberkulose i tillegg sendes til medisinsk-faglig ansvarlig lege i det aktuelle operatørselskap. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. For Svalbard gjelder meldingsplikten bare helsepersonell i den offentlige helsetjenesten.

Legen skal benytte ”MSIS-melding - Nominativ melding om smittsom sykdom”. For tuberkulose skal skjema ”MSIS melding tuberkulose” benyttes. Tuberkulosemelding skal også sendes den lokale tuberkulosekoordinator. Skjemaene skal alltid sendes fra det mikrobiologiske laboratoriet som har analysert prøven (med unntak av tuberkulose). Det er ikke nødvendig for allmennleger eller sykehusavdelinger å ha liggende en bunke tomme meldingsskjemaer på kontoret. Spesialister og sykehusavdelinger som diagnostiserer og behandler tuberkulose kan selv ha et lager med tomme skjemaer. Diagnostiserende lege kan også laste ned skjemaet fra Folkehelseinstituttets nettsider (se lenke nedenfor) som en pdf-fil som utfylles elektronisk, skrives ut og sendes per post. Meldende lege må da huske på å sende melding både til Folkehelseinstituttet og kommuneoverlegen.

Sykdommer som etter siste revisjon 28.10.2016 er meldingspliktige, gruppe A er:

  • Aids *
  • Botulisme *
  • Brucellose
  • Campylobacteriose
  • Denguefeber
  • Diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom
  • Difteri *
  • Dobbeltinfeksjon med tuberkulose og hiv
  • Ekinokokkose
  • Enteropatogen E. coli-enteritt *
  • Flekktyfus (epidemisk) *
  • Giardiasis
  • Gulfeber *
  • Haemophilus influenzae, systemisk sykdom
  • Hemoragisk feber *
  • Hepatitt A *
  • Hepatitt B (akutt og bærerskap) *
  • Hepatitt C *
  • HPV-infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft
  • Influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial
  • Kikhoste *
  • Kolera *
  • Kopper *
  • Kryptosporidiose
  • Kusma
  • Legionellose *
  • Lepra *
  • Listeriose
  • Lyme borreliose
  • Malaria
  • Meningokokksykdom, systemisk *
  • Middle East Respiratory Syndrome – mers *
  • Meslinger
  • Miltbrann *
  • Nephropathia epidemica
  • Paratyfoidfeber *
  • Pest *
  • Poliomyelitt *
  • Pneumokokksykdom, systemisk
  • Prionsykdommer
  • Q-feber
  • Rabies *
  • Røde hunder
  • Salmonellose
  • Sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) *
  • Shigellose *
  • Smittebærertilstand og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre
  • Smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker *
  • Smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker *
  • Smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker *
  • Streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk
  • Streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk
  • Tetanus
  • Tilbakefallsfeber *
  • Trikinose
  • Tuberkulose *
  • Tularemi
  • Tyfoidfeber *
  • Vestnilfeber
  • Virale infeksjoner i sentralnervesystemet
  • Yersiniose
  • Zikavirus-infeksjon.

* allmennfarlig smittsom sykdom

Gruppe B sykdommer

Smittsomme sykdommer i gruppe B er tre seksuelt overførbare sykdommer. Meldingen inneholder avidentifiserte opplysninger (anonym melding).

Laboratoriers meldingsplikt

Når et laboratorieresultat indikerer at en pasient har en smittsom sykdom i gruppe B, skal laboratoriet samme dag sende melding til Folkehelseinstituttet. Det skal benyttes den avrivbare laboratoriedelen av nummerert skjema ”MSIS- melding - Avidentifisert melding om smittsom sykdom”. Samme dag skal laboratoriet sende resten av meldingsskjemaet til rekvirerende lege.

Legers meldingsplikt

Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe B skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde tilfellet. Legen skal benytte det nummererte skjemaet ”MSIS-melding - Avidentifisert melding om smittsom sykdom” som de får tilsendt fra det diagnostiserende laboratoriet. Meldingen skal sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet og til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. For Svalbard gjelder meldingsplikten bare helsepersonell i den offentlige helsetjenesten.

Dersom legen ikke har mottatt MSIS-meldingsskjema fra laboratoriet eller likevel foretrekker å fylle ut skjemaet elektronisk kan man som et alternativ laste ned dette skjemaet som en pdf-fil. Skjemaet utfylles elektronisk, skrives ut og sendes per post til MSIS Folkehelseinstituttet. Husk å påføre det opprinnelige meldeskjemanummer dersom dette er kjent. Meldende lege må da også huske å sende kopi til kommuneoverlegen i pasientens bostedskommune.

Sykdommer som er meldingspliktige, gruppe B er:

  • Gonoré *
  • Hivinfeksjon *
  • Syfilis *

* allmennfarlig smittsom sykdom

Gruppe C sykdommer

Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller. Meldingen inneholder avidentifiserte opplysninger. Sykdommer som overvåkes i gruppe C er:

  • Influensaliknende sykdom
  • Chlamydiainfeksjon, genital * (kun laboratorier skal melde)
  • Smittebærertilstand eller infeksjoner med toksinproduserende Clostridium difficile  (kun laboratorier skal melde)

* allmennfarlig smittsom sykdom

Meldingskriterier

For hver meldingspliktig sykdom er det utarbeidet egne kriterier for om sykdommen skal meldes til MSIS. De er i all hovedsak identisk med de europeiske meldingskriteriene som er utarbeidet av EU-kommisjonen og som brukes ved datainnsamling ved det europeiske smittevernsenteret, ECDC.

 

Allmennfarlige smittsomme sykdommer

Enkelte meldingspliktige sykdommer er i forskrift til smittevernloven definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer. En rekke bestemmelser i smittevernloven om smitteverntiltak og pasienters rettigheter og plikter er begrenset til disse sykdommene. En allmennfarlig smittsom sykdom er definert som en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som:

  • vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller
  • kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller
  • utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den.

Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til viktigere legemidler (dvs. antiinfektiva til systemisk bruk) ved behandling og kjemoprofylakse, samt utgifter til immunisering etter spesielle indikasjoner.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som fastsetter hvilke sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Publisering av data fra MSIS-registeret

Data fra Folkehelseinstituttets database for MSIS-registeret overføres hver morgen til MSIS-statistikk på nettet. Her kan man hente ut statistikk på lands- og fylkesnivå om ulike sykdommer fra 1977. Høsten 2014 ble det av personvernhensyn gjort endringer som gjør at man ikke lenger har den sammen muligheten til å lage tabeller over smittemåte knyttet til andre variabler som kjønn, bosted alder etc. 

Statistikk og analyser fra MSIS publiserer i tillegg jevnlig på Folkehelseinstituttets nettsider.

Utlevering av data fra MSIS-registeret

Forskere og andre kan søke om tilgang til helseopplysninger fra MSIS. Utlevering av opplysninger fra registeret kan skje dersom:

  • opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål innen registerets formål
  • behandlingen av opplysningene er ubetenkelige ut fra etiske hensyn.

For forskere vil adgang til data vanligvis innebære at avidentifiserte eller anonymiserte persondata utleveres etter retningslinjer som bestemt i MSIS-forskriften og i henhold til Personopplysningsloven.

Dersom søknaden gjelder personidentifiserbare data, stilles det krav til særskilt tillatelse (Datatilsynet eller REK).

Folkehelseinstituttet har utarbeidet elektronisk søknadskjema som skal benyttes av alle ved innsending av søknad om data.

Søker må vurdere om det er nødvendig med flere meldinger eller tillatelser, for at MSIS kan behandle og utlevere de ønskede data. Folkehelseinstituttet kan bistå søker med denne oppgaven. Folkehelseinstituttet skal kontrollere at formålet er i samsvar med MSIS sin formålsparagraf, at nødvendige tillatelser foreligger og at dataleveransen forøvrig er hjemlet i MSIS-forskriften.

Når søker har mottatt nødvendige tillatelser, skal søknad om data sendes med kopi av samtlige søknader og tillatelser til MSIS via datatilgang@fhi.no

Den registrertes rett til informasjon og innsyn

Legen som melder en smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til. Den som ber om det, har rett til innsyn om informasjon om seg selv som måtte være i MSIS-registeret. Innsyn i helseopplysninger om en selv skal fortrinnsvis gis gjennom den registrertes sist behandlende lege eller helseinstitusjon. Henvendelser om innsyn fra lege eller helseinstitusjon, evt privatpersoner, skal rettes til Folkehelseinstituttet.

Relaterte saker

Eksterne lenker