Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

20. Oppfølging og kontroll hos personell som håndterer næringsmidler - veileder for helsepersonell

For å unngå spredning av smittsomme sykdommer er det viktig å forebygge smitte fra personell som håndterer uemballerte næringsmidler. I tillegg kan det foreligge spesifikke krav regulert i næringsmiddellovgivingen

Hopp til innhold

Innledning

Matbårne utbrudd kan skyldes matvarer som er forurenset av personell som er syke eller bærere av tarmpatogene mikrober. For å forebygge slik forurensing er grundig opplæring av personell som arbeider med produksjon eller frambud av næringsmidler viktig. Det bør sikres at de har kunnskap om sykdomstilstander og symptomer som kan medføre risiko for forurensning av næringsmidler. Disse anbefalingene gjelder personell som håndterer uemballerte næringsmidler, og enda viktigere dersom disseskal spises rå eller uten videre varmebehandling.

Eksempler er blant annet personell på serveringssteder og andre storkjøkkensystemer, i delikatessedisker i butikker, i fiskeforedlings-bedrifter, i slakterier (sjømatbedrifter, kjøttbedrifter) og i enkelte arbeidsoppgaver i landbruket (for eksempel jordbærplukkere).

Det viktigste tiltaket for å forebygge smitteoverføring fra personell til spiseklare næringsmidler er god opplæring, og at det etableres gode rutiner på arbeidsplassen med sikte på å forebygge direkte eller indirekte forurensing av matvarer. Slike rutiner må også sikre at både personell og bedrifter opptrer rasjonelt og er i stand til å iverksette adekvate tiltak ved sykdom eller mistanke om sykdom.

Dette kapitlet beskrives faglige råd man skal være spesielt oppmerksomme på for å forebygge smitte fra personell som håndterer uemballerte næringsmidler. I tillegg kan det foreligge spesifikke krav regulert i næringsmiddellovgivingen.

Personlig hygiene

Personell som jobber med næringsmidler må generelt ha god personlig hygiene. God håndhygiene er et av de mest effektive tiltak virksomhetene kan iverksette for å hindre smittespredning og dermed forebygge infeksjoner og sykdomsutbrudd forårsaket av mat. Arbeidsgiver må sørge for at det gis tilstrekkelig instrukser og opplæring, og at det på arbeidsstedet tilrettelegges for gode håndvaskrutiner – særskilt etter toalettbesøk, før tilbereding og berøring av næringsmidler samt ellers ved behov. Næringsmiddelpersonell skal også til enhver tid ha hensiktsmessige og rene klær. Det er en fordel om bruk av ringer, klokker og smykker unngås i lokaler hvor mat tilberedes. Ringer, klokker og smykker kan være vanskelige å rengjøre grundig, og kan dermed øke risikoen for smitteoverføring.

Helseundersøkelser av næringsmiddelpersonell

Helsemyndighetene anser det ikke nødvendig med rutinemessige helseundersøkelser av klinisk friske personer som skal arbeide med mat, uavhengig av personenes bakgrunn, herkomst og nasjonalitet. Det er heller ikke noe faglig grunnlag for å anbefale at næringsmiddelpersonell som rutine skal fremlegge helseattest.

Det er heller ikke grunnlag for å anbefale rutinemessig mikrobiologisk screening av avføring for å finne eventuelle symptomfrie smittebærere. Undersøkelser av symptomløse bærere er lite pålitelige samtidig som risikoen for smitte fra dem er liten dersom man ivaretar gode rutiner for hygiene. Risikoen for smittespredning fra personer som har diarésymptomer, og derfor ofte skiller ut store mengder smittestoff, er langt større.

Undersøkelser for kroniske blodbårne infeksjoner som hivinfeksjon, hepatitt B og C eller for tuberkulose er ikke aktuelt siden disse sykdommene ikke overføres med næringsmidler. Likevel skal all mat som ved uhell forurenses med blod fra menneske kastes.

Utelukkelse fra arbeidet ved sykdom

I forskrifter om næringsmiddelhygiene hjemlet i Matloven heter det bl.a. at :

Personer som lider av eller er bærere av en sykdom som kan overføres gjennom næringsmidler, eller som f.eks. har infiserte sår, hudinfeksjoner eller andre sår eller diaré, skal ikke under noen omstendighet håndtere næringsmidler eller gis adgang til et sted der næringsmidler håndteres, dersom det er fare for direkte eller indirekte forurensning"

Alle personer med slike lidelser som er ansatt i et næringsmiddelforetak, og som vil kunne komme i kontakt med næringsmidler, skal umiddelbart melde fra om sykdommen eller symptomene, og om mulig om deres årsaker, til driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket. "

Gjennom krav til internkontroll og fareanalyse skal den enkelte virksomhet konkretisere hvordan slike rutiner gjennomføres, kontrolleres og dokumenteres

Personer med følgende symptomer skal ikke håndtere uemballerte næringsmidler:

  • akutt gastroenteritt med diaré eller oppkast (ved mistanke om infeksiøst agens)
  • gulsott (ikterus) - mistanke om hepatitt A
  • purulent utflod fra øyne, ører, nese eller tannkjøtt/ munn
  • sår hals med feber (ved andre luftveis-sympomer, se kommentarer under)
  • feber og nedsatt allmenntilstand
  • åpne hudinfeksjoner eller infiserte sår på utildekkede hudområder (hender, armer, ansikt, hode, hals)

Disse personene må enten omplasseres til annet arbeid hvor direkte kontakt med næringsmidlene ikke finner sted, alternativt sykmeldes til symptomene er borte (ved akutt gastroenteritt gjelder 48 timer etter symptomfrihet, se nedenfor). For enkelte smittestoffer er det også særskilte anbefalinger for når de kan vende tilbake til arbeidet (se kapitel ”Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner” eller de enkelte sykdomskapitler).

Oppfølging av personell etter utenlandsreise

Det anses ikke nødvendig rutinemessig å kreve avføringsprøve av personell som har vært på ferie i utlandet med tanke på tarminfeksjoner. For personer som har hatt diaré eller lignende, se nærmere i avsnittet under om ”akutt gastroenteritt”.

Tiltak ved symptomer eller spesielle typer infeksjoner

Akutt gastroenteritt hos arbeidtaker

Personell med symptomer på akutt gastroenteritt skal ikke håndtere næringsmidler. Ved ukomplisert, kortvarig sykdom med oppkast eller diaré tilsvarende lett matforgiftning er legeundersøkelse ikke nødvendig. Vedkommende kan vende tilbake til arbeidet 48 timer etter symptomfrihet.

Dersom symptomene varer mer enn to dager eller følges av generell nedsatt allmenntilstand med feber, bør lege kontaktes for vurdering. Det bør tas avføringsprøve for mikrobiologisk undersøkelse for tarmpatogene bakterier, inkludert EHEC. Avhengig av klinikk, epidemiologi og antatt smittested kan det også være aktuelt å undersøke for andre agens. Ved påvist agens følges pasienten opp iht. anbefalinger beskrevet i de enkelte sykdomskapitler.

Gastroenteritt hos husholdningsmedlemmer

Personer i smittefaregruppe 1 og 2 (yrkesrelaterte smittefaregrupper) som har et husholdningsmedlem med påvist infeksjon med S. Typhi, S. Paratyphi, Shigella dysenteriae 1 eller HUS-assosiert EHEC bør omplasseres i sin arbeidssituasjon så lenge husholdningsmedlemmet har diaré. Deretter bør personen i smittefaregruppen ha 1 negativ prøve før vedkommende vender tilbake til sitt vanlig arbeid. Ved positiv prøve følges personen opp med samme restriksjoner som en pasient med påvist infeksjon.

Gastroenteritt etter utenlandsopphold

Diarésymptomer under eller like etter utenlandsopphold kan være forårsaket av agens som ikke er vanlige i Norge. Enkelte mer alvorlige næringsmiddelbårne sykdommer som f eks. shigellose og tyfoidfeber er vanligere i andre land enn i Norge.

Aktuelt personell som har hatt symptomer på akutt mage-tarm infeksjon under eller like etter utenlandsopphold og som kommer tilbake innen en uke etter symptomfrihet skal melde fra til arbeidsgiver samt følges opp av bedriftshelse-tjenesten eller sin lege før han gjenopptar sitt arbeid. Hvis vedkommende har hatt en mer alvorlig mage-tarm-infeksjon eller annen relevant næringsmiddelbåren infeksjon, som f.eks. hepatitt A eller tyfoidfeber, skal vedkommende uansett først følges opp av bedriftshelsetjenesten eller egen lege før han kan vende tilbake til arbeidet - uavhengig av om det er gått mer enn en uke etter symptomfrihet.

Siden forekomsten av spesifikke tarmpatogene mikrober kan være langt høyere i andre land enn hos oss kan bedrifter med bedriftshelsetjeneste vurdere å innføre meldeskjema etter utenlandsreiser (f. eks. ved reiser utenfor Norden) der det som rutine må rapporteres etter reisen om evt. diarésykdom under eller etter oppholdet. Ved melding om aktuell eller gjennomgått diarésykdom overtar bedriftshelsetjenesten ansvaret for oppfølging, omplassering, evt. sykemelding og kontroll. Dette vil bidra til økt sikkerhet for at personale husker å rapportere om sykdom.

Kronisk non-infeksiøs tarmsykdom

Det er ingen grunn til at personer med kroniske tarmlidelser ikke kan arbeide med næringsmidler såfremt krav til god personlig hygiene tilfredsstilles. Det er viktig at lege konsulteres, og at ny vurdering av lege gjøres ved evt. endringer av symptomer som kan indikere en infeksjon.

Hudsykdommer (eksem, psoriasis o.l)

Hudutslett med sår eller skader i huden kan ofte være kolonisert med Staph. aureus eller Strept. pyogenes, og kan spres i miljøet. Tilstanden må vurderes av lege mhp lokalisasjon, alvorlighetsgrad og smitterisiko. Ved infisert utslett på hender, armer, hode eller andre utildekkede hudområder bør legen vurdere om adekvat bandasjering er tilstrekkelig eller om sykemelding eller omplassering til annet arbeid er nødvendig.

Luftveisinfeksjoner

Personer med feber, sår hals og nedsatt allmenntilstand skal ikke håndtere næringsmidler. Ved lettere luftveissymptomer kan personellet alternativt bruke engangshansker og munnbind.

Personer som har hatt tuberkulose utgjør ingen smitterisiko. Personer med smittsom lungetuberkulose skal uansett sykemeldes inntil behandling har fjernet smittefaren.

Blodbårne infeksjoner

Personer med blodbårne infeksjoner (hepatitt B, hepatitt C, hivinfeksjon) utgjør ingen risiko for forurensing av næringsmidler.

Relaterte saker

Eksterne lenker