Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

12. Utenlandsreiser og smittevern - veileder for helsepersonell

Nordmenn reiser mye, også til områder hvor det er større risiko for å pådra seg smittsomme sykdommer enn hjemme. Årlig meldes det til Folkehelseinstituttet noe over 3000 tilfeller av meldingspliktige sykdommer hvor det er antatt at pasientene ble smittet i utlandet etter utreise fra Norge.

Hopp til innhold

Innledning

I følge Reiseundersøkelsen utført av Statistisk sentralbyrå reiste nordmenn i 2016 på til sammen på 21,9 millioner turer med minst én overnatting. 80 prosent av reisene var feriereiser. 8 millioner av alle reisene (37 %) gikk til utlandet. De mest populære reisemålene i utlandet var i 2016 hhv. Spania, Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland. Andre populære feriereisemål er Hellas, Tyrkia, Kroatia, Frankrike, Bulgaria og Thailand.

Reisende bør alltid ha europeisk helsetrygdkort. Kortet bestilles fra HELFO (se lenke) og dokumenterer at man har rett til å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling når man oppholder seg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits. 

Historisk bakgrunn

For nordmenn startet moderne masseturisme til utlandet på slutten av 1950-tallet i form av bussturer til Middelhavsområdet. Det første charterflyet gikk i 1959 til Mallorca. Denne formen for masseturisme har hatt ulike navn som selskapsreiser, charterturer og pakketurer. På begynnelsen av 1960-tallet ble ferieøyer som Rhodos og Kypros populære charterturmål, og senere på 1960-tallet fulgte Gran Canaria og Tenerife. På 1980-tallet ble reiser til tropiske strøk som Thailand populære.

Forekomst alvorlige sykdommer smittet i utlandet

De siste årene er det årlig meldt noe over 3000 tilfeller til MSIS av meldingspliktige sykdommer hvor det er antatt at pasientene ble smittet i utlandet etter utreise fra Norge. I 2016 utgjorde denne typen reiserelaterte sykdommer 22% av alle tilfeller  av gruppe A- og B-sykdommer meldt til MSIS. Dette viser at den globale epidemiologiske situasjonen spiller en rolle for sykdomspanoramaet i Norge. For bedre å kunne målrette forebyggende tiltak mot smittsomme sykdommer ved utenlandsreiser, skal også bakgrunnen for utenlandsoppholdet rapporteres til MSIS. De ulike typer utenlandsreiser er vist i tabell 1. Folkehelseinstituttet publisere jevnlig rapporter om smittsomme sykdommer hos utenlandsreisende.

Sett i sammenheng med den høye reiseaktiviteten smittes nordmenn forholdsvis sjeldent med en alvorlig smittsom sykdom på utenlandsreise. Det er også sjeldent at slike importerte sykdommer fører til utbrudd eller sekundærtilfeller etter ankomst til Norge.

Tabell 1. Tilfeller meldt MSIS 2009-2016 med smittested utlandet etter utreise fra Norge. Bakgrunn for utenlandsoppholdet.

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Turistreise

2716

2316

2390

2296

2777

2825

2699

2850

Innvandrere på besøk 
tidligere hjemland

230

268

239

283

360

447

460

525

Forretningsreise

104

93

96

113

88

120

105

112

Arbeids-/studie-/
langtidsopphold

158

181

161

171

158

198

207

234

Annet

66

55

53

44

36

60

60

55

Totalt

3274

2913

2939

2907

3419

3650

3531

3776

 

Tabell 2. Tilfeller meldt MSIS 2016 med smittested utlandet etter utreise fra Norge etter aldersgrupper.

 

under 1 år

1-9

10-19

20-29

30-39

40-49

50-59

60 og over

Total

Turistreise

13

99

221

576

412

516

473

549

2850

Innvandrere på besøk tidligere hjemland

18

139

49

76

102

63

34

44

525

Arbeids-/studie-/
langtidsopphold

2

4

26

88

37

22

29

26

234

Forretningsreise

0

1

1

15

23

32

24

16

112

Annet

0

2

7

10

8

7

8

13

55

Totalt

33

245

295

765

582

640

568

648

3776

Vanligste sykdommer, smitteland og bakgrunn for utenlandsopphold

I perioden 2009-2016 var blant turister de vanligste sykdommene meldt til MSIS campylobacteriose (48 %), salmonellose (24 %), gonoré, MRSA-infeksjon/bæreskap og giardiasis. I 61 % av tilfellene ble turistene smittet i Europa, og de vanligste smittestedene i perioden var Spania (18 %), Tyrkia (13 %), Thailand (13 %), Hellas, India, Polen, Frankrike, Bulgaria og Egypt.

I perioden 2009-2016 var blant innvandrere på besøk i tidligere hjemland de vanligste sykdommene meldt til MSIS MRSA-infeksjon/bæreskap (19%), campylobacteriose (17 %), salmonellose (12 %), malaria og gonoré.  I 53 % av tilfellene ble de reisende med innvandrerbakgrunn smittet i Asia, og de vanligste smittestedene i perioden var Pakistan (20 %), Filippinene (7%), India, Sri Lanka, Irak og Polen.

I perioden 2009-16 var blant arbeids-/studie-langtidsopphold de vanligste smittestedene Thailand, Tanzania, India, Spania og Kenya. Blant forretningsreisende var vanligste smittested India, Spania, Frankrike, Polen og Kina.  

Barn på utenlandsreiser

Barn kan bli svært syke dersom de får diaré eller luftveisinfeksjoner. Diaré kan gi stort væsketap, noe som i verste fall kan være livstruende for spedbarn og småbarn. I ikke-vestlige land er det generelt større risiko for å bli smittet av infeksjonssykdommer. De fleste av disse sykdommene finnes det ikke vaksine mot. På fremmede steder kan det også være vanskelig å komme i kontakt med helsepersonell.

Reise til subtropiske og tropiske land

Før man tar med seg små barn på reiser til tropiske og subtropiske strøk, bør man gjøre en helhetsvurdering om hva som er best for barnet. Dersom barn tas med på slike reiser, bør de på forhånd vaksineres med de første dosene med vaksine mot difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae-infeksjon (DTP-IPV-Hib-vaksine). Barnet bør også ha fått vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Dette betyr at barnet normalt bør være over 15 måneder gammelt før avreise.

I spesielle situasjoner hvor yngre barn skal ha et lengre opphold i tropiske eller subtropiske områder, for eksempel ved flytting, kan det være aktuelt å framskynde vaksinasjons­programmet. Første dose av vaksine mot  difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae-infeksjon kan gis så tidlig som ved 6-8 ukers alder. Første dose av vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder kan tidligst gis ved 9 måneders alder.  BCG-  og hepatitt B- vaksine kan normalt gis til nyfødte.

Reise til Thailand og andre turistmål i Asia

For populære reisemål i Asia, for eksempel Thailand, er det generelt ikke grunnlag for å fraråde reise med barn, så lenge man tar følgende forholdsregler:

  • er nøye med den generelle hygienen, spesielt håndhygienen.
  • reiser etter at barnet har startet barnevaksinasjonsprogrammet.
  • beskytter barnet mot myggstikk under oppholdet.
  • gir barnet samme tilbud om reisevaksiner og malariatabletter (se nedenfor) som voksne, så lenge vaksinen og malariatablettene er godkjent for aldersgruppen.

Malaria

Barn under 5 år er generelt mer utsatt for å få alvorlig malaria enn voksne er. Det er derfor viktig at barnet er godt beskyttet. Det gjøres ved å bruke myggnett og beskytte barnet med klær og myggmidler. Også forebyggende malariatabletter kan være aktuelt. Valg av forebyggende malariatabletter til barn:

  • anbefales ikke til barn under 5 kg eller under 3 måneders alder: meflokin, handelsnavn Lariam®.
  • anbefales ikke til barn under 11 kg: atovakvon-proguanil, handelsnavn Malarone ® eller Provaqomyl®.
  • skal ikke brukes til barn under 12 år: Doksysyklin.
  • kan brukes til barn under 5 kg: Kombinasjonen hydroksyklorokin (Plaquenil®) og proguanil (Paludrine®).  

Gravide på utenlandsreiser

Gravide utsetter seg for en viss risiko ved å reise utenlands, særlig til tropiske strøk og ved reiser under primitive forhold.

Malaria

Gravide utsetter seg for særlig risiko ved å reise til malariaområder. De mest effektive forebyggende medisinene som av og til kan være aktuelt å bruke bør ikke brukes av gravide i første trimester og gravide ser ut til å bli oftere stukket av mygg. Gravide kan alvorlig sykdom hvis de får malaria. De mer alvorlige formene av malaria (falciparum-malaria) kan i tillegg hos gravide  resultere i abort eller prematur fødsel. Gravide bør derfor frarådes å reise til malariastrøk hvis det ikke er helt nødvendig. Dersom den gravide allikevel velger å reise til malariastrøk, er det viktig å være nøye med myggstikkprofylakse, og evt. adekvat medikamentell profylakse. Valg av evt. malariamedikament i høyrisikoområde for malaria må vurderes opp mot risikoen for bivirkning og fosterskade ved bruk av medikamentet. Les mer om malariaområder:

Zikafeber

Zikafeber kan medføre alvorlige skader på fosteret dersom den gravide blir smittet under svangerskapet. Norske helsemyndigheter anbefaler gravide å utsette ikke-nødvendige reiser til områder med zikaforekomst. Gravide kvinner som likevel velger å reise til berørte områder bør være spesielt nøye med myggbeskyttelse under oppholdet. Les mer om zikafeber:

Vaksinasjon 

Som hovedregel bør vaksinasjon av gravide unngås. Dette gjelder spesielt levende vaksiner (som gulfeber- og rubellavaksine) selv om fosterskader forårsaket av disse vaksinene ikke er påvist. Hvis reisen innebærer stor smitterisiko, vil vaksinasjon oftest innebære mindre risiko for mor og foster enn sykdommen det vaksineres mot. Smitterisikoen må derfor i hvert enkelt tilfelle vurderes opp mot risikoen ved vaksinasjon. Eventuell vaksinasjon av gravide bør om mulig ikke gjøres i svangerskapets første timester.

Mat og drikke

Forebygging av mage- og tarminfeksjoner er viktig for gravide, da diaré kan provosere fram rier under hele svangerskapet. Ved alle reiser utenfor Norden øker risikoen for smitte med toksoplasmose, noe som kan føre til fosterskade. Den gravide kan evt. testes for tidligere gjennomgått infeksjon ved å få tatt en antistoffprøve før avreise. Påvisning av IgG-antistoffer betyr at fosteret er beskyttet. Den gravide kan forebygge toksoplasmose ved å:

  • varmebehandle kjøtt og kjøttprodukter
  • vaske salat, frukt, bær og grønnsaker før de spises
  • unngå kontakt med katter og katteavføring
  • bruke hansker ved hagearbeid
  • være nøye med håndvask og ha god kjøkkenhygiene
  • unngå reise til land med lav hygienisk standard og høy forekomst av toksoplasmose.

De fleste flyselskaper aksepterer ikke gravide som passasjerer etter svangerskapsuke 38. For reiser med varighet inntil 4 timer i perioden 2-4 uker før termin kreves ofte legeerklæring. Slike restriksjoner kan variere noe fra flyselskap til flyselskap.

Andre spesielt risikoutsatte ved utenlandsreiser

Personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming

Personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming bør rådføre seg med legen sin før reisen. Det samme gjelder personer med hivinfeksjon med svekket immunforsvar. Disse kan ha forhøyet risiko for å utvikle sykdom under utenlandsreise.

Innvandrere

Etter noen år i Norge har innvandrere vanligvis mistet sin eventuelle beskyttelse mot de smittsomme sykdommene som forekommer i det opprinnelige hjemlandet. Det er derfor viktig at også innvandrere tar de anbefalte vaksinene og eventuelt medikamentell profylakse mot malaria ved utenlandsreiser. Dette gjelder også norskfødte av innvandrerforeldre, og er spesielt viktig ved besøk hos familie og slektninger i tidligere hjemland (se for øvrig kapitelet ”Innvandrere og smittevern”). 

Reisende på pilegrimsferd (Hajj og Umra) 

Under pilegrimsferden (Hajj) til Mekka vil millioner av mennesker oppholde seg på et begrenset geografisk område under enkle forhold. Det har tidligere enkelte år vært utbrudd av smittsomme sykdommer under Hajj. Råd og anbefalinger til pilegrimer som reiser fra Norge (de samme rådene gjelder ved pilegrimsferden Umra selv om folkemengden her er mindre):

  • For alle over 2 år krever saudiske helsemyndigheter vaksinasjon mot meningokokksykdom (vaksine mot typene ACWY). Internasjonalt vaksinasjonskort for gjennomført vaksinasjon må medbringes og vises frem ved innreise til Saudi-Arabia.  Det er viktig at det i vaksinasjonskortet fremgår at vaksinen gitt i Norge er en konjugatvaksine som beskytter mot serogruppene A, C, W og Y. Navnet på vaksinen bør også dokumenteres. Saudi-Arabia krever at vaksinasjon må være utført minimum 10 dager før ankomst til landet og ikke senere enn tre år for polysakkaridvaksinen og åtte år for konjungatvaksinen.
  • Folkehelseinstituttet anbefaler at pilegrimer også vaksinerer seg mot sesonginfluensa. Dette gjelder særlig personer med økt risiko for alvorlig sykdom og død ved influensasykdom (risikogrupper). 
  • Det gjelder egne regler for ytterligere vaksinasjon hvis man ankommer Saudi-Arabia fra en del afrikanske og asiatiske land.
  • For noen kan det være aktuelt med vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) og vaksine mot hepatitt B.
  • Alle bør være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Voksne som er grunnvaksinert bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot disse sykdommene ca. hvert 10. år.
  • Ta med en førstehjelpspakke som inkluderer tilstrekkelig mengde av eventuelle faste medisiner, og medisiner til bruk ved diaré. Ekstra væsketilførsel anbefales dersom man trenger å kompensere for væsketap som ved diaré og/eller ekstra varmt klima (pulver til oral rehydreringsløsning, som fås kjøpt på apotek).
  • Utvis forsiktighet om man inntar måltider på de mange provisoriske spisestedene. Unngå kjøtt som ikke er skikkelig varmebehandlet, samt upasteurisert melk (særlig kamelmelk).
  • Kjøp vann på flaske. Det er lett tilgjengelig og rimelig.
  • Det er kun tillatt å ha med forseglet/hermetisk mat eller mat som er pakket i mindre pakker lett tilgjengelig for inspeksjon ved innreisen til Saudi-Arabia.
  • Vask hendene hyppig og nøye, spesielt før du spiser eller tilbereder mat og etter toalettbesøk.
  • Unngå å ta deg til munnen, nesen og øynene med uvaskede hender når du er ute blant folk. Papirlommetørkle foran munnen beskytter andre når du hoster eller nyser. Kast papirlommetørkleet etter bruk. Vask så hendene. Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
  • Hvis du føler deg syk under oppholdet, søk hjelp hos helsepersonell som vil være tilgjengelig mange steder.
  • Unngå å gå ut blant folk hvis du blir syk med diare eller influensaliknende symptomer slik at du unngår å spre sykdom til andre.
  • Ha gyldig reiseforsikring.

Mers

Viruset som forårsaker sykdommen mers ble oppdaget i 2012 i Midtøsten. Det er et såkalt coronavirus og kan gi akutt luftveisinfeksjon og særlig eldre personer eller personer med grunnsykdommer (for eksempel hjerte- og lungesykdom, kreft, nedsatt immunforsvar) kan bli alvorlig syke. Viruset har i mange tilfeller gitt utbrudd på helseinstitusjoner. Sykdommen kalles mers (Middle East Respiratory Syndrome). Undersøkelser viser at dromedarer er kilden til viruset. Sykdommen kan også smitte mellom mennesker. I utgangspunktet skjer dette ved nærkontakt (pårørende og helsepersonell) til personer som har mers. Saudi-Arabia rapporterer jevnlig om nye tilfeller av mers. 

Det er ikke gitt råd om reiserestriksjoner til noen av landene der mers er rapportert. Verdens helseorganisasjon (WHO) fraråder heller ikke reise til regionen.

Personer med underliggende sykdommer (f.eks. kroniske sykdommer som diabetes, kronisk lungesykdom, dårlig immunforsvar) kan lettere bli alvorlig syke under reise, også ved smitte med mers-viruset. WHO anbefaler derfor at disse bør kontakte sin lege før reisen for å få vurdert om man bør reise til Hajj. WHO anbefaler også at personer med akutt alvorlig luftveisinfeksjon som har feber og hoste bør utsette pilegrimsreisen. Hvis personer blir syk på reisen med tydelige luftveissymptomer anbefales det at hjemreisen utsettes. Saudiske myndigheter råder også enkelte grupper til å utsette pilegrimsreise. Disse gruppene er eldre over 65 år, de med kroniske sykdommer (for eksempel hjerte- og karsykdommer, nyresykdommer, lungesykdommer, diabetes, immunsvikt) eller annen alvorlig sykdom, samt barn under 12 år og gravide. Se lenke til rådene nederst på siden.

Undersøkelser viser at kameler/dromedarer er den mest sannsynlige smittekilden. Du bør derfor unngå kontakt med disse dyrene på reise til Midtøsten. Unngå å drikke kamelmelk og urin fra kameler samt å spise kjøtt som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet. Også andre dyr kan være smittebærere og vi anbefaler derfor generelt å unngå kontakt med dyr.

God håndhygiene et viktig forebyggende tiltak for deg selv og andre.

Forebygging ved rådgiving

Rådgiving før utenlandsreise har tradisjonelt handlet om faren for å pådra seg smittsomme sykdommer. Imidlertid er risikoen for ulykker og skader – særlig under påvirkning av alkohol – vanligvis større enn risikoen for å pådra seg en alvorlig smittsom sykdom. Dette temaet bør derfor inngå i reiserådgivningen. I tillegg bør den reisende få råd om selve flyreisen. Dette er spesielt aktuelt for personer med kronisk hjerte/karsykdom eller lungesykdom og der flyreisen varer over 4 timer.

Personlig hygiene

Ved reiser til land med andre infeksjonsepidemiologiske forhold enn i Norge er det spesielt viktig å være nøye med den personlige hygienen. Reisende bør bl.a. minnes om følgende råd:

  • vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og før du spiser.
  • bruk alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel når håndvask ikke er mulig
  • gå ikke barbent andre steder enn på badestranden.
  • rens og stell selv små sår og rifter (i tropiske/subtropiske områder er risikoen for å overføre sykdommer med fuktig jord større).
  • velg lette, løstsittende klær av naturfiber, helst bomull. Klær av syntetisk materiale blir lett for klamme og varme. Ta også med klær som dekker større deler av kroppen, til beskyttelse mot sterk sol og mot mygg.

God hånd- og annen personlig hygiene på reiser er viktig for å forebygge en rekke sykdommer som matsmittesykdommer og sykdommer som smitter ved dråpesmitte som for eksempel influensa. Det er også det beste forebyggende tiltaket for å unngå å bli smittet med resistente bakterier som meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og penicillinresistente pneumokokker (PRP). 

Mat og drikke

Ved opphold i utlandet og ved bruk av kjøttvarer kjøpt i utlandet bør man:

  • unngå ikke-desinfisert drikkevann
  • sørge for at fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat er godt gjennomstekt eller gjennomkokt
  • sørge for at andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
  • unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk
  • vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
  • vaske kniver, skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer før det samme utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, salater, majones, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. For øvrig bør man ved utenlandsreiser generelt påse at grønnsaker og frukt er godt vasket med rent vann, samt unngå egg som ikke er varmebehandlet sterkere enn at plommen fortsatt er flytende samt vann som ikke selges på flasker.

Forsiktighetsregler med hensyn på mat og drikke i utlandet forebygger primært mot matsmittesykdommer, men vil også beskytte mot smitte med resistente bakterier som vankomycinresistente enterokokker (VRE) og mikrober med spesielle resistensmønstre som ESBL.

Turistdiaré

Turistdiaré er vanlig ved utenlandsreiser og som regel ufarlig, men fører til økt væskebehov. Personer med diaré bør derfor drikke rikelig (f. eks. kokt vann eller mineralvann). Særlig hos barn og eldre bør væske- og elektrolyttap erstattes med kokt vann tilsatt sukker og salt. Glukose elektrolytt- pulver kan kjøpes på apotek. Stoppende midler kan lindre diaréplager, men – fordi de også stopper utskillelsen av eventuelle patogene mikrober – skal de bare brukes kortvarig og når det er absolutt nødvendig (f. eks. i forbindelse med en forestående buss- eller flyreise). Slike midler bør ikke brukes ved feber, og ikke til barn under 12 år. Ved blodig diaré og diaré med feber bør lege alltid kontaktes. Antibiotika anbefales normalt ikke brukt ved diaré. Kvinner som bruker p-piller, må være oppmerksomme på at prevensjonsvirkningen kan forsvinne ved diaré eller oppkast.

Myggstikk- og malariaprofylakse

Reisende til tropiske- og subtropiske strøk er utsatt for en rekke myggoverførte sykdommer. De viktigste er malaria, denguefeber, chikungunyafeber, zikafeber, japansk encefalitt og gulfeber. Flere av sykdommene overføres av mygg som stikker også på dagtid. Det er derfor viktig å beskytte seg mot myggstikk hele døgnet ved reiser til disse områdene. Bruk klær som dekker armer og ben, og bruk myggmidler på utildekkede kroppsdeler. Bruk impregnert myggnett over og rundt sengen ved overnatting innen- og utendørs. Malariamyggen tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie. Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte myggnett over seng, vogn, lekegrind osv. Babykurv bør fôres med myggtett stoff.

For enkelte malariaområder (særlig i Afrika) kan det i tillegg til myggstikkbeskyttelse være aktuelt med malariaforebyggende medisin. Malaria hos gravide medfører ekstra stor risiko for mor og foster. Gravide frarådes derfor å reise til de fleste malariaområder hvis det ikke er absolutt nødvendig. Det finnes vaksine mot gulfeber og japansk encefalitt, men ingen vaksine mot zikafeber, denguefeber eller chikungunyafeber.

Folkehelseinstituttet publiserer oppdaterte råd om forebygging av malaria hos reisende som bla. inneholder oversikter over de enkelte land hvor malaria forekommer.

Sex

Risikoen for å bli smittet av en kjønnssykdom ved tilfeldig, ubeskyttet sex er høy i store deler av verden. Dette gjelder både hetero- og homofil seksualpraksis. De mest vanlige sykdommene er klamydia og gonoré. Risikoen for å bli smittet med hiv ved ubeskyttet samleie er størst i Afrika og enkelte asiatiske land (for eksempel Thailand). Blant prostituerte er andelen hivsmittede høy over størstedelen av verden. Rådgiving før utenlandsreise bør inkludere råd om bruk av kondom ved seksuell aktivitet med tilfeldige kontakter og prostituerte.

Legionellasykdom

Legionellabakterien overføres gjennom å puste inn små vanndråper (aerosoler) som kan dannes fra enkelte innretninger som for eksempel luftkondisjoneringsanlegg, dusjer og boblebad. De fleste som blir utsatt for legionallebakterien vil ikke utvikle sykdom. Barn og unge uten underliggende sykdom blir svært sjelden syke. Røykere, eldre og personer med nedsatt motstandskraft eller kronisk lungesykdom er spesielt utsatt og bør vurdere å unngå spaanlegg ved reiser. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen og det er begrenset hva man selv kan gjøre for å unngå å bli smittet. Ved opphold på hoteller og andre overnattingssteder hvor man mistenker dårlig vedlikeholdte varmtvannssystemer og hvor varmtvannstemperaturen er lav, kan man antagelig redusere risikoen noe ved å først la varmtvannet renne noen minutter og deretter dusje med lav styrke på vannet. Reisende som får symptomer i form av muskelsmerter, slapphet, feber og tegn på lungebetennelse i løpet av eller etter reisen bør søke lege.

Forebygging ved vaksinasjon

Informasjon om forebyggende tiltak ved reise til de ulike reisemål kan fås hos kommunehelsetjenesten eller reiseklinikker. Det gjelder også for vaksiner og nødvendige resepter. Vaksineringen må ofte starte flere uker før avreise. Folkehelseinstituttet publisere jevnlig oppdaterte råd om hvilke vaksiner man bør ta før avreise:

Ved utenlandsreiser kan det være aktuelt å vaksinere mot følgende sykdommer:

Difteri, stivkrampe, poliomyelit, meslinger, kusma og røde hunder

Det er viktig å være beskyttet mot disse sykdommene ved utenlandsreise. Voksne som tidligere er grunnvaksinert, anbefales påfyllingsdose av difteri- og stivkrampevaksine hvis det er gått mer enn 10 år siden forrige vaksinasjon. Reisende til Afrika og det indiske subkontinentet anbefales i tillegg påfyllingsdose mot poliomyelitt dersom det er gått mer enn 10 år siden forrige vaksinasjon. Personer som tidligere er grunnvaksinert med to doser vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) trenger vanligvis ikke noen oppfriskningsdoser senere i livet.

Hepatitt A

Hepatitt A-vaksine anbefales til barn over ett år og voksne som reiser til områder med mye hepatitt A. I sjeldne tilfeller kan normalt immunglobulin (gammaglobulin) være et alternativ til vaksine, men dette gir ikke samme grad av beskyttelse og varer kun 6-8 uker.

Gulfeber

Vaksine anbefales for reiser til de fleste land i tropisk Afrika og tropisk Sør-Amerika. Mange land krever gyldig vaksinasjonssertifikat for innreise. Sertifikatet blir gyldig 10 dager etter vaksinasjon og varer livet ut. Internasjonal gulfebersertifikat må skrives ut.

Tyfoidfeber og kolera

Vaksiner mot disse sykdommene kan være aktuelt for personer, spesielt eldre og kronisk syke, som skal oppholde seg under primitive forhold i land i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Hepatitt B

Ved utenlandsreise anbefales vaksine til helsepersonell som skal arbeide utenfor lavendemiske områder, og til personer som kan utsette seg for risikosituasjoner (ubeskyttet sex og injiserende stoffmisbruk) i de samme områder, spesielt ved reiser til Sørøst-Asia. I mange lav- og mellominnkomstland er det risiko for hepatitt B-smitte i helseinstitusjoner. Risiko for ulykker, skader og sykdommer som krever sykehusbehandling er derfor også en risiko som må tas med ved vurderingen. Hepatitt B-vaksine kan også vurderes til andre ved langtidsopphold (over 3 måneder). Vaksinering mot hepatitt B bør starte minst 6 måneder før avreise. Kombinert hepatitt A+B-vaksine (Twinrix©) er tilgjengelig. 

Meningokokksykdom

Vaksinasjon med firevalent meningokokkvaksine (A+C+W+Y) er påkrevd ved pilegrimsreise til Saudi-Arabia. Vaksinasjon kan også være aktuelt før langtidsopphold i enkelte områder i Afrika, eller andre steder hvor det er utbrudd av sykdommen. Konjugert vaksine mot meningokokk type C kan være aktuelt for norske studenter og skoleelever som skal ha hele eller deler av studiene utenlands, og andre under 25 år med langvarige opphold i aktuelle land. Dette gjelder først og fremst noen vestlige land, bl.a. Storbritannia og USA. Meningokokk B-vaksine kan være aktuelt for reise til områder med høy forekomst av meningokokk B-sykdom.

Rabies (hundegalskap)

Vaksinasjon er aktuelt for reisende til områder hvor rabies forekommer, og hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig. Vaksinasjon er spesielt viktig for personer som skal arbeide med dyr. Da barn kan tenkes å få kontakt med smitteførende dyr uten at foreldrene får vite om det med en gang, kan det være aktuelt å vaksinere barn som skal bo i områder med rabies. Det er viktig å være oppmerksom på at man etter en mulig eksponering straks må kontakte lege for å få ytterligere behandling (vaksine og eventuelt immunglobulin). Dette gjelder uavhengig om man er vaksinert eller ikke.

Skogflåttencefalitt

Vaksine anbefales vanligvis ikke ved vanlige turistreiser til endemiske områder i utlandet, men til reisende som skal oppholde seg i skogsområder (f. eks. i forbindelse med orienteringsløp, skogsarbeid, fottur eller camping) i områder hvor sykdommer er endemisk. Dette gjelder. Sentral- og Øst-Europa, Baltikum, Åland, Bornholm, Nordvest-Russland, samt Østersjøkysten og områder på vestkysten i Sverige. Om mulig bør man undersøke med lokale kontakter om vaksinasjon er nødvendig.

Japansk encefalitt

Sykdommen forekommer i Asia og er stort sett begrenset til landsbygda, men kan også forekomme i mer urbane områder med rismarker og husdyrhold. Indikasjon for vaksinasjon er opphold i endemiske områder utenfor storby i syk­domssesongen. Høyest risiko er forbundet med aktiviteter som fugletitting i våtmarksområder og griserøkt.

Tuberkulose

Vaksinasjon er aktuelt for personer som ikke tidligere er BCG-vaksinert og som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn tre måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen. I tillegg anbefales vaksine til uvaksinerte arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte (bistandsarbeidere, helsetjeneste, fengselsomsorg etc. i land med høy forekomst av tuberkulose).

Pneumokokksykdom

Vaksinasjon er aktuelt for alle over 65 år og personer med kronisk hjerte/karsykdom eller lungesykdom, uavhengig av reisemål.

Influensa

Uavhengig av reise er influensavaksine anbefalt til personer som risikerer alvorlig sykdom eller død hvis de smittes av influensa. Det gjelder personer over 65 år, gravide og personer med en rekke kroniske sykdommer og tilstander. Den sydlige halvkule har sin influensasesong når det er sommer på nordlige halvkule. Ved reiser til sørlige halvkule under influensasesongen der kan vaksine som fås fra Folkehelseinstituttet være aktuelt (Influvac Sør), eventuelt kan man bruke den oppdaterte influensavaksinen for den nordlige halvkule hvis den er tilgjengelig se Influensavaksine- veileder for helsepersonell.

Rådgiving om reisemedisin og importerte infeksjonssykdommer

Helsepersonell kan kontakte Folkehelseinstituttet for praktiske råd om vaksinasjon og reisemedisin. Publikum kan henvende seg for rådgivning og reisevaksinasjon hos kommunehelsetjenesten eller reiseklinikker. I de største byene er det offentlige og private vaksinasjonskontorer og reiseklinikker. Folkehelseinstituttet har egne nettsider med oppdaterte råd for ulike reisemål:

Kompetansetjenester for importerte infeksjons- og tropesykdommer

Landsfunksjonen for kompetanse innen tropemedisin er delt mellom to sentre;

Sentrene er lagt til de infeksjonsmedisinske avdelingene på de to sykehusene og har ekspertise på diagnostikk, behandling og forebygging av tropemedisinske sykdommer. Sentrene arrangerer bl.a. kurs og møter i inn- og utland og er engasjert i forskning og prosjekter. Helsepersonell kan kontakte sentrene ved spørsmål om tropesykdommer.

Relaterte saker

Eksterne lenker