Om kusma

Kusma forårsakes av parotittvirus som tilhører familien paramyxoviridae. Sykdommen forekommer hyppigst i aldersgruppen 5-7 år, men kan forekomme i alle aldre. Spedbarn er lite mottakelige. Kusma er mest vanlig vinter og vår. Mennesker er eneste reservoar for viruset.

Kusma er kjent siden antikken, og viruset ble påvist i 1945. Vaksine ble utviklet i 1951. Ifølge WHO er kusmavaksine per 2018 introdusert i 122 land. I Norge var sykdommen tidligere svært vanlig med bl.a. utbrudd i skoler, militærleire o.l. Etter at kusmavaksine ble en del av barnevaksinasjonsprogrammet i 1983, har insidensen falt. Sykdommen opptrer i dag vanligvis som sjeldne, sporadiske tilfeller, men små utbrudd kan forekomme. I 2006 var det et lokalt utbrudd i Buskerud med 13 meldte tilfeller.  De siste årene har forekomst av kusmatilfeller økt, enkeltvis eller i forbindelse med utbrudd, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi sett en viss økning i den voksne delen av befolkningen. I 2015 var det et utbrudd av kusma i studentmiljøer flere steder i landet, særlig i Trondheim hvor det per desember 2015 var bekreftet 143 tilfeller. De fleste av de syke studentene var vaksinerte, og det ble påvist en spesiell variant av kusmaviruset som ikke dekkes like godt av MMR-vaksinen. Samme variant har vært årsak til utbrudd av kusma i Nederland og USA.  I 2017 ble det i EU/EØS-området rapportert nærmere 14000 tilfeller av kusma. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Tsjekkia, Spania, Irland og Polen.

Smittemåte og smitteførende periode

Nærdråpesmitte eller ved direkte kontaktsmitte ved kontakt med spytt fra smittet. Mest smittsom to dager før til 5 dager etter hevelse i spyttkjertler. Langvarig bærerskap forekommer ikke.

Inkubasjonstid

2-3 uker, vanligvis 18 dager.

Symptomer og forløp

Asymptomatisk infeksjon er forholdsvis vanlig, spesielt hos små barn. Ved symptomer moderat feber i ca. ett døgn. Deretter hevelse i spyttkjertler, i 80% av tilfellene dobbeltsidig. Vanligvis frisk etter én uke. Komplikasjoner i form av orkitt i vanligvis en testikkel med sterke smerter og ødem.

Orkitt og epididymitt sees nesten alltid etter puberteten og forekommer i ca. 25% av tilfellene. Varighet ca. en uke. Orkitt kan føre til nedsatt fertilitet, og i sjeldne tilfelle muligens til sterilitet. Meningittsymptomer opptrer hos ca. 10% av de syke og har god prognose. Encefalitt er en svært sjelden komplikasjon som opptrer ca. fire dager etter spyttkjertelhevelse og har en god prognose. Forbigående og mer sjeldent varig hørselstap på vanligvis ett øre kan forekomme. Klinisk tegn på pankreatitt kan også forekomme. Misdannelser etter kusmainfeksjon i svangerskapet er aldri rapportert, men kusma i løpet av de første 12 svangerskapsuker medfører høy risiko for spontan abort.

Gjennomgått infeksjon gir vanligvis livslang immunitet.

Diagnostikk

Det er viktig å få tatt gode prøver hvis man mistenker kusma, og det anbefales at følgende prøver alltid tas:  

• Serologiske prøve
• Spyttprøve

Spyttprøver skal helst tas på eget glass med en Oracol munnpensel eller alternativt tas med penselprøve som brukes til å suge opp munnsekret og sendes på virus transportmedium. Prøven skal tas fra bakre svelgvegg og tonsiller samt prøve fra munnslimhinne ved innsiden av begge kinn og under tungen med samme prøvepinne. Hvis det ikke er mulig å få tak i slikt prøvetakingsutstyr, kan det sendes spytt i et sterilt glass. Lokale mikrobiologiske laboratorier, eventuelt barneavdelinger og infeksjonsavdelinger ved sykehus, har tilgjengelig utstyr og kan bistå med råd om prøvetaking. Prøven oppbevares i kjøleskap til det sendes mikrobiologisk laboratorium. Rekvisisjonen skal utfylles med kliniske opplysninger, der det anføres eventuell tilknytning til kjent tilfelle med kusma samt symptomer. Under agenspåvisning skal det avkrysses for parotittvirus. Det er ofte nyttig med ny serumprøve etter 2-3 uker for å vurdere ev. økning i IgG antistoffer. Denne prøven bør sendes til samme laboratorium som analyserte serum IgG i akuttfasen.

Folkehelseinstituttet fungerer som nasjonalt referanselaboratorium for parotittvirus. I tillegg utfører instituttet primærdiagnostikk og mottar både serum og munnsekret til analyse, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.

Forekomst i Norge

Kusma var summarisk meldingspliktig til MSIS i perioden 1975-94 og har fra 1995 vært nominativt meldingspliktig.

Figur 1. Tilfeller av kusma per 100 000 innbyggere i Norge meldt MSIS 1975-2018 etter diagnoseår.

I perioden 1992-2018 er det til MSIS meldt ett tilfelle av encefalitt forårsaket av parotittvirus (1994).

Behandling

Ingen spesifikk behandling. Ved testikkelinfeksjon sengeleie og smertestillende medikamenter. Sykdommen kan vanligvis behandles hjemme, og det kan være aktuelt med isposer og ev. steroider. Pasienter med encefalittsymptomer bør innlegges i sykehus.

Forebyggende tiltak

Kusmavaksine er fremstilt av levende svekket parotittvirus, dyrket i fibroblaster fra kyllingfoster. Ren kusmavaksine finnes, men er ikke alltid tilgjengelig. Vaksinen gis vanligvis som kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine), og en vaksinedose gir ca. 90% beskyttelse. MMR-vaksine har vært en del av barnevaksinasjons-programmet siden 1983, og gis ved 15 måneders og 6. klasse (11-12 år). Beskyttelsen varer sannsynligvis livet ut, men det finnes foreløpig lite dokumentasjon på varighet av beskyttelse hos MMR-vaksinerte. Det er holdepunkter for at vaksinen gir kortere varighet av beskyttelse mot kusma enn mot meslinger og rubella. Vaksinasjonsdekningen for MMR-vaksine i 2016 var 96% hos 2-åringer og 91% hos 16-åringer. MMR-vaksine kan gis til alle fra fylte 1 år. Det er ikke skadelig å gi MMR-vaksine til personer som tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene.

Alle som ikke er vaksinert før og ikke har gjennomgått kusma anbefales vaksinasjon. Antistoffundersøkelse på forhånd er ikke nødvendig. MMR-vaksine for alle aldersgrupper finansieres over statsbudsjettet og utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet. Forsvaret har siden 1999, som et tiltak for å unngå meslingutbrudd i forlegninger, tilbudt MMR-vaksine til rekrutter ved innrykk.

Folketrygden yter stønad til MMR-vaksine til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon (blåreseptforskriften § 4.3). Vaksine bestilles fra Folkehelseinstituttet.

Les mer om vaksinen i Vaksinasjonsveilederen:

• Kusmavaksinasjon - veileder for helsepersonell

Det bør gå minst 3 måneder fra tilførsel av antistoffholdige blodprodukter (immunglobulin, blodtransfusjon og liknende) til vaksinasjon. Kortere intervall kan hindre respons på vaksinen. Etter vaksinasjon bør det, hvis det er medisinsk forsvarlig, gå 3 uker før tilførsel av immunglobulin og blodprodukter.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd  

Ved utbrudd av kusma anbefales at de som har vært i nær kontakt med den syke tilbys MMR-vaksine hvis de ikke allerede er fullvaksinerte. Hvis det er gått mange år siden dose 2, kan disse nærkontaktene tilbys en tredje vaksinedose selv om effekten av dette tiltaket er ikke godt undersøkt. Som nærkontakter regnes husstandsmedlemmer, partnere, eller andre som har hatt mye nær kontakt med den syke. Vaksinen kan ha liten eller ingen effekt hvis man allerede er smittet. Man blir imidlertid beskyttet mot smitte fra nye tilfeller som måtte komme. Personer som med sikkerhet tidligere har gjennomgått kusma har ikke behov for vaksine da de er immune.

Barnehager

Uvaksinerte barn med sikker diagnose kan gå i barnehage 5 dager etter hevelse. Dersom alle barn er vaksinerte avgjør allmenntilstanden når barnet kan gå tilbake til barnehagen.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Dråpesmitteregime i 10 dager etter hevelsen starter.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning, i fravær av nylig vaksinasjon, av:

• parotittvirus ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse (ved nylig vaksinasjon: påvisning av villtypevirus) eller
• parotittvirus antistoff (IgM eller IgG serokonvertering eller signifikant antistofføkning) i serum eller spyttprøve

Kliniske kriterier er feber og minst én av følgende symptomer: uni- eller bilateral hevelse av parotis eller andre spyttkjertler uten annen åpenbar årsak, orkitt, meningitt.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer  .

Gresk: para (ved siden), ous (øre)