Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Campylobacteriose - veileder for helsepersonell

Campylobacteriose er en vanligvis næringsmiddelbåren zoonose som forårsakes av enkelte arter i slekten Campylobacter. Gir vanligvis milde symptomer med diaré og magesmerter.

Hopp til innhold

Om campylobacteriose

Det er identifisert 18 ulike arter av campylobacter-bakterien, 11 av disse er kjent for å kunne gi sykdom hos mennesker. Arter i samme slekt har siden 1909 vært kjent for å kunne forårsake sykdom hos dyr. Sykdom hos mennesker ble ikke anerkjent før på 1970-tallet. Siden begynnelsen av 1990-tallet har forekomsten av campylobacteriose hos mennesker økt i mange land, og sykdommen er i Norge nå mer vanlig enn salmonellainfeksjoner. Bakterien kan i motsetning til Salmonella ikke formere seg i næringsmidler, men kan overleve i uker i mat ved kjøleskapstemperatur - i fjærfeprodukter hele holdbarhetstiden. Bakterien dør langsomt (over måneder) ved frysing; en betydelig reduksjon oppnås allerede etter 3 uker. Bakterien er også følsom for uttørring. Campylobacter jejuni forårsaker langt de fleste sykdomstilfellene i Norge. De resterende tilfellene forårsakes i all hovedsak av Campylobacter coli. I lavinnkomstland er sykdommen vanligst hos barn opp til 2-3 års alder. I Norge er nærmere 60% av tilfellene smittet ved utenlandsopphold, spesielt i Middelhavsområdet og Asia.

Risikofaktorer for smitte med Campylobacter i Norge er:

  • drikke ikke-desinfisert drikkevann
  • tilberede eller spise fjørfeprodukter kjøpt rått, og som ved mangelfull kjøkkenhygiene kan kontaminere andre matvarer
  • dårlig hygiene under grillmåltider
  • direkte eller indirekte kontakt med husdyr eller deres avføring (storfe, sau, fjørfe, hund og katt)
  • drikke upasteurisert melk
  • konsum av ufullstendig varmebehandlet svinekjøtt

Campylobacter er de senere år den vanligste registrerte årsak til bakterielle, vannbårne utbrudd i Norge. Tallrike, til dels omfattende utbrudd i Norge forårsaket av kontaminert drikkevann er rapport. Større rapporterte vannbårne utbrudd antatt forårsaket av Campylobacter var Narvik 1981, Skjervøy 1988, Alsvåg i Vesterålen 1991, Stjørdal 1994, Verdal 1995, Søgne 1997 og Røros 2007. Kilden til kontaminasjonen av drikkevannet, i den grad den er kjent, har vært måker, husdyr på beite eller ville gjess.

Største reservoar for bakterien i Norge er ville fugler. Andre dyr er også reservoar for bakterien, bl.a. storfe, sau, gris, fjærfe, hund og katt. Studier på 1990-tallet fant ca. 10 % ferske norske fjørfeprodukter positive for Campylobacter. I de siste årene har forekomsten av Campylobacter hos slaktekylling vært meget lav (3 - 6 % av slaktede flokker) i internasjonal sammenheng. Imidlertid er det bekymringsfullt at andelen positive slaktekyllingflokker økte til nesten 8 % i 2016.

Utbrudd under sykkelritt

Utbrudd av campylobacteriose forårsaket av sølesprut under sykkelritt er rapportert fra flere land, bla. Norge. Slike sykkelritt går ofte gjennom kulturlandskap hvor dyr beiter og gjødsel spres på jordene, og under våte og gjørmete forhold kan gjørme (forurenset med avføring) som spruter opp i ansiktet på syklistene forårsake infeksjoner.  Slike utbrudd er rapportert fra rittene Mjøsa rundt 1997 og 1999, Birkebeinerrittet 2009 og 2013 og Garborgriket rundt 2013.

Smittemåte og smitteførende periode

Vanligvis vehikkelsmitte gjennom kontaminerte næringsmidler, spesielt ikke-desinfisert drikkevann, fjørfekjøtt og upasteurisert melk. Kan også smitte gjennom kontakt med ekskrementer fra reservoardyr. Fluer kan overføre bakterien fra avføring til næringsmidler. Kan i sjeldne tilfeller smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene. Den infeksiøse dosen er liten. Langvarig bæring er sjelden. Smitteførende periode er vanligvis 2-5 dager etter at sykdommen er overstått.

Inkubasjonstid

1-10 døgn, vanligvis et par døgn.

Symptomer og forløp

Moderat feber og allmennsymptomer. Diaré, ofte blod- og slimtilblandet. Magesmerter. Ca. 20% vil ha symptomer ut over en uke. Kan i sjeldne tilfeller gi reaktiv artritt og Guillain-Barrés sykdom.

Diagnostikk

Agenspåvisning ved dyrkning fra avføringsprøve som sendes mikrobiologisk laboratorium i transportmedium (f.eks. Cary-Blair medium). Campylobacter-isolatene blir vanligvis identifisert til artsnivå. C. jejuni kan i tillegg bli biotypet. DNA-baserte epidemiologiske markøranalyser utføres etter behov ved Folkehelseinstituttet, der et DNA-profilregister er bygget opp. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet.

Forekomst i Norge

Campylobacteriose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1977. I perioden 1977-1990 ble tilfeller mer sporadisk meldt under sekkeposten ”annen alvorlig infeksjonssykdom”.  

Figur 1. Campylobacteriose i Norge meldt MSIS 1980-2016 etter diagnoseår og smittested. Kun dyrkningsbekreftede tilfeller eller tilfeller med epidemiologisk tilknytning.

Campylobacter_2016.jpg

 

Tabell 1. Campylobacteriose i Norge meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og aldersgruppe. Kun dyrkningsbekreftede tilfeller eller tilfeller med epidemiologisk tilknytning.

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

 Under 1 år

23

28

28

30

20

22

20

16 

 1-9

305

180

252

217

223

223

176

147

 10-19

298

230

224

252

274

290

153

192

 20-49

1540

1515

1563

1519

1733

1702

1101

1069 

 Over 50

682

728

938

916

1041

1150

857

893 

 Totalt

2848

2681

3005

2934

3291

3387*

2307*

2317* 

 

Tabell 2. Campylobacteriose meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og smittested. Kun dyrkningsbekreftede tilfeller eller tilfeller med epidemiologisk tilknytning.

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

 Norge

1280

1019

1171

1114

1131

1365

882

968 

 Utlandet

1350

1387

1485

1423

1751

1558

1184

1115 

 Ukjent

218

275

349

397

409

464

241

234 

 Totalt

2848

2681

3005

2934

3291

3387*

2307*

2317* 

 * I tillegg kun PCR positive tilfeller: 2014:357, 2015:720 og 2016:1209

I perioden 2009-2016 ble 71% av de utenlandssmittede smittet i andre europeiske land og 18% ble smittet i Asia. Vanligste smitteland i denne perioden var Spania (2437 tilfeller), Tyrkia (1303), Thailand (967), Hellas (616), Polen (516), Frankrike (490) og India (306).    

Behandling

Symptomatisk behandling. Antibiotikabehandling kun ved septikemiliknende forløp eller ved annet alvorlig sykdomsforløp.

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak mot campylobacteriose er:

  • unngå ikke-desinfisert drikkevann
  • fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
  • andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
  • unngå upasteurisert melk
  • vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
  • god kjøkkenhygiene, spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter; vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. For øvrig bør man ved utenlandsreiser generelt påse at grønnsaker og frukt er godt vasket med rent vann, samt unngå vann som ikke selges på flasker. Det finnes ingen vaksine.

For å redusere risikoen for smitte under gjørmete forhold ved sykkelritt anbefales å bruke sykkelskjermer, bruke visir eller andre former for sprutbeskyttelse, unngå drikkeflasker festet på sykkelen og benytte ryggsekk til drikke, og spytte ut den første munnfullen når man drikker.

Campylobacter og utegrilling

Kyllingkjøtt kan inneholde campylobacterbakterier. Mattilsynets overvåkingsprogrammet viser at forekomsten er noe høyere i sommermånedene. Tall fra MSIS viser også en overhyppighet av sykdom hos personer forårsaket av campylobacteriose om sommeren. Denne økningen har blitt satt i sammenheng med økt risiko for smitte gjennom utegrilling. Denne risikoen kan reduseres ved:

  • vask hendene før matlaging, mellom håndtering av ulike råvarer, før du spiser og etter toalettbesøk.
  • hold maten kjølig helt til den legges på grillen, transporter eventuelt maten i kjølebag.
  • frossen mat skal være helt tint før du legger den på grillen.
  • marinade som er brukt på rått kjøtt må ikke brukes på mat som er ferdig stekt.
  • vent med å legge kjøttet på grillen til kullet er glødende og har fått en grå overflate.
  • grillmaten bør vendes ofte. Flytt det rundt på grillen for å få jevn steking.
  • alt fjørfekjøtt og bearbeidete kjøttprodukter (for eksempel hamburgere, kjøttdeig og pølser) skal gjennomstekes. Selv om kjøttet er godt stekt på overflaten, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig stekt på innsiden. Saften fra fjørfekjøtt og bearbeidede kjøttprodukter skal være klar, ikke rød eller rosa.
  • for hele kjøttstykker er det tilstrekkelig at bare overflaten stekes, ettersom det er der bakteriene finnes.
  • rå og tilberedt mat bør holdes fra hverandre. Unngå at ferdiglaget mat legges på fjøl eller tallerken hvor rå mat har ligget. Vask eller bytt redskaper for tilberedning av forskjellige råvarer, som for eksempel salat og rått kjøtt. Ikke bruk de samme redskapene til rå varer og ferdiglaget mat, uten å vaske dem underveis.

Overvåking av dyr og næringsmidler

Mattilsynet, i samarbeid med Veterinærinstituttet, startet i 2001 en handlingsplan mot Campylobacter hos norske slaktekyllinger. Alle norske slaktekyllingflokker overvåkes for campylobacterbakterien i tidsrommet mai til og med oktober. Flokkene undersøkes fire dager før slakting. De flokkene som er positive for bakterien ved denne undersøkelsen blir frosset i minst tre uker, eller varmebehandlet slik at bakterieinnholdet reduseres betraktelig. I tillegg gjennomføres jevnlig undersøkelser av ferske fjørfeprodukter i markedet. Campylobacter skal ikke forekomme i spiseklar mat (matvarer som kan spises uten videre varmebehandling). Dersom Campylobacter påvises i spiseklar mat, vil produktet bli trukket fra markedet.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

For smittede nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Undersøkelse av symptomfrie familiemedlemmer eller andre nærkontakter er vanligvis ikke nødvendig. Undersøkelse av husdyr kan være aktuelt. Ved enkelttilfelle med antatt innenlandssmitte er det sjelden indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd; oppklaring av utbrudd i samarbeid med Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet.

For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets nettbaserte veileder:

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist Campylobacter og er;

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger 2 negative avføringsprøver, tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet, evt. avsluttet antibiotikakur (se kapittel om ”Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner”).

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

Barnehager

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) kan vende tilbake til institusjonen 48 timer etter symptomfrihet, kontrollprøve er ikke nødvendig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av Campylobacter spp. i et klinisk prøvemateriale ved isolering og/eller nukleinsyreundersøkelse.

Kliniske kriterier er minst ett av følgende symptomer: diaré, magesmerter, feber.

Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av mat eller vann der Campylobacter er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet.

 

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd og ved mistanke om overføring med næringsmidler eller fra dyr (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Gresk: kampylos (rund, bøyet)

Relaterte saker

Eksterne lenker