Om campylobacteriose

Det er identifisert 18 ulike arter av campylobacterbakterien, 11 av disse er kjent for å kunne gi sykdom hos mennesker. Arter i samme slekt har siden 1909 vært kjent for å kunne forårsake sykdom hos dyr. Sykdom hos mennesker ble ikke anerkjent før på 1970-tallet. Siden begynnelsen av 1990-tallet har forekomsten av campylobacteriose hos mennesker økt i mange land, og sykdommen er i Norge nå mer vanlig enn salmonellainfeksjoner. Bakterien kan i motsetning til Salmonella ikke formere seg i næringsmidler, men kan overleve i uker i mat ved kjøleskaptemperatur - i fjærfeprodukter hele holdbarhetstiden. Bakterien dør langsomt (over måneder) ved frysing; en betydelig reduksjon oppnås allerede etter 3 uker. Bakterien er også følsom for uttørring. Campylobacter jejuni forårsaker langt de fleste sykdomstilfellene i Norge. De resterende tilfellene forårsakes i all hovedsak av Campylobacter coli. I lavinnkomstland er sykdommen vanligst hos barn opp til 2-3 års alder. I 2017 ble det i EU/EØS-området rapportert over 250 000 tilfeller av campylobacteriose. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Tsjekkia, Slovakia og Sverige. I Norge er nærmere 60% av tilfellene smittet ved utenlandsopphold, spesielt i Middelhavsområdet og Asia.

Risikofaktorer for smitte med Campylobacter i Norge er:

• drikke ikke-desinfisert drikkevann
• tilberede eller spise fjørfeprodukter kjøpt rått, og som ved mangelfull kjøkkenhygiene kan kontaminere andre matvarer
• dårlig hygiene under grillmåltider
• direkte eller indirekte kontakt med husdyr eller deres avføring (storfe, sau, fjørfe, hund og katt)
• drikke upasteurisert melk
• konsum av ufullstendig varmebehandlet svinekjøtt

Største reservoar for bakterien i Norge er ville fugler. Andre dyr er også reservoar for bakterien, bl.a. storfe, sau, gris, fjærfe, hund og katt. Studier på 1990-tallet fant ca. 10 % ferske norske fjørfeprodukter positive for Campylobacter. I de siste årene har forekomsten av Campylobacter hos slaktekylling vært meget lav (3 - 6 % av slaktede flokker) i internasjonal sammenheng. Imidlertid er det bekymringsfullt at andelen positive slaktekyllingflokker økte til nesten 8 % i 2016.

Utbrudd i Norge 

Campylobacter er de senere år den vanligste registrerte årsak til bakterielle, vannbårne utbrudd i Norge. Tallrike, til dels omfattende utbrudd i Norge forårsaket av kontaminert drikkevann er rapport. Større rapporterte vannbårne utbrudd antatt forårsaket av Campylobacter var i Narvik 1981, Skjervøy 1988, Alsvåg i Vesterålen 1991, Stjørdal 1994, Verdal 1995, Søgne 1997, Røros 2007 og Askøy 2019. Kilden til kontaminasjonen av drikkevannet, i den grad den er kjent, har vært måker, husdyr på beite eller ville gjess. Utbrudd av campylobacteriose forårsaket av sølesprut under sykkelritt er rapportert fra flere land, bl.a. Norge. Slike sykkelritt går ofte gjennom kulturlandskap hvor dyr beiter og gjødsel spres på jordene, og under våte og gjørmete forhold kan gjørme forurenset med avføring sprute opp i ansiktet på syklistene og forårsake infeksjoner. 

• Utbrudd av campylobacteriose i Norge siden 1999

Smittemåte og smitteførende periode

Vanligvis vehikkelsmitte gjennom kontaminerte næringsmidler, spesielt ikke-desinfisert drikkevann, fjørfekjøtt og upasteurisert melk. Kan også smitte gjennom kontakt med ekskrementer fra reservoardyr. Fluer kan overføre bakterien fra avføring til næringsmidler. Kan i sjeldne tilfeller smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene. Den infeksiøse dosen er liten. Smitteoverføring kan også skje gjennom seksuell praksis som medfører oral-anal kontakt f.eks blant menn som har sex med menn. Langvarig bæring er sjelden. Smitteførende periode er vanligvis 2-5 dager etter at sykdommen er overstått.

Inkubasjonstid

1-10 døgn, vanligvis et par døgn.

Symptomer og forløp

Symptomene er vanligvis diaré, magesmerter og lett feber. Kvalme og oppkast kan også forekomme sammen med diaré. Symptomene varer vanligvis 3 til 7 dager. Magesmerter vil ofte vedvare noen dager etter at diaréen har stoppet. I sjeldne tilfeller (5-10% av de smittede) kan symptomene komme tilbake for noen dager etter at man har begynt å bli bedre. Hvis man blir smittet med campylobacterbakterien vil man utvikle antistoffer som vanligvis hindrer at man kan bli smittet på nytt for noen uker. Senfølger kan være reaktiv artritt og Guillain-Barrés sykdom.For personer med nedsatt immunforsvar kan symptomene vare lengre og kan i sjeldne tilfeller medføre blodforgiftning.

Diagnostikk

Agenspåvisning ved PCR-undersøkelse og dyrkning fra avføringsprøve som sendes mikrobiologisk laboratorium i transportmedium (f.eks. Cary-Blair medium). Undersøkelse for campylobacter inngår for mange laboratorier som del av panelet for tarmpatogene agens ved utredning for diarétilstander (multiplex-PCR). Campylobacterisolatene blir vanligvis identifisert til artsnivå. C. jejuni kan i tillegg bli biotypet. 

Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet. Alle innsendte Campylobacterisolater fra sterile lokalisasjoner og fra feces ved mistanke om utbrudd helgenomsekvenseres. Species identifiseres og molekylærepidemiologisk typing  og antibiotikaresistens bestemmes, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.

Forekomst i Norge

Campylobacteriose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1977. I perioden 1977-1990 ble tilfeller mer sporadisk meldt under sekkeposten ”annen alvorlig infeksjonssykdom”.  

Figur 1. Campylobacteriose i Norge meldt MSIS 1980-2021 etter diagnoseår og smittested. 

 * I tillegg kun PCR positive tilfeller: 2014:357, 2015:720 og 2016:1209. Fra 2017 er tilfeller diagnostisert med PCR inkludert.

I perioden 2011-2018 ble 70% av de utenlandssmittede smittet i andre europeiske land og 19% ble smittet i Asia. Vanligste smitteland i denne perioden var Spania (2997 tilfeller), Tyrkia (1194), Thailand (916), Hellas (802), Polen (623), Frankrike (531), Bulgaria (414), India (355) og Marokko (325).  

Les mer om campylobactersituasjonen i Norge: 

• Overvåkning av smittsomme sykdommer som smitter fra mat, vann og dyr. Årsrapport 2018

Behandling

Symptomatisk behandling. Antibiotikabehandling kun ved septikemiliknende forløp eller ved annet alvorlig sykdomsforløp.

Forebyggende tiltak

Forebyggende tiltak mot campylobacteriose er:

• unngå ikke-desinfisert drikkevann
• fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
• andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
• unngå upasteurisert melk
• vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
• god kjøkkenhygiene, spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter; vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. For øvrig bør man ved utenlandsreiser generelt påse at grønnsaker og frukt er godt vasket med rent vann, samt unngå vann som ikke selges på flasker. Det finnes ingen vaksine.

For å redusere risikoen for smitte under gjørmete forhold ved sykkelritt anbefales å bruke sykkelskjermer, bruke visir eller andre former for sprutbeskyttelse, unngå drikkeflasker festet på sykkelen og benytte ryggsekk til drikke, og spytte ut den første munnfullen når man drikker.

Campylobacter og utegrilling

Kyllingkjøtt kan inneholde campylobacterbakterier. Mattilsynets overvåkingsprogrammet viser at forekomsten er noe høyere i sommermånedene. Tall fra MSIS viser også en overhyppighet av sykdom hos personer forårsaket av campylobacteriose om sommeren. Denne økningen har blitt satt i sammenheng med økt risiko for smitte gjennom utegrilling. Denne risikoen kan reduseres ved:

• vask hendene før matlaging, mellom håndtering av ulike råvarer, før du spiser og etter toalettbesøk.
• hold maten kjølig helt til den legges på grillen, transporter eventuelt maten i kjølebag.
• frossen mat skal være helt tint før du legger den på grillen.
• marinade som er brukt på rått kjøtt må ikke brukes på mat som er ferdig stekt.
• vent med å legge kjøttet på grillen til kullet er glødende og har fått en grå overflate.
• grillmaten bør vendes ofte. Flytt det rundt på grillen for å få jevn steking.
• alt fjørfekjøtt og bearbeidete kjøttprodukter (for eksempel hamburgere, kjøttdeig og pølser) skal gjennomstekes. Selv om kjøttet er godt stekt på overflaten, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig stekt på innsiden. Saften fra fjørfekjøtt og bearbeidede kjøttprodukter skal være klar, ikke rød eller rosa.
• for hele kjøttstykker er det tilstrekkelig at bare overflaten stekes, ettersom det er der bakteriene finnes.
• rå og tilberedt mat bør holdes fra hverandre. Unngå at ferdiglaget mat legges på fjøl eller tallerken hvor rå mat har ligget. Vask eller bytt redskaper for tilberedning av forskjellige råvarer, som for eksempel salat og rått kjøtt. Ikke bruk de samme redskapene til rå varer og ferdiglaget mat, uten å vaske dem underveis.

Overvåking av dyr og næringsmidler

Mattilsynet, i samarbeid med Veterinærinstituttet, startet i 2001 en handlingsplan mot Campylobacter hos norske slaktekyllinger. Alle norske slaktekyllingflokker overvåkes for campylobacterbakterien i tidsrommet mai til og med oktober. Flokkene undersøkes fire dager før slakting. De flokkene som er positive for bakterien ved denne undersøkelsen blir frosset i minst tre uker, eller varmebehandlet slik at bakterieinnholdet reduseres betraktelig. I tillegg gjennomføres jevnlig undersøkelser av ferske fjørfeprodukter i markedet. Campylobacter skal ikke forekomme i spiseklar mat (matvarer som kan spises uten videre varmebehandling). Dersom Campylobacter påvises i spiseklar mat, vil produktet bli trukket fra markedet.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

For smittede nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Undersøkelse av symptomfrie familiemedlemmer eller andre nærkontakter er vanligvis ikke nødvendig. Undersøkelse av husdyr kan være aktuelt. Ved enkelttilfelle med antatt innenlandssmitte er det sjelden indisert med videre undersøkelser. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd; oppklaring av utbrudd i samarbeid med Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets veileder: Utbruddsveilederen

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist infeksjon med Campylobacter og tilhører smittefaregruppe 1 eller 2:

Gruppe 1 - Forebygge smittespredning til mange personer: Personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming. Dette gjelder bl.a. ansatte i næringsmiddelvirksomhet og serveringssteder, samt ansatte i barnehager og institusjoner som tilbereder eller serverer mat. Se presisering under.  
Gruppe 2 - Forebygge smittespredning til spesielt sårbare personer: Helsepersonell som har direkte kontakt med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l. Se presisering under. 

bør ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger 2 dyrkningsnegative avføringsprøver, tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet, ev. avsluttet antibiotikakur. For Campylobacter er det dyrkningsprøvene som er avgjørende for hvorvidt en kontrollprøve er positiv eller negativ - også i de tilfeller pasienten fortsatt er PCR positiv. 

For helsepersonell som ikke jobber med utsatte pasientgrupper og barnehageansatte: Forutsatt skjerpet håndhygiene kan disse gruppene returnere til arbeidet når de er symptomfrie, men de bør ikke delta i matlaging og servering inntil de har to negative kontrollprøver som spesifisert i tabell. , se Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner .

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet ved symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

Barnehager

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) kan vende tilbake til institusjonen 48 timer etter symptomfrihet, kontrollprøve er ikke nødvendig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av Campylobacter spp. i et klinisk prøvemateriale ved isolering og/eller nukleinsyreundersøkelse.

Kliniske kriterier er minst ett av følgende symptomer: diaré, magesmerter, feber. Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, konsum av mat eller vann der Campylobacter er påvist, eller eksponering for andre smitteførende faktorer i miljøet.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd og ved mistanke om overføring med næringsmidler eller fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer  .

Gresk: kampylos (rund, bøyet)