Indikatoren beskriver følgende: nye krefttilfeller (insidens) per 100 000 personår for ulike krefttyper.
Denne indikatoren er en del av mål (1): 25 prosent reduksjon av samlet dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom.
Resultater
I figur 1a og b viser vi hyppigheten av nye krefttilfeller siden vi startet med systematisk registrering av alle krefttilfeller i 1953.
- For de aller fleste kreftformene har det vært en økning.
- Fra begynnelsen av 50-tallet og frem til i dag, har vi sett den sterkeste økningen for lungekreft, hud- og føflekkreft, non-Hodgkin lymfom, kreft i sentralnervesystemet, tykk- og endetarmskreft, prostatakreft og testikkelkreft.
- Kreft i magesekken er en av få kreftformer som har hatt en klar og sterk nedgang.
Figur 1a: Nye krefttilfeller per 100 000 personår for utvalgte kreftformer i Norge for menn, 1956–2015. Kilde: Kreftregisteret.
Figur 1b: Nye krefttilfeller per 100 000 personår for utvalgte kreftformer i Norge for kvinner, 1956–2015. Kilde: Kreftregisteret.
- Les mer om kreft i Folkehelserapporten: Kreft i Norge (oppdatert januar 2018)
Tabell til figurene
Tabell kreftinsidens_ind 1.pdf
Tabell 1 er publisert i pdf-format og viser nye krefttilfeller per 100 000 personår for utvalgte kreftformer i Norge for menn og kvinner, 1956–2015. Kilde: Kreftregisteret.
Datakilde: Kreftregisteret
Datakilde for denne indikatoren er Kreftregisteret. Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner.
Beskrivelse
Kreftregisteret har informasjon om nye krefttilfeller i befolkningen basert på svar fra analyserte vevsprøver og informasjon fra leger som utreder, behandler og følger opp kreftpasienter. I tillegg får Kreftregisteret alle C og D-koder fra Norsk pasientregister, og kan dermed etterspørre manglende klinisk informasjon for pasienter som ikke er registret, og Kreftregisteret regnes for å være nær 100% komplett Kreftregisteret utgir årlig rapporten «Cancer in Norway» med komplette forekomstdata for de ulike kreftformene, i tillegg finnes den nordiske kreftstatistikkbanken NORDCAN, og den globale kreftstatistikken til International Agency for Research on Cancer (IARC), Global Cancer Observatory.
Lenker:
Måltall
Nye krefttilfeller per 100 000 personår, Norges befolkning i 2014 (gjennomsnittlig alderfordeling i løpet av 2014) er benyttet som vekt for aldersstandardisering. Perioden er fra 1956–2015, begge kjønn og alle aldersgrupper er inkludert.
Ved aldersstandardisering blir antall nye krefttilfeller per 100 000 personår justert (vektet) i forhold til en standardbefolkning, og uttrykker antall nye krefttilfeller slik den ville vært dersom alderssammensetningen hadde vært lik standardbefolkningen i alle tidsperiodene. Standardiseringen brukes for å kunne sammenligne rater på tvers av populasjoner og tid.
Kreftformene er presentert etter ICD10-diagnosekoder og inkluderer følgende utvalgte kreftformer:
C00–96 Alle kreftformer samlet*. Basalcellekarsinom er ikke inkludert.
C16 Magesekk
C18 Tykktarm
C19–20 Endetarm
C33–34 Lunge og luftrør
C43 Malignt melanom (føflekk i hud)
C44 Hud, unntatt føflekk
C50 Bryst
C53 Livmorhals
C54 Livmorlegeme
C56, C57.0–4 Eggstokk og eggledere**
C61 Prostata
C62 Testikkel
C65–68 Blære og urinveier***
C70–72 Sentralnervesystemet inkluderer godartede svulster****
C82–86, C96 Non-Hodgkin lymfom
C91–95 Leukemi (inkluderer D45–47)
* inkluderer følgende D-koder D32–D33, D35.2–D35.4, D42–D43, D44.3–D44.5, D45–D47
** inkludert ligamentum latum uteri, ligamentum rotundum uteri, parametrium, adnexa uteri
*** inkluderer ikke-invasive papillær svulster, dysplasi og karsinom in situ
**** inkluderer godartede svulster med kodene D32–33, D35.2–35.4, D42–43 og D44.3–44.5
Nasjonal tilpasning til global indikator
WHO sin definisjon av indikatoren
Indicator 2. Cancer incidence, by type of cancer, per 100 000 population.
Nasjonal tilpasning
Kreftregisteret rapporterer nasjonale tall til International Agency for Research on Cancer (IARC), WHO. WHO benytter WHO sin standard befolkning ved presentasjon tallene. Grunnet ulike metoder for bearbeidelse av tallene kan det være noe avvik mellom tallene som presenteres over og tallene som presenteres fra WHO.
Forfattere og kontakt
Teksten er utarbeidet av Insidensregisteret ved Kreftregisteret og Avdeling for ikke-smittsomme sykdommer ved Folkehelseinstituttet.
Redaksjon
Redaksjonen for "Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer" er satt sammen av representanter fra åtte institusjoner i Norge.