Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Nye krefttilfeller (indikator 2)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Nye krefttilfeller (indikator 2)

Nye krefttilfeller (indikator 2)

Indikatoren beskriver følgende: nye krefttilfeller (insidens) per 100 000 personår for ulike krefttyper.

Indikatoren beskriver følgende: nye krefttilfeller (insidens) per 100 000 personår for ulike krefttyper.


Innhold på denne siden

Denne indikatoren er en del av mål (1): 25 prosent reduksjon av samlet dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom.

Resultater

I figur 1a og b viser vi insidensraten for noen utvalgte kreftformer i perioden fra 1953 til 2021. 

  • Insidensratene har økt for de aller fleste kreftformene. 
  • Økningen har vært sterkest for lungekreft blant kvinner og hudkreft (både melanom og plateepitel) blant begge kjønn.  
  • 50-tallet var kreft i magesekken den vanligste kreftformen blant menn. Etter dette har prostatakreft vært den klart vanligste kreftformen. Brystkreft har vært den vanligste kreftformen blant kvinner siden kreftregistreringen startet i Norge.  
  • Kreft i magesekken er en av få kreftformer som har hatt en klar og sterk nedgang i insidensen.
  • Livmorhalskreft hadde en nedgang i insidensen fra begynnelsen av 1970-tallet frem til 2000-tallet, og har deretter hatt stabile rater, men har hatt en svak økning i de siste årene. 

 

Figur 1a: Nye krefttilfeller per 100 000 personår for utvalgte kreftformer i Norge for menn, 1953–2021.  Kilde: Kreftregisteret.
Figur 1a: Nye krefttilfeller per 100 000 personår for utvalgte kreftformer i Norge for menn, 1953–2021.  Kilde: Kreftregisteret.
Figur 1b: Nye krefttilfeller per 100 000 personår for utvalgte kreftformer i Norge for kvinner, 1953–2021. Kilde: Kreftregisteret.
Figur 1b: Nye krefttilfeller per 100 000 personår for utvalgte kreftformer i Norge for kvinner, 1953–2021. Kilde: Kreftregisteret.

 

Tabell til figurene 

Klikk på bildet for forstørrelse.
Klikk på bildet for forstørrelse.

 

 

Datakilde: Kreftregisteret

Datakilde for denne indikatoren er Kreftregisteret. Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner.

Beskrivelse

Kreftregisteret har informasjon om nye krefttilfeller i befolkningen basert på svar fra analyserte vevsprøver og informasjon fra leger som utreder, behandler og følger opp kreftpasienter. I tillegg får Kreftregisteret alle C og D-koder fra Norsk pasientregister, og kan dermed etterspørre manglende klinisk informasjon for pasienter som ikke er registret, og Kreftregisteret regnes for å være nær 100% komplett Kreftregisteret utgir årlig rapporten «Cancer in Norway» med komplette forekomstdata for de ulike kreftformene, i tillegg finnes den nordiske kreftstatistikkbanken NORDCAN, og den globale kreftstatistikken til International Agency for Research on Cancer (IARC), Global Cancer Observatory.

Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2021.

Lenker:

 Måltall

Nye krefttilfeller per 100 000 personår, Norges befolkning i 2014 (gjennomsnittlig aldersfordeling i løpet av 2014) er benyttet som vekt for aldersstandardisering. Perioden er fra 1953–2021, begge kjønn og alle aldersgrupper er inkludert. 

Ved aldersstandardisering blir antall nye krefttilfeller per 100 000 personår justert (vektet) i forhold til en standardbefolkning, og uttrykker antall nye krefttilfeller slik den ville vært dersom alderssammensetningen hadde vært lik standardbefolkningen i alle tidsperiodene. Standardiseringen brukes for å kunne sammenligne rater på tvers av populasjoner og tid. 

Kreftformene er presentert etter ICD10-diagnosekoder og inkluderer følgende utvalgte kreftformer:

C00–96                     

Alle kreftformer samlet*

C16                           

Magesekk

C18                           

Tykktarm

C19–20                     

Endetarm

C33–34                     

Lunge og luftrør

C43                           

Melanom (føflekk i hud)

C44                           

Hud, unntatt føflekk

C50                           

Bryst

C53                           

Livmorhals

C54                           

Livmorlegeme

C56, C57.0–4, C48.2           

Eggstokk og eggledere** 

C61                           

Prostata

C62                           

Testikkel

C65–68                     

Blære og urinveier*** 

C70–72                     

Sentralnervesystemet inkluderer godartede svulster**** 

C82–86, C96            

Non-Hodgkin lymfom

C91–95                     

Leukemi (inkluderer D45–47)  

* Inkluderer følgende D-koder D32–D33, D35.2–D35.4, D42–D43, D44.3–D44.5 og D45–D47. Alle basalcelle karsinom er ekskludert.

** Ekskluderer alle borderline svulster, og inkluderer følgende kreftformer: Ondartet svulst i bukhinne (peritoneum) (C48.2), eggleder (C57.0), ligamentum latum uteri (C57.1), ligamentum rotundum uteri (C57.2), parametrium (C57.3), adnexa uteri, uspesifisert (C57.4) og epitelsvulster som antas å stamme fra eggleder, eggstokk eller bukhinne.

*** Inkluderer ikke-invasive papillær svulster, dysplasi og karsinom in situ

**** Inkluderer godartede svulster med kodene D32–33, D35.2–35.4, D42–43 og D44.3–44.5

Nasjonal tilpasning til global indikator

WHO sin definisjon av indikatoren

Indicator 2. Cancer incidence, by type of cancer, per 100 000 population. 

Nasjonal tilpasning

Kreftregisteret rapporterer nasjonale tall til International Agency for Research on Cancer (IARC), WHO.  WHO benytter WHO sin standard befolkning ved presentasjon tallene. Grunnet ulike metoder for bearbeidelse av tallene kan det være noe avvik mellom tallene som presenteres over og tallene som presenteres fra WHO.

Historikk

05.10.2022: Oppdatert med 2021 tall.

Forfattere og kontakt

Teksten er utarbeidet av Registeravdelingen ved Kreftregisteret og Avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet.

Redaksjon

Redaksjonen for "Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer" er satt sammen av representanter fra åtte institusjoner i Norge.