Denne indikatoren er en del av mål (1): 25 prosent reduksjon av samlet dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom.

Resultater

I figur 1a og b viser vi insidensraten for noen utvalgte kreftformer i perioden fra 1953 til 2021. 

• Insidensratene har økt for de aller fleste kreftformene. 
• Økningen har vært sterkest for lungekreft blant kvinner og hudkreft (både melanom og plateepitel) blant begge kjønn.  
• På 50-tallet var kreft i magesekken den vanligste kreftformen blant menn. Etter dette har prostatakreft vært den klart vanligste kreftformen. Brystkreft har vært den vanligste kreftformen blant kvinner siden kreftregistreringen startet i Norge.  
• Kreft i magesekken er en av få kreftformer som har hatt en klar og sterk nedgang i insidensen.
• Livmorhalskreft hadde en nedgang i insidensen fra begynnelsen av 1970-tallet frem til 2000-tallet, og har deretter hatt stabile rater, men har hatt en svak økning i de siste årene. 

Tabell til figurene 

• Tabell 1 - Kreftinsidens (pdf)

• Les mer om kreft i Folkehelserapporten: Kreft i Norge 

Datakilde: Kreftregisteret

Datakilde for denne indikatoren er Kreftregisteret. Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner.

Beskrivelse

Kreftregisteret har informasjon om nye krefttilfeller i befolkningen basert på svar fra analyserte vevsprøver og informasjon fra leger som utreder, behandler og følger opp kreftpasienter. I tillegg får Kreftregisteret alle C og D-koder fra Norsk pasientregister, og kan dermed etterspørre manglende klinisk informasjon for pasienter som ikke er registret, og Kreftregisteret regnes for å være nær 100% komplett Kreftregisteret utgir årlig rapporten «Cancer in Norway» med komplette forekomstdata for de ulike kreftformene, i tillegg finnes den nordiske kreftstatistikkbanken NORDCAN, og den globale kreftstatistikken til International Agency for Research on Cancer (IARC), Global Cancer Observatory.

Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2021.

Lenker:

• Kreftregisteret
• NORDCAN
• Global Cancer Observatory

 Måltall

Nye krefttilfeller per 100 000 personår, Norges befolkning i 2014 (gjennomsnittlig aldersfordeling i løpet av 2014) er benyttet som vekt for aldersstandardisering. Perioden er fra 1953–2021, begge kjønn og alle aldersgrupper er inkludert. 

Ved aldersstandardisering blir antall nye krefttilfeller per 100 000 personår justert (vektet) i forhold til en standardbefolkning, og uttrykker antall nye krefttilfeller slik den ville vært dersom alderssammensetningen hadde vært lik standardbefolkningen i alle tidsperiodene. Standardiseringen brukes for å kunne sammenligne rater på tvers av populasjoner og tid. 

Nasjonal tilpasning til global indikator

WHO sin definisjon av indikatoren

Indicator 2. Cancer incidence, by type of cancer, per 100 000 population. 

Nasjonal tilpasning

Kreftregisteret rapporterer nasjonale tall til International Agency for Research on Cancer (IARC), WHO.  WHO benytter WHO sin standard befolkning ved presentasjon tallene. Grunnet ulike metoder for bearbeidelse av tallene kan det være noe avvik mellom tallene som presenteres over og tallene som presenteres fra WHO.