Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Selvmord»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Selvmord

Selvmord  i Norge

To av tre som begår selvmord, er menn. Svært mange pårørende blir berørt av selvmord hvert år. Her kan du lese om selvmord i Norge og utvikling over tid.

To av tre som begår selvmord, er menn. Svært mange pårørende blir berørt av selvmord hvert år. Her kan du lese om selvmord i Norge og utvikling over tid.


For hvert selvmord regner vi med at 10 etterlatte og nærstående er berørt. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no. Fetetyper.no
For hvert selvmord regner vi med at 10 etterlatte og nærstående er berørt. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no. Fetetyper.no

Hovedpunkter

  • I overkant av 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn.
  • Antall selvmord per 100 000 har gått noe ned siden 1990, men ligger fortsatt høyere enn på 1950- og 60-tallet. 
  • Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år.
  • Mellom 5000 og 6000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år.
  • Forekomsten av selvmord er omtrent den samme i Norge som i Europa, Nord-Amerika og Australia.

Om selvmord, selvmordsforsøk og selvskading

Selvmord (også kalt selvdrap eller suicid) er resultatet av en selvpåført skade og et villet ønske om å dø. 

Selvmordsforsøk og selvskading er som oftest ulike fenomener.

  • Ved selvmordsforsøk foreligger det en intensjon om å dø, selv om intensjonen kan variere i styrke.
  • Selvskading er ikke nødvendigvis forbundet med et ønske om å dø, men heller et uttrykk for en måte å regulere intense negative tanker, vonde følelser eller en vanskelig relasjon (Øverland, 2006).

Datagrunnlag og ordforklaringer

Statistikk over selvmord er hentet fra Dødsårsaksregisteret.  I Dødsårsaksregisteret kodes dødsfall som et selvmord dersom det er angitt selvmord eller sannsynlig selvmord på dødsmeldingen eller obduksjonsrapporten.

Det er en usikkerhet i selvmordstallene. Noen selvmord kodes feilaktig som ulykker, og det er dessuten en gråsone mellom ulykker og selvmord. Manglende opplysninger om dødsårsak i Dødsårsaksregisteret kan også skjule noen selvmord.

Når det gjelder selvmordsforsøk og selvskading, finnes det ikke nasjonale tall på forekomst og utvikling over tid.

Ordforklaringer

Selvmordsrate

For å kunne sammenligne selvmordshyppigheten over tid, eller mellom ulike befolkninger, må vi ta hensyn til endringer i folketallet. Til dette bruker vi selvmordsrater, det vil si antall selvmord per 100 000 innbyggere.

I tillegg gjøres det ofte en korreksjon for å ta hensyn til at det kan være forskjellig aldersfordeling i de gruppene som skal sammenlignes (aldersjustering).

Median alder

Den alderen som deler gruppen i to like store deler. Det er like mange personer som er yngre enn denne alderen som det er personer som er eldre. 

Selvmord i Norge – status og utvikling

Under pandemiåret 2020 ble det registrert 639 selvmord i Norge, 467 hos menn og 172 hos kvinner. Dette antallet selvmord er noe lavere enn i 2018 og 2019, men innenfor den variasjonen vi forventer av tilfeldige svingninger fra år til år.

Utvikling over tid

I perioden 1970 til 1990 doblet risikoen for selvmord seg, for siden å falle igjen. Økningen var mest dramatisk for unge menn i aldersgruppen 15-24 år. I 2020 var selvmordraten 12,3 per 100 000 innbyggere, som er om lag 25 prosent lavere enn i 1990 da raten var på 16,4 per 100 000 innbyggere (Dødsårsaksregisteret, standardiserte rater etter europeisk standard.)

Den største delen av nedgangen etter 1990 skyldes reduksjon i antall selvmord hos menn. For kvinner var det en nedgang fram til omtrent 1995, og raten har deretter vært ganske konstant. Hos menn fortsatte nedgangen, for så å flate ut de siste årene. Selv om selvmordsraten er lavere nå enn den var på 90-tallet, ligger den fremdeles betydelig høyere enn nivået før 1960. Kjønnsforskjellen har blitt mindre; i begynnelsen av perioden var det nesten tre ganger så mange selvmord hos menn som hos kvinner, mens forholdet nå nærmer seg 2:1, se figur 1.

Figur 1.  Antall selvmord per 100 000 innbyggere. Menn og  kvinner for perioden 1970 til 2020. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet .
Figur 1.  Antall selvmord per 100 000 innbyggere. Menn og kvinner for perioden 1970 til 2020. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet .

For kvinner er selvmordsratene fra 2015 til 2019 isolert sett litt høyere enn for de siste årene, men ikke mer enn det vi kan forvente ved tilfeldige svingninger. Selvmordsraten hos kvinner i 2020 var noe lavere enn i 2015-2019. Det vil alltid være noe svingninger i antall selvmord (og dermed selvmordsraten) fra år til år. Dette skyldes som oftest tilfeldig variasjon.

Selvmordsmetodene har endret seg over tid. Blant menn er henging og kvelning de vanligste metodene. Dernest kommer bruk av skytevåpen, men andelen som bruker denne metoden har gått mye tilbake de siste 20 årene. Blant kvinner er forgiftning like vanlig som henging/ kvelning, se Dødsårsaksregisterets statistikkbank. 

Selvmord i ulike aldersgrupper

Median alder for selvmord var 47 år i 2016 (FHI, 2017). 

Selvmordsraten er høyere for menn enn for kvinner i alle aldersgrupper, når vi ser bort fra den aller yngste aldersgruppen, se figur 2.

  • Selvmordsratene er svært lave for de aller yngste (0-14 år).
  • I aldersgruppene 20-75 år er det rundt 20 selvmord blant menn per 100 000 per år, mens raten for kvinner ligger mellom 5 og 10 per 100 000.
  • Hos de aller eldste er antall per 100 000 betydelig høyere blant menn enn hos kvinner. 
diagram
Figur 2.  Antall selvmord per 100 000 innbyggere for menn og kvinner i ulike aldersgrupper, basert på tall for 2014-2018. Datakilde: Dødsårsaksregisteret. Tabell: Norgeshelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet.

Utvikling i 2020

Under pandemiåret 2020 observerte vi en betydelig reduksjon i selvmord hos menn i aldersgruppen 40-49 år og en økning i aldersgruppen 70-79 år.

Selv om økningen i selvmord hos eldre var innenfor det man kan forvente av tilfeldig variasjon, så kan vi heller ikke utelukke at faktorer knyttet til pandemien har vært av betydning. Under SARS-utbruddet i 2003 observerte man for eksempel også en økning i selvmord hos eldre. Effekten av pandemien på selvmord i ulike aldersgrupper er noe vi vil se nærmere på.

Fylkesforskjeller

I mange fylker er folketallet lavt, og det er så få selvmord at den tilfeldige variasjonen fra år til år blir svært stor. Noen få dødsfall til eller fra i et fylke kan utgjøre en stor statistisk forskjell. Det gjør at usikkerhetsintervallet rundt selvmordsraten i det enkelte fylket blir høy, og det kan være vanskelig å si om et fylke reelt sett har høyere eller lavere selvmordsrate enn resten av landet.

Internasjonale forskjeller

I perioden 1969-2000 var det store forskjeller i forekomst av selvmord mellom de nordiske landene. I dag er forekomsten nokså lik i Norge, Sverige og Danmark (rundt 11 per 100 000), men Finland har fortsatt vesentlig høyere forekomst enn de andre nordiske landene (nesten 20 per 100 000). 

Forekomsten av selvmord i Norge er omtrent lik med resten av Europa, Nord-Amerika og Australia. I Europa var den gjennomsnittlige selvmordsraten 11,7 per 100 000 for begge kjønn samlet i årene 2006–2014 (European Commission, 2017). Dette er veldig nær tallene for Norge. Imidlertid er det enda større kjønnsforskjeller i resten av Europa enn i Norge. Sammenliknet med Norge er tallene lavere for kvinner og høyere for menn. Dersom du bruker Eurostat, vær oppmerksom på at tallene kan avvike fra tall i norske statistikkbanker fordi statistikken kan være justert etter ulike alderssammensetninger i befolkningen.

I Øst-Europa, Russland, Kina, Japan og i andre land i Asia med pålitelig statistikk er tallene høyere enn i Norge; 20-30 selvmord per 100 000 innbyggere per år (Varnik, 2012). Også i disse områdene er selvmordsraten i de fleste landene høyere blant menn enn blant kvinner.

Konsekvenser for etterlatte

Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre nære personer og for samfunnet forøvrig. Om man regner 10 etterlatte per selvmord så vil 5000-6000 nye etterlatte bli berørt i Norge hvert år. 

En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord (Dyregrov, 2003; Groot, 2006; Pfeffer, 1997). Tilsvarende psykiske og fysiske plager er også observert hos etterlatte ved annen brå død (Li, 2003). Etterlatte etter selvmord rapporterer imidlertid om høyere nivåer av avvisningsfølelse, skam, stigma og behov for å skjule det som har skjedd (Sveen, 2008). 

Se også:

Referanser

  1. Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2003). Predictors of psychosocial distress after suicide, SIDS and accidents. Death Studies, 27(2), 143-165.
  2. European Commission. (2017) Suicide death rate, by age group. [database]. Brussel: Eurostat; European Commission. Hentet 11. desember 2017.
  3. FHI. (2017) Dødsårsaksregisteret. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 
  4. Groot, M. H., Keijser, J., & Neeleman, J. (2006). Grief shortly after suicide and natural death: a comparative study among spouses and first-degree relatives. Suicide and Life-Threatening Behavior, 36(4), 418-431.
  5. Li, J., Precht, D. H., Mortensen, P. B., & Olsen, J. (2003). Mortality in parents after death of a child in Denmark: a nationwide follow-up study. Lancet, 361(9355), 363-367.
  6. Pfeffer, C. R., Martins, P., Mann, J., Sunkenberg, M., Ice, A., Damore, J. P., Jr., et al. (1997). Child survivors of suicide: psychosocial characteristics. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 36(1), 65-74.
  7. Sveen, C. A., & Walby, F. A. (2008). Suicide survivors' mental health and grief reactions: a systematic review of controlled studies. Suicide and Life-Threatening Behavior, 38(1), 13-29.
  8. Varnik, P. (2012). Suicide in the world. Int J Environ Res Public Health, 9(3), 760-771.
  9. Øverland, S. (2006). Selvskading: en praktisk tilnærming. Bergen: Fagbokforl.

Historikk

10.06.2021: Figur 1 er oppdatert med tall fra 2020. Teksten er oppdatert med tall fra 2020 og enkelte språklige endringer. Avsnittet «Utvikling i 2020» er lagt til.

Siste oppdatering:

13.5.2020: Tallet på selvmord i 2018 endret til totalt 674 og herav 472 hos menn. Endret fra 671 totalt og 469 hos menn. Tall for kvinner (202) er ikke endret.

09.01.2020: Statistikk oppdatert, ny figur 1 og 2 lagt inn. Godkjent av: Kim Stene-Larsen.