Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Røyking og snusbruk»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Røyking og snusbruk

Røyking og snusbruk i Noreg

Blant unge er snusing no den vanlegaste formen for tobakksbruk. Røyking påverkar framleis folkehelsa negativt, og er den livsstilsfaktoren som bidreg mest til tapte leveår i befolkninga.

Blant unge er snusing no den vanlegaste formen for tobakksbruk. Røyking påverkar framleis folkehelsa negativt, og er den livsstilsfaktoren som bidreg mest til tapte leveår i befolkninga.


illustrasjon røyking og snus
Det har vore ein stor nedgang i røyking dei siste tiåra, også blant gravide. Derimot har det særleg sidan 2000 vore ein auke i snusbruken. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no

Hovudpunkt

I den vaksne befolkninga brukar cirka 30 prosent tobakk, enten som røyk eller snus.

  • Røyking er like vanleg blant kvinner som blant menn.
  • Særleg sidan 2000 har det vore ein auke i snusbruken, men auka har stoppa opp i aldersgruppa 16-24 år.
  • Det er tydelege sosioøkonomiske forskjellar i røyking, der tobakksbruken er lågast i gruppa med lang utdanning.
  • Det har vore ein stor nedgang i røyking blant gravide. Vi har ikkje informasjon om bruken av snus.

For fleire tal og oversikt over røyking og snusbruk i Noreg, sjå rapporten Tobakk i Noreg

Om tobakk og nikotin

Tobakk kan tyggjast, røykast eller brukast som snus. Tobakksblad inneheld nikotin, og alle former for tobakksbruk medfører at brukaren får i seg nikotin. Dette er eit sterkt avhengigheitsskapande stoff, og ein kan bli avhengig etter kortvarig bruk. Når tobakk blir røykt, blir det i tillegg frigjort ei rekkje andre helseskadelege stoff.

Bruk av tobakk har stor betydning for folkehelsa (FHI, 2017a).

E-sigarettar

Det har tidlegare ikkje vore tillate å selje e-sigarettar med nikotin i Noreg. I desember 2016 vedtok Stortinget å oppheve dette forbodet (stortinget.no). Frå 1. juli 2017 er e-sigaretter, både med og utan nikotin, omfatta av røykelova slik at det er forbode å dampe alle stader der det no er forbode å røyke. Hovedårsaka til at e-sigarettar kjem inn under «røykelova» er at eksponering for damp frå e-sigarettar kan innebere helserisiko for enkelte sårbare grupper (Helsedirektoratet 2018).

E-sigarettar er ikkje vidare omtala i dette kapittelet.

Status for bruk av tobakk i Noreg i dag       

Datagrunnlag

Data frå årlege spørjeundersøkingar i Folkehelseinstituttet, gjennomført av Statistisk sentralbyrå, er hovedgrunnlaget for å anslå kor mange som røyker og brukar snus i Noreg. Av eit landsrepresentativt utval på 10 000 personar per år i alderen 16-79 år seier 55-65 prosent ja til å delta. Dette talet har vore ganske stabilt og datakvaliteten er generelt god.

Data om gravide er henta frå Medisinsk fødselsregister, sjå avsnittet om røyking blant gravide.

Røyking og snusbruk  

Tidlegare har røykarane vore den største gruppa tobakksbrukarar, mens gruppa som brukar snus har vore klart mindre. Forskjellen mellom gruppene har imidlertid blitt mindre dei siste åra, og i 2017 blei gruppene like store.

Dagleg røyking er om lag like vanleg blant kvinner og menn når vi ser alle aldersgrupper samla: Om lag 8 prosent av menn og 7 prosent av kvinner i aldersgruppa 16 til 74 år, røyker dagleg i 2021 (FHI, 2022).

I 2021 var det til saman 29 prosent i aldersgruppa 16-74 år som røykte eller brukte snus. Av desse var det to av tre som brukte tobakk dagleg. (FHI, 2022). 

Snus er det vanlegaste tobakksproduktet blant unge i aldersgruppa 16-24 år. Også blant menn i aldersgruppa 25-44 år er snus betydeleg vanlegare enn røyk, sjå figurane 1a og 1b. Sjå tilleggsfigur som viser ulike grupper tobakksbrukarar. 

Figur 1a. Dagleg røyking og snusbruk blant menn i ulike aldersgrupper 2021. Loddrett akse viser prosent. Datakjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 1a. Dagleg røyking og snusbruk blant menn i ulike aldersgrupper 2021. Loddrett akse viser prosent. Datakjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 1b. Dagleg røyking og snusbruk blant kvinner i ulike aldersgrupper 2021. Loddrett akse viser prosent. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 1b. Dagleg røyking og snusbruk blant kvinner i ulike aldersgrupper 2021. Loddrett akse viser prosent. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 1c. Tobakksbruk i alle aldersgrupper 16-74 år samanlagt, med dobbeltbrukarar vist som eiga gruppe og dagleg og av og til-bruk slått saman, 2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå
.
Figur 1c. Tobakksbruk i alle aldersgrupper 16-74 år samanlagt, med dobbeltbrukarar vist som eiga gruppe og dagleg og av og til-bruk slått saman, 2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå .
Figur 1d. Tobakksbruk blant unge 16-24 år, med dobbeltbrukarar vist som eiga gruppe og dagleg og av og til-bruk slått saman, 2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 1d. Tobakksbruk blant unge 16-24 år, med dobbeltbrukarar vist som eiga gruppe og dagleg og av og til-bruk slått saman, 2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

Debutalder

I perioden 2005-2014 var det kvart år mellom 4 500 og 10 000 unge i alderen 16-24 som blei dagleg-røykarar (Vedøy, 2015).

For norske kvinner har gjennomsnittlig debutalder for røyking gått ned frå 20 år i 1980 til  17,4 år i 2021. For menn var alder for røykestart om lag den same, 17,5 år, i 2021.

Debutalderen for å bruke snus var 25,6 år for menn og 24 år for kvinner i 2021 (FHI, 2022).

7 av 10 er tobakksfrie

I heile aldersgruppa 16-74 år er no 70 prosent  tobakksfrie. Sjå tilleggsfigurar 1c og 1d.

I perioden 2005-2014 var det kvart år mellom 19 000 og 38 000 vaksne i alderen 25-69 år som slutta som daglegrøykarar (Vedøy, 2015).

Fylkesforskjellar

Røyking: Andelen daglegrøykarar er høgast i Finnmark med 14,7 prosent (FHI, 2022), sjå figur 2a. Tala er frå 2019-2021 og gjeld aldersgruppa 16-74 år. 

Dei fire fylka Akershus, Oslo, Trøndelag og Hordaland hadde den lågaste andelen daglegrøykarar med 5 – 8 prosent, sjå figur 2. 

Det er flest daglegrøykarar i aldersgruppa 50-74 år. Det gjeld for heile landet og for dei fleste fylkar.

Figur 2. Andelen daglegrøykarar i fylka, i prosent. Aldersgruppa 16-74 år, 2019-2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 2. Andelen daglegrøykarar i fylka, i prosent. Aldersgruppa 16-74 år, 2019-2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

Snus: Andelen som brukar snus dagleg er høgast i Trøndelag (16,7 prosent) og Nordland  (16,1prosent) og lågast i Rogaland og Vest-Agder med 11,5 og 11,4  prosent, sjå figur 3 (FHI, 2022). Tala er frå 2019 til 2021, og gjeld aldersgruppa 16-74 år.

Figur 3a. Andelen som brukar snus dagleg i fylka, aldersgruppa 16-74 år, tal frå 2019-2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 3a. Andelen som brukar snus dagleg i fylka, aldersgruppa 16-74 år, tal frå 2019-2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

Røyking i den samiske befolkninga

SAMINOR-undersøkingane viser at det generelt er liten forskjell mellom samar og ikkje-samar når det gjelder andel dagligrøykarar, sjølv om andelen er noko høgare blant samar i enkelte aldersgrupper (Eliassen, 2015; Eriksen, 2015; Nystad, 2010, upubliserte data frå SAMINOR 2) og blant samiske menn på innlandet (Broderstad, 2007).

Røyking blant innvandrarar

I 2016 blei det gjennomført ei ny levekårsundersøking blant innvandrarar (SSB, 2017). I alle innvandrargrupper samla var andelen daglegrøykarar no 26 prosent for menn og 10 prosent for kvinner. I tillegg var det i underkant av 10 prosent som røykte av og til, dette gjaldt begge kjønn.

Sidan forrige levekårsundersøking blant innvandrarar for 10 år sidan har det vore ein sterkare nedgang i andelen røykarar i befolkninga totalt enn det har vore i innvandrarbefolkningen. Sjølv om det også har vore ein nedgang i røyking blant innvandrarar, har innvandrarar frå nye landgrupper medverka til å halde røykeandelen blant innvandrarar på et høgt nivå.

Den høgaste andelen daglegrøykarar finn vi blant menn frå Polen og Tyrkia, her er andelen 35-36 prosent. Den lågaste andelen finn vi blant menn frå Sri Lanka, Eritrea og Afghanistan (7 - 9 prosent).

Blant kvinner var andelen daglegrøykarar størst blant innvandrarar frå Polen, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina (cirka ein av fem). Nesten ingen kvinner frå Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Eritrea og Somalia røyker.     

Utvikling over tid

Røyking 1910 – 2000

Rundt 1910 røykte knapt 30 prosent av norske menn, men svært få kvinner.

1950-talet. Røykinga blant menn auka jamt heilt fram til midten av 1950-talet. På det meste røykte om lag 70 prosent av mennene. Blant kvinner auka røykinga mykje langsamare. Midt på 1950-talet røykte mellom 25 og 30 prosent.

1960 – 2000. Frå midten av 1950-talet begynte ein bratt og jamn nedgang i røyking blant menn, mens auken heldt fram hos kvinner (Engeland, 1993).Gjennomsnittstala viser at røyking blant kvinner var nokså uendra frå 1970 fram til slutten av 1990-talet, sjå figur 4.

Den tilsynelatande stabiliteten blant kvinner skjuler forskjellar mellom aldersgruppene. Det var svært få røykarar blant eldre kvinner og relativt fleire blant dei yngre kvinnene.

På første halvdel av 1970-tallet røykte om lag 40 prosent av dei yngste kvinnene. På slutten av 1990-tallet var andelen røykarar lik blant kvinner og menn. Tala begynte å peike nedover for begge kjønn i takt med ulike systematiske tiltak, sjå figur 4.

Figur 4. Utvikling i røyking blant vaksne kvinner og menn (16-74 år) og tidspunkt for systematiske tiltak mot tobakk i perioden 1973-2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 4. Utvikling i røyking blant vaksne kvinner og menn (16-74 år) og tidspunkt for systematiske tiltak mot tobakk i perioden 1973-2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

Etter 2000: Frå tusenårsskiftet har vi hatt ein jamn nedgang i røyking i alle aldersgrupper, sjå figur 5a. Samtidig har bruken av snus auka, særleg blant yngre, sjå figur 5b. Begge figurane viser menn og kvinner samla. 

Tilleggsfigurar: 

Figur 5a. Daglegrøykarar i aldersgrupper mellom 16 og 74 år, 2000-2021. Begge kjønn samanlagt.   Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå .
Figur 5a. Daglegrøykarar i aldersgrupper mellom 16 og 74 år, 2000-2021. Begge kjønn samanlagt. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå .
Figur 5b. Daglegsnusarar i aldersgrupper mellom 16 og 74 år, 2000-2021, begge kjønn samanlagt.  Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 5b. Daglegsnusarar i aldersgrupper mellom 16 og 74 år, 2000-2021, begge kjønn samanlagt. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

Snusbruken har auka sidan 2000

I 2014 var andelen menn som røykte dagleg like stor som andelen som brukte snus dagleg, når vi ser alle aldersgrupper samle, sjp figur 6. Sidan den gong har andelen menn som snusar auka og er no større enn andelen som røyker dagleg. I 2021 er også andelen kvinner som snusar dagleg større enn andelen som røyker dagleg.

Figur 6. Andelen som røyker og brukar snus dagleg, alle aldersgrupper samla.  Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 6. Andelen som røyker og brukar snus dagleg, alle aldersgrupper samla. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

Blant dei yngste (16-24 år) er snus no den dominerande tobakksforma både hos kvinner og menn, sjå figur 7 (FHI, 2022) Òg blant yngre menn i alderen 25-49 år er bruk av snus no mykje vanlegare enn røyking for menn, og i 2019 vart det vanlegare for kvinner i same aldersgruppe å bruka snus dagleg enn å røyke dagleg (hhv 9 og 8 prosent).

Figur 7. Dagleg røyking og snusbruk 2000-2017 blant menn og kvinner 16-24 år,1985 – 2021 .  Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 7. Dagleg røyking og snusbruk 2000-2017 blant menn og kvinner 16-24 år,1985 – 2021 . Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

Av og til-brukarar

Av og til-bruk av sigarettar har halde seg nokså stabilt på rundt 10 prosent for menn og noko lågare for kvinner i alle aldersgrupper samanlagt, til tross for at dagleg røyking har gått jamt ned. Ei medverkande årsak til dette kan vere at av og til-røyking relativt ofte er knytt til dobbeltbruk, sjå faktaboks. 

Kva er ein dobbeltbrukar?

Dobbeltbrukarar både røyker og brukar snus. I perioden 2019-2021 var det mest vanlig å bruke snus dagleg og røyke av og til. 

I heile aldersgruppa 16-74 år er 6 prosent av mennene og 2 prosent av kvinnene dobbeltbrukarar i 2021.

Blant dei yngste (16–24 år) var 13 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene dobbeltbrukarar i 2021.

 

Nedgangen i andelen røykarar i den norske befolkninga har sidan om lag år 2000 skjedd parallelt med ein auke i andelen som brukar snus, sjå figur 6. Noko av auken kan skuldast at snus blir brukt som hjelpemiddel ved røykeavvenning  (Lund, 2017; Lund, 2013).

Planar om ei røykfri framtid førekjem oftare blant dobbeltbrukarar enn blant dei som berre røyker (Lund, 2017; Lund, 2013). Men risikoen for å fortsette med dobbeltbruk er likevel stor, og ein høg andel av dei som klarer å slutte å røyke ser ut til å fortsette med snus (DiFranza, 2012; Lund, 2010). Sjå avsnittet om nikotinavhengigheit.

Snusbruk blant unge har vore ein trend sidan årtusenskiftet, og ein del begynner rett på snus utan å gå vegen om røyking (Wiium, 2009).  

Sosiale forskjellar i røyking og snusbruk

Tobakksvanane er ulike i ulike utdannings- og inntektsgrupper:

  • 4  prosent av dei med universitets- eller høgskuleutdanning røykte dagleg i 2021.
  • 22 prosent av personar med grunnskuleutdanning røykte dagleg i 2021.

I tida rundt 1950 eller enno tidlegare var situasjonen omvendt. Då var det flest røykarar blant legar og andre høgt utdanna. Då skadeverknadene etter kvart blei kjende, var det også denne gruppa som slutta først (Lund, 1996). Det førte til at forskjellane i røykeåtferd mellom dei ulike utdanningsgruppene blei større.

Figur 8 viser at det har vore nedgang i dagleg røyking i alle dei tre utdanningsgruppene og hos begge kjønn dei siste 15–20 åra, men forskjellane er framleis store.

Figur 8.  Dagleg røyking etter utdanning for kvinner og menn i perioden 2007-2021 . Treårig glidande snitt.  Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 8. Dagleg røyking etter utdanning for kvinner og menn i perioden 2007-2021 . Treårig glidande snitt. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

 

Av og til-røykarane har lengre utdanning enn daglegrøykarane. Over halvparten av dei som var av og til-røykarar i byrjinga av 20-åra, klarte å slutte før dei var 30 år (Kvaavik, 2014).

På slutten av 1990-talet var snusbruken lågare i gruppa med låg utdanning enn i dei andre utdanningsgruppene, men forskjellane jamna seg ut og auka deretter parallelt i nokre år. Det er ingen tydelege forskjellar i snusbruken i ulike utdanningsgrupper i åra etter 2008, sjå figur 9.

Figur 9. Dagleg bruk av snus blant kvinner og menn (25-74 år) etter utdanning i perioden 2008–2017. Treårig glidande snitt.  Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.
Figur 9. Dagleg bruk av snus blant kvinner og menn (25-74 år) etter utdanning i perioden 2008–2017. Treårig glidande snitt. Kjelde: Folkehelseinstituttet/Statistisk sentralbyrå.

Dei sosiale forskjellane i tobakksbruk viser seg allereie på ungdomsskulen, sjå figur 10 og 11 som viser røyking og snusbruk blant elevar med ulik sosioøkonomisk status. 

Tala er frå Ungdata-undersøkingar i alle fylke i perioden 2014-2016. I figurane er det brukt eit mål på sosioøkonomisk status som liknar på «family affluence scale» i den internasjonale HBSC-studien som Noreg deltar i. Sosioøkonomisk status er definert ut frå foreldra og familien sine samla ressursar. Meir informasjon finst i rapporten «Sosiale forskjellar i unges liv» (NOVA, 2016).

Gravide: Stadig færre røyker

Det har vore ein sterk nedgang i prosentandelen gravide som røyker, sjå figur 12.

I 2005 røykte nesten kvar sjette (16 prosent) gravide kvinne i starten av svangerskapet og nesten kvar tiande (9 prosent) i slutten av svangerskapet. I 2020 er tala reduserte til 2,4 prosent og 1,4 prosent  (FHI, 2021 ).

Figur 12 viser utviklinga i dagleg røyking blant gravide ved slutten av svangerskapet.

I 2020  var det fortsatt flest daglegrøykarar blant dei yngste, men det er liten forskjell mellom aldersgruppene. Totalt var det 1,4  prosent som røykte ved slutten av svangerskapet i 2015.

Figur 12. Andelen som røyker dagleg i slutten av svangerskapet, Prosent. Datakjelde: Medisinsk fødselsregister (MFR statistikkbank) .
Figur 12. Andelen som røyker dagleg i slutten av svangerskapet, Prosent. Datakjelde: Medisinsk fødselsregister (MFR statistikkbank) .

Vi har enno ikkje landsstatistikk for snusbruk i svangerskapet. Ei forskriftsendring må på plass for at data om snusbruk kan kome med i den årlege statistikken til Medisinsk fødselsregister (FHI, 2016).   

Sørlandet sjukehus har i fleire år registrert snusbruk hos gravide. I perioden 2012-2014 var det 2,4 prosent som brukte snus i starten og 1,7 prosent i slutten av svangerskapet. Andelen var høgare blant dei yngste (Rygh, 2016).  

Sosiale forskjellar i røyking blant gravide

Røyking i svangerskapet er mest utbreidd (Cupul-Uicab, 2012)

  • blant yngre gravide
  • blant gravide med låg utdanning
  • blant førstegongsgravide
  • blant gravide med eit ikkje-planlagt svangerskap
  • blant døtrer av foreldre som røyker

Den store nedgangen i røyking blant gravide gjeld for alle utdanningsgrupper, og det har vore ein jamn nedgang heilt sidan 1999. Likevel er det framleis ein langt større andel blant dei med låg utdanning som røyker i byrjinga av svangerskapet (21 prosent), enn blant dei med høg utdanning (2 prosent) (Grøtvedt, 2017).

Sosiale forskjellar når det gjeld røyking i svangerskapet, er med på å oppretthalde sosiale forskjellar i helse, sidan røykinga verkar negativt både på mor si helse og på fosteret og barnet si helse. Sjå avsnitt om tobakk og fosterskadar nedanfor. 

Internasjonale forskjellar

Figur 13 viser dagleg røyking i dei nordiske landa. I Norden er det Danmark og Norge som har flest daglegrøykarar pr 2019. Sverige og Island har færrast.

Forskjellane i Norden når det gjeld prosent daglegrøykarar, er no mindre enn før (Helsedirektoratet, 2013).

Figur 13. Dagleg røyking i dei nordiske landa i 2019, prosent. Kjelde:  Eurostat.
Figur 13. Dagleg røyking i dei nordiske landa i 2019, prosent. Kjelde: Eurostat.

Globale tal: I perioden 1980-2012 fall andelen daglegrøykarar i verda frå 41 til 31 prosent for menn og frå 11 til 6 prosent for kvinner (aldersstandardisert).

Befolkningsauken førte imidlertid til at talet på røykarar heldt fram med å auke. I 1980 var det 721 millionar daglegrøykarar i verda og i 2012 heile 967 millionar (Ng, 2014).  

Helserisiko og sjukdom som følgje av tobakksbruk

Fleire sjukdomar er knytte til røyking, jamfør rapporten "The Health Consequences of Smoking – 50 Years of Progress" frå National Center for Chronic Disease Prevention Health Promotion Office on Smoking Health, 2014 (pdf). Viktigast er:

  • hjarte- og karsjukdomar
  • kreft
  • kroniske luftvegssjukdomar, til dømes lungesjukdomen kols

Både røyking og snus er knytt til (FHI, 2014; SCENIHR, 2008):

  • fosterskadar og dødfødsel
  • nikotinavhengigheit
  • skadar på tannkjøt og tenner

Sjå omtale av desse punkta lengre ned i teksten.

Kvart femte dødsfall før 70 år skuldast røyking

  • Halvparten av røykarane døyr tidlegare enn dei ville gjort som ikkje-røykarar (Peto, 1994). I Noreg er det rekna ut at over 6000 døydde av røyking i 2015.
  • Dei som har røykt sigarettar sidan tidleg i vaksenlivet, men som sluttar når dei er 30-50 år, vinn mellom 6 og 10 års levetid samanlikna med dei som held fram med å røyke (Jha, 2014).
  • Røyking er den største risikofaktoren for tapte leveår i befolkninga. 20 prosent av dødsfalla i aldersgruppa under 70 år kan tilskrivast røyking, sjå figur side 26 i rapporten om sjukdomsbør (FHI, 2017a). Nær halvparten av storrøykarane døyr før dei fyller 70 år.
  • Hjarte- og karsjukdom var tidlegare den klart hyppigaste dødsårsaka blant røykarar (Vollset, 2006). I dag er tobakksrøyk hovudsakeleg ein risikofaktor for kreftdødsfall, spesielt lungekreft, men fører også til dødelegheit gjennom hjarte- og karsjukdom, kols og nedre luftvegsinfeksjonar. I tillegg bidreg røyking til redusert helse som følgje av desse sjukdomane (FHI, 2017a).   

Røyking og hjarte- og karsjukdomar

Dødelegheita av hjarte- og karsjukdomar har falle jamt i lang tid. Menn har hatt ein brattare nedgang i dødelegheit ved hjarte- og karsjukdom enn kvinner. Det kan skuldast at menn hadde ein raskare nedgang i røyking enn det kvinner har hatt fram til slutten av 1990-talet.

Tromsø-studien bekreftar dette bildet. Nedgang i røyking kan åleine tilskrivast 13 prosent av nedgangen i koronar hjartesjukdom frå 1994 til 2008, mens gunstig utvikling av kolesterol, blodtrykk og fysisk aktivitet også har hatt stor betydning (Mannsverk, 2016).  

  • Sjå faktaboks og kapittelet om hjarte- og karsjukdomar

Tobakk og hjarte kar-sjukdomar

Røyking aukar risikoen for hjarte- og karsjukdomar. Dersom ein sluttar å røyke, blir risikoen raskt redusert, og allereie etter fem år ser risikoen for hjarteinfarkt ut til å vere nede på nivået for ikkje-røykarar (Bakhru, 2005; Tverdal, 1993).

Snusbruk verkar også inn på hjarte- og karsystemet ved at snusen har innverknad på blodtrykk og puls. Det er ikkje påvist at snus gir auka risiko for hjarte- og karsjukdom, men vi har haldepunkt for at snusbruk kan gi større dødelegheit for dei som allereie har ein hjartesjukdom (SCENIHR, 2008; Arefalk et al, 2014).

Røyking og lungekreft

Talet på årlege nye lungekrefttilfelle har i mange år vore størst blant menn, og er det framleis. Men det er ein stor auke blant kvinner og forskjellen mellom kjønna blir stadig mindre, sjå figur 14 (Kreftregisteret, 2021).

Figur 14. Antal nye lungekrefttilfelle per 100 000, over femårs-periodar. Kjelde: Kreftregisteret.
Figur 14. Antal nye lungekrefttilfelle per 100 000, over femårs-periodar. Kjelde: Kreftregisteret.

Les meir om lungekreft i kapittelet om kreft i Folkehelserapporten.

Det tek fleire tiår å utvikle kreft som følgje av røyking, og sjølv om det lenge har vore ein nedgang i prosentdelen kvinner som røyker, tar det lang tid før tal for sjukelegheit og dødelegheit går ned også blant kvinner.

Dersom vi legg til grunn ei tilnærma lik endring i røykevanar dei komande åra som vi har sett i seinere tid, kan vi rekne med at det i perioden 2025-2029 kjem til å vere gjennomsnittleg 3700 nye tilfelle av lungekreft årleg. Befolkningsveksten og ein aukande andel eldre gjer at det faktiske antalet nye tilfelle vil halda fram å stiga. Halvparten av pasientane vil vere under 75 år ved diagnosetidspunktet (Kreftregisteret, 2016a).

Også andre kreftsjukdomar er forbunde med tobakksbruk, sjå faktaboks.

Tobakk og kreft

Røyking: Ein stor del av lungekrefttilfella i Noreg kunne vore unngått dersom ingen røykte. Det tek gjerne 20–40 år å utvikle lungekreft frå det tidspunktet ein begynner å røyke.

Risikoen blir kraftig redusert når ein sluttar, og meir dess yngre ein er. Risikoen for lungekreft begynner å minske i løpet av eitt til fire år etter at ein har slutta å røyke. Meir enn ti år etter røykeslutt er risikoen for å få lungekreft framleis høgare enn for dei som aldri har røykt, men vesentleg lågare enn for røykarar (IARC, 2004; Peto, 2000).

Passiv røyking, forureining på arbeidsplassen, radon i bustaden og utandørs luftforureining kan òg bidra til auka risiko for lungekreft.

Røyking aukar òg risikoen for kreft i ei rekkje andre organ som nasehole og biholer, munnhole, strupe, svelg, spiserøyr, mage, endetarm, lever, livmorhals, eggstokkar, urinblære, nyre, bukspyttkjertel og beinmerg (leukemi). Også for slike kreftformer blir risikoen redusert etter røykeslutt.

Snusbruk: Per i dag veit vi at sigarettrøyking gir mykje høgare risiko for kreft enn det snus gjer. Kreft utviklar seg over lang tid, og vi kan ikkje vite om dagens snusbruk vil verke inn på kor mange krefttilfelle vi får i framtida. Dei tre kreftformene som kan knytast til snusbruk, er kreft i bukspyttkjertelen, kreft i spiserøyr og i tunge/ munnhole, alle desse kreftformene er forholdsvis sjeldne. 

Les meir i kapittel Kreft 

Røyking, kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS) og astma

Røyking er den vanlegaste årsaka til kronisk obstruktiv lungesjukdom (kols) og forklarer to av tre tilfelle (HOD, 2006).

Risikoen aukar med tobakksforbruket og tal på røykeår. Samanlikna med ikkje-røykarar har røykarar i gjennomsnitt 4,2 gonger større risiko og tidlegare røykarar 3,6 gonger større risiko for å få kols (HOD, 2006; Hvidsten, 2010).

Astma kan oppstå som ei følgje av røyking, og personar med astma kan oppleve at sjukdomen blir forverra ved røyking (Piipari, 2004).Les meir i kapittel kols.

Tobakksbruk og skadar i tannkjøt og tenner

Røyking og snusing kan vere skadeleg for tenner og tannkjøt. Mindre skadar på tannkjøtet forsvinn igjen dersom ein sluttar å røyke/snuse, men tannkjøtet kan òg trekkje seg tilbake slik at ein mister støttevev rundt tennene. Det kan føre til at ein får lause tenner og endra tannstilling (Helsedirektoratet, 2015).

Røyking og snus påverkar fruktbarheit og fostervekst

Fruktbarheit: Det er godt dokumentert at røyking reduserer fruktbarheita hos både menn og kvinner (Ye, 2010; Cupul-Uicab, 2011; Baird, 1985; Howe, 1985).

Påverkar fosterveksten: Nokre få sigarettar per dag fører til at risikoen for vekstreduksjon hos fosteret blir dobla, og med større røykedosar aukar risikoen ytterlegare (sjå figur 15).

Redusert fostervekst: Også snus aukar risikoen for vekstreduksjon og for tidleg fødsel. Risikoen aukar med 30–40 prosent for dei som brukar snus i svangerskapet samanlikna med dei som ikkje brukar noko tobakk (Gunnerbeck, 2014; Baba, 2014; Wikstrom, 2011).

Auka risiko for dødfødsel er kanskje det mest alvorlege uønskte svangerskapsutfallet for kvinner som røyker eller brukar snus. Den absolutte risikoen er låg,  viser tal basert på 850 000 fødsler i det svenske medisinske fødselsregisteret. Risikoen for å få eit dødfødt barn var 0,25 prosent hos ikkje-tobakksbrukarar, 0,40 prosent hos snusbrukarar og 0,46 prosent hos røykarar (Baba, 2014).

Auka risiko for krybbedød:Når mor røyker både under og etter svangerskapet, gir det auka risiko for krybbedød (Zhang, 2013). Risikoen er avhengig av kor mykje kvinna røyker.

Passiv røyking hos spedbarn. Barnet får i seg mykje meir nikotin ved passiv røyking enn via morsmjølk, sjølv om berre mor, og ikkje far, røyker (Fleming, 2007; Bajanowski, 2008).

Påverkar helsa til barnet i vaksen alder. Røyking under svangerskapet har negative effektar på helsa til barnet langt inn i vaksen alder.

Data frå Den norske mor og barn-undersøkinga viser at ei kvinne som sjølv var utsett for røyking som foster, har auka risiko for å slite med fedme, høgt blodtrykk og diabetes i vaksen alder. Studien viser òg at ho har auka risiko for å oppleve redusert fruktbarheit, utvikle svangerskapsforgifting i eigne svangerskap og at ho har større risiko for dødfødsel av eigne barn (Cupul-Uicab, 2012; Cupul-Uicab, 2011). 

Nikotinavhengigheit

Nikotin er sterkt avhengigheitsskapande. Tre av fire dagleg-røykarar har prøvd å slutte ein eller annan gong. Over halvparten av tidlegare daglegrøykarar har greidd å slutte enten på første eller andre forsøk, mens resten prøvde fleire gonger før dei lykkast (Helsedirektoratet, 2013).

Nokre studiar tyder på at snusbruk og dobbeltbruk gir sterkare avhengigheit enn røyking aleine (Rydell, 2016; Post, 2010). Likevel er også det motsette funne; at det var vanskelegere å slutte med sigarettar enn med snus (Fagerstrom, 2012). Det er mogleg at framtidige studiar kan gi eit betre svar på dette, etter kvart som metodane for å måle avhengigheit også blir betre tilpassa snusbruk.

Ein norsk studie tyder på at auken i snusbruk har bidrege til å redusere forbruket av sigarettar gjennom tre mekanismar: For det første ved at snus vert brukt som eit hjelpemiddel ved røykeavvenning, for det andre ved at ein del av dei som elles ville ha begynt å røyke i staden vel snus, og for det tredje ved at ein del av dei som held fram med å røyke, røyker mindre ved å supplere med snus (Lund, 2014).

Tilgang på snus kan ikkje erstatte dei vanlege tiltaka mot røyking (opplysning, restriktive tiltak og tilbod om hjelp til avvenning), men når gode program mot røyking er etablert, bidreg tilgang på snus  til at ein får redusert røykinga ytterlegere (Lund, 2014).    

Passiv røyking og helseskadar

Barn og unge som blir utsette for passiv røyking, har større risiko for å få luftvegsinfeksjonar, øyreproblem og astma. Dette gjeld særleg for barn under 2 år og gjeld enten det er éin eller fleire i hushaldet som røyker. Effekten er likevel sterkast dersom det er mor som røyker. I tillegg bidreg passiv røyking til at infeksjonane blir meir alvorlege (Burke, 2012; Huttunen, 2011; Jones, 2011).

Nedgangen i røyking i befolkninga har også ført til ein nedgang i talet på personar som blir utsette for passiv røyking. Dette gjeld både på arbeidsplassen og i heimen.

  • Mens 25 prosent av dei yrkesaktive vart utsette for passiv røyking på jobb i 2002, gjaldt dette 5 prosent 10 år seinare.
  • Talet på dei som blir utsette for passiv røyking i heimen, gjekk ned frå 20 prosent i 2005 til under 10 prosent i 2012 (Helsedirektoratet, 2013). I 2014 rapporterte 93 prosent av dei spurte at dei aldri eller nesten aldri oppheldt seg i eit rom i heimen der det blei røykt, mens seks prosent rapporterte at dei dagleg oppheldt seg i slike rom (SSB, 2016).
  • Samtidig med nedgangen i røyking har haldningane til det å røyke innandørs endra seg. 97 prosent av dei spurte rapporterte at dei var heilt einige eller ganske einige i utsagnet «Ingen får lov til å røyke heime hos meg når det er barn til stades» (SSB, 2016).

Etter at forbodet mot røyking vart innført på serveringsstader frå 2004, fekk servitørar og restaurantarbeidarar betre helse; dei fekk ein nedgang i symptom på luftvegssjukdomar og ei betring av lungefunksjonen (Eagan, 2006; Skogstad, 2006). 

Det globale sjukdomsbør-prosjektet har rekna ut at 120 dødsfall i Noreg kunne tilskrivast passiv røyking i 2015.  

Tiltak mot tobakksbruk

Bruken av tobakk har gått ned i takt med systematiske tiltak, informasjon og hjelp til røykeslutt, slik det går fram av figur 6. 

Imidlertid er førebygging av røykerelaterte helseskadar og nikotinavhengigheit framleis svært viktig folkehelsearbeid. Noreg har slutta seg til Verdas helseorganisasjons strategi for ikkje-smittsame sjukdomar (NCD-strategien) der målet er at det skal bli 25 prosent nedgang i for tidlig død av dei fire store ikkje-smittsame folkesjukdomane innan 2025.

Røyking er den einaste risikofaktoren som gjelder alle dei fire sjukdomsgruppene; hjarte- og karsjukdomar, diabetes, kols og kreft (HOD, 2013). Forsking på førebygging viser at ulike typar tiltak bør kombinerast for å få god effekt (Rosen, 2010; Aarø, 2009).

 

Referanser

Arefalk, G., Hambraeus, K., Lind, L., Michaelsson, K., Lindahl, B., Sundstrøm, J. (2014) Discontinuation of smokeless tobacco and mortality risk after myocardial infarction. Circulation 130(4): 325-32

Baba, S., Wikstrom, A. K., Stephansson, O., & Cnattingius, S. (2014). Influence of snuff and smoking habits in early pregnancy on risks for stillbirth and early neonatal mortality. Nicotine Tob Res, 16(1), 78-83.

Baird, D. D., & Wilcox, A. J. (1985). Cigarette smoking associated with delayed conception. JAMA, 253(20), 2979-2983.

Bajanowski, T., Brinkmann, B., Mitchell, E. A., Vennemann, M. M., Leukel, H. W., Larsch, K. P., et al. (2008). Nicotine and cotinine in infants dying from sudden infant death syndrome. Int J Legal Med, 122(1), 23-28.

Bakhru, A., & Erlinger, T. P. (2005). Smoking cessation and cardiovascular disease risk factors: results from the Third National Health and Nutrition Examination Survey. PLoS Med, 2(6), e160.

Broderstad, A. R., Melhus, M., & Lund, E. (2007). Iron status in a multiethnic population (age 36-80 yr) in northern Norway: the SAMINOR study. Eur J Haematol, 79(5), 447-454.

Burke, H., Leonardi-Bee, J., Hashim, A., Pine-Abata, H., Chen, Y., Cook, D. G., et al. (2012). Prenatal and passive smoke exposure and incidence of asthma and wheeze: systematic review and meta-analysis. Pediatrics, 129(4), 735-744.

Cupul-Uicab, L. A., Skjaerven, R., Haug, K., Melve, K. K., Engel, S. M., & Longnecker, M. P. (2012). In utero exposure to maternal tobacco smoke and subsequent obesity, hypertension, and gestational diabetes among women in the MoBa cohort. Environ Health Perspect, 120(3), 355-360.

Cupul-Uicab, L. A., Baird, D. D., Skjaerven, R., Saha-Chaudhuri, P., Haug, K., & Longnecker, M. P. (2011). In utero exposure to maternal smoking and women's risk of fetal loss in the Norwegian Mother and Child Cohort (MoBa). Hum Reprod, 26(2), 458-465.

DiFranza, J. R., Sweet, M., Savageau, J. A., & Ursprung, W. W. (2012). The assessment of tobacco dependence in young users of smokeless tobacco. Tob Control, 21(5), 471-476.

Eagan, T. M., Hetland, J., & Aaro, L. E. (2006). Decline in respiratory symptoms in service workers five months after a public smoking ban. Tob Control, 15(3), 242-246.

Eliassen, B. M., Graff-Iversen, S., Braaten, T., Melhus, M., & Broderstad, A. R. (2015). Prevalence of self-reported myocardial infarction in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health, 74, 24424.

Engeland, A., Haldorsen, T., Tretli, S., Hakulinen, T., Horte, L. G., Luostarinen, T., et al. (1993). Prediction of cancer incidence in the Nordic countries up to the years 2000 and 2010. A collaborative study of the five Nordic Cancer Registries. APMIS Suppl, 38, 1-124.

Eriksen, A. M., Hansen, K. L., Javo, C., & Schei, B. (2015). Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scand J Public Health, 43(6), 588-596.

Fagerstrom, K., & Eissenberg, T. (2012). Dependence on tobacco and nicotine products: a case for product-specific assessment. Nicotine Tob Res, 14(11), 1382-1390.

 

Historikk

06.04.2022: Tekst og figurer som omhandlar forekomst, er oppdatert med nye tall. Øvrig tekst er ikkje revidert.

Tidlegare endringshistorikk: Kapitlet er oppdatert med nye tal og revidert tekst 5. juli 2017 og oppdatert med nye tal 6. mai 2018. Kapitlet er skrive av Liv Grøtvedt med bidrag frå Karl Erik Lund, Tord Finne Vedøy, Leif Edvard Aarø, Rolv Skjærven og Stein Emil Vollset. Redigert av redaksjonen for Folkehelserapporten.