Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015)

Rapporten gir en detaljert oversikt og sammenlikning av dødelighet og sykelighet over tid og på tvers av kjønn og aldersgrupper i den norske befolkningen.  Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet står for rapporten.

Kun nedlastbar

  • Utgitt: Mai 2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Knudsen AK, Tollånes MC, Haaland ØA, Kinge JM, Skirbekk V, Vollset SE.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-840-8

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Byrden av en sykdom eller en skade i en befolkning bestemmes av dens alvorlighet i form av dødelig og ikke-dødelig helsetap (sykelighet), hvor mange den rammer, alderen på de som rammes, og hvor lenge den varer. Sykdomsbyrdeberegninger gir en helhetlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Dette gir muligheter for sammenlikning av hvordan dødelige og ikke-dødelige sykdommer, skader og risikofaktorer påvirker sykdomsbyrden i ulike befolkningsgrupper etter kjønn, alder, geografi og over tid.

Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet har et nært samarbeid med det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease Study (GBD). Høsten 2016 publiserte GBD oppdaterte og nye beregninger av sykdomsbyrde for årene 1990 til 2015 (GBD 2015) i 195 land og territorier, inkludert Norge.

Resultatene for Norge viser:

  • Forventet levealder ved fødsel i den norske befolkningen økte med 22 måneder, til 82,0 år, i tiåret fra 2005 til 2015. Forventede friske leveår økte i samme periode med 20 måneder, til 71,5 år.
  • Mer enn halvparten (53 %) av den samlede sykdomsbyrden kan knyttes til ikke-dødelig helsetap (sykelighet).
  • Kun ett av fire dødsfall (23 %) skjer før fylte 70 år.
  • De tre viktigste store dødsårsaksgruppene er hjerte- og karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer (i hovedsak demens). Disse utgjør tilsammen 71% av alle dødsfall.
  • I befolkningen under 70 år er kreft den største dødsårsaken. Hjerte- og karsykdom er den viktigste dødsårsaken etter 70 år.
  • Når man tar hensyn til befolkningsøkning og aldring, er dødelighet for både hjerte- og karsykdom og kreft redusert fra 2005 til 2015.
  • Blant mer detaljerte dødsårsaker er de fem viktigste iskemisk hjertesykdom (i hovedsak hjerteinfarkt), demens, karsykdom i hjernen (hjerneslag), kols og lungekreft. De fire første rammer i høy alder, mens 45 % av lungekreftdødsfall skjer før fylte 70 år.
  • Selvmord og overdoser er de viktigste årsakene til død blant unge og voksne i alderen 15 til 49 år.
  • Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap i nesten alle aldersgrupper.
  • Røyking, usunt kosthold, høyt blodtrykk og bruk av alkohol og illegale rusmidler (narkotika) er de viktigste risikofaktorene for død før fylte 70 år.

Sammendrag

Hopp til innhold

Sammendrag

Innledning

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av ikke-dødelig helsetap (sykelighet) og dødelighet. Sammenlikning av sykdomsbyrden i ulike befolkningsgrupper etter kjønn, alder og geografi ligger sentralt i beregningene. Det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease (GBD) er et stort internasjonalt forskningsprosjekt som ble igangsatt på begynnelsen av 1990-tallet og nå ledes fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved Universitetet i Washington, Seattle, USA. Formålet med GBD er å beskrive utvikling i sykdomsbyrde over tid i form av dødelig og ikke-dødelig helsetap som følge av mer enn 300 sykdommer/tilstander og nærmere 80 risikofaktorer for 195 land og territorier. Høsten 2016 publiserte GBD nye globale, regionale og nasjonale estimater for sykdomsbyrde (GBD 2015), inkludert detaljerte beregninger av sykdomsbyrde i Norge. Denne rapporten gir en oppsummering av de viktigste norske resultatene.

Metode

I GBD-prosjektet benyttes fire hovedmål på sykdomsbyrde: antall dødsfall, tapte leveår, ikke-dødelig helsetap og helsetapsjusterte leveår (DALY). I tillegg beregnes forventet levealder og forventede friske leveår. Tapte leveår er basert på forventet gjenstående levetid når dødsfallet finner sted. Ikke-dødelig helsetap beregnes ved å multiplisere forekomst av sykdommer med alvorlighetsgrad kvantifisert gjennom helsetapsvekter. DALY er et samlemål på sykdomsbyrden, og består av summen av tapte leveår og ikke-dødelig helsetap knyttet til ulike sykdommer og skader. I GBD-prosjektet beregnes det også hvor mye av sykdomsbyrden som kan tilskrives 79 påvirkbare risikofaktorer. Datagrunnlaget i GBD er bygget opp gjennom systematisk innsamling, gjennomgang og metaanalyser av data fra blant annet helseregistre, helseundersøkelser og publiserte vitenskapelige artikler fra hele verden. I de tilfeller hvor det er mangelfulle data i et geografisk område, innebærer den globale modellen i GBD at data «lånes» fra andre områder. For Norges vedkommende vil estimatene påvirkes mest av data fra andre vesteuropeiske land.

Resultater

Resultatene fra GBD 2015 viser at både forventet levealder og forventede friske leveår har økt i Norge siden 2005. Den norske sykdomsbyrden domineres av ikke-smittsomme sykdommer, både når det gjelder dødelighet og ikke-dødelig helsetap. De viktigste årsakene til død er sykdommer som først og fremst rammer befolkningen fra 70 år og oppover, spesielt hjerte- og karsykdom og demens. Kreft er den nest viktigste årsaken til død, og er den av de store sykdomsgruppene som fører til flest dødsfall før 70 år. Til tross for nedgang siden 2005, er fortsatt iskemisk hjertesykdom (i hovedsak hjerteinfarkt) den viktigste enkeltårsaken til både totalt antall dødsfall og tapte leveår i Norge. Andre store bidragsytere til antall dødsfall er karsykdom i hjernen (hjerneslag), demens, lungekreft, tykk- og endetarmskreft, nedre luftveisinfeksjoner (lungebetennelse) og kols. Dette er også viktige årsaker til tapte leveår, i tillegg til selvmord og overdoser, som er de viktigste årsakene til død blant unge og voksne i alderen 15 til 49 år. Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er de største årsakene til ikke-dødelig helsetap. Psykiske lidelser bidrar betydelig til ikke-dødelig helsetap i alle aldersgrupper, og depressive lidelser og angstlidelser er de viktigste sykdommene i denne gruppen. Korsrygg- og nakkesmerter er den største årsaken til samlet sykdomsbyrde i form av helsetapsjusterte leveår (DALY). 

Høyt blodtrykk, usunt kosthold og røyking er de påvirkbare risikofaktorene som fører til flest dødsfall i hele den norske befolkningen. Hos befolkningen under 70 år er røyking den viktigste risikofaktoren for død. Risikofaktorene i GBD forklarer rundt halvparten av dødeligheten i Norge, men bare 20 % av det ikke-dødelige helsetapet.

Diskusjon

Det omfattende datagrunnlaget, beregning av usikkerhet, og mulighetene til å sammenlikne sykdomsbyrde på tvers av kjønn og alder, samt over tid og sted, og mellom ulike sykdommer og skader er vesentlige styrker ved GBD-prosjektet. GBD bidrar også til å identifisere områder hvor det mangler kunnskap. Det for eksempel store forskjeller i hvor mye av sykdomsbyrden som forklares av risikofaktorer inkludert i GBD. Mens 85 % av sykdomsbyrden knyttet til hjerte- og karsykdom tilskrives de inkluderte risikofaktorene, forklarer de lite av sykdomsbyrden for korsrygg- og nakkesmerter og psykiske lidelser.

Manglende data og varierende kvalitet på data er de største utfordringene for gyldigheten av resultatene fra GBD. Dette gjelder også for data fra høyinntektsland som Norge. Norge har liten tradisjon for systematisk innsamling av data om ikke-dødelige sykdommer, slik som psykiske lidelser, og det hersker derfor stor usikkerhet omkring forekomst av disse i den norske befolkningen. Norge mangler også et system for regelmessig innhenting av nasjonalt representative data på forekomst av og eksponering for viktige risikofaktorer, slik som alkoholbruk, usunt kosthold, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og lav fysisk aktivitet. For å øke kvaliteten på sykdomsbyrderesultatene for Norge er det helt nødvendig at det gjennomføres regelmessig kartlegging av viktige sykdomsgrupper og risikofaktorer i den norske befolkningen.

Konklusjon

Resultatene fra GBD-prosjektet gir en detaljert oversikt og sammenlikning av dødelighet og ikke-dødelig helsetap (sykelighet) over tid og på tvers av kjønn og aldersgrupper i den norske befolkningen. Prosjektet gir også en oversikt over bidraget fra viktige risikofaktorer på sykdomsbyrden. De norske resultatene kan bidra til kunnskapsgrunnlaget og diskusjoner rundt folkehelsearbeid, planlegging av helsetjenester og forebyggende tiltak. 

Forside_GBD15.png