Hovedpunkter

• Astma og allergisk sykdom er en hyppig årsak til plager hos barn og unge i industrialiserte land.
• Om lag fem prosent av barn og unge voksne har behov for legemidler mot astma.
• Antall under 44 år som har fått utskrevet medisiner mot atopisk eksem og høysnue synes å ha økt i perioden 2010-2018.
• Før puberteten er det flere gutter enn jenter som har astma og allergisk sykdom, men i voksen alder er det flere kvinner enn menn som er rammet.
• Hos barn opptrer astma og allergiske sykdommer ofte samtidig.
• Både arv og miljø er viktige risikofaktorer for astma og allergi.

Om astma og allergi

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. En forverring av symptomene knyttet til astma kan utløses av ulike faktorer som for eksempel allergener, luftveisinfeksjoner, fysisk aktivitet, luftforurensning og andre irritanter. Dette kan gi symptomer som for eksempel gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, eller tung pust, og korte episoder med surkling og våt hoste om natten eller tidlig om morgenen.

Det er flere forskjellige typer astma, slik som allergisk og ikke-allergisk, anstrengelsesutløst og yrkesrelatert astma.

Allergi skyldes en overreaksjon i immunsystemet når en person kommer i kontakt med ulike proteiner, metaller eller kjemikalier. Det finnes mange typer allergisk sykdom, og de vanligste er listet opp i tekstboksen nedenfor. Den atopiske marsj refererer til den naturlige historien til allergiske sykdommer etter hvert som de utvikler seg i løpet av spedbarnsalderen og barndommen; den begynner med atopisk eksem som gir økt risiko for utvikling av matallergi, astma og luftveisallergi (høysnue).

Forekomst av astma og allergi

Datagrunnlaget for å følge utviklingen av astma og allergi over tid i Norge og andre land, er svakt. Forekomsten av astma, høysnue og atopisk eksem er følsomme for hvordan disse er definert i ulike studier og publikasjoner (Hansen et al., 2012; Nwaru et al., 2014). De fleste studier benytter spørreskjemaopplysninger med selv- eller foreldrerapportering av astma, høysnue og atopisk eksem. Rapporteringen er ofte «om du/barnet noen gang har hatt eller om du/barnet har sykdommen» kombinert med om sykdommen er diagnostisert av lege, om du/barnet bruker medisiner og rapportering av symptomer. Det skilles derfor mellom om de som rapporterer «noen gang skal ha hatt sykdommen» (livsstilsprevalens) og «om de har den nå» (punktprevalens) med rapportering av ulike «symptomer siste 12 måneder» som påvirker resultatene. I tillegg vil resultatene kunne være påvirket av frafall, lav svarprosent, og det er få store nasjonalt representative studier.

Forekomst av astma

Vi har ingen nyere nasjonale representative undersøkelser som belyser forekomsten av astma i Norge. Bruk av legemidler for astma kan derfor være et indirekte mål på hvor stor andel av befolkningen som har sykdommen, og som har behov for behandling. Den årlige forekomsten (prevalensen) inkluderer her antall personer med minst ett uttak av resepter på medisiner for astma fra norske apotek. Resultatene inkluderer kun resepter med refusjonskode for astma (blå resept). Bruk av medisiner som et mål for sykdom må imidlertid fortolkes med forsiktighet.

Data fra Reseptregisteret viser at andelen av befolkningen i alderen 5-44 år som har minst ett uttak av medisiner for astma i løpet av ett år, tyder på at forekomsten av astma har holdt seg stabil på omkring 5-6 prosent i perioden 2010-2020 (Reseptregisteret). Observasjoner fra Reseptregisteret viser at for aldersgruppen før 5-års alderen er det en nedadgående tendens til hvor mange barn som får forebyggende astmamedisiner. Legemidler som er skrevet ut til person over 44 år brukes også for å behandle kols.  Statistikken viser derfor ikke antall personer som får behandling for astma i aldersgruppen over 44 år.

Astma hos barn

Før fem års alder er diagnosen astma usikker, men fra skolealder kan diagnostiseringen gjøres med større sikkerhet. Mange barn i førskolealderen kan ha forbigående astmalignende symptomer, men de utvikler ikke astma. Dette underbygges av at bruken av astmamedisin er lavere hos barn etter førskolealder, se figur 1.

Av de barna som får astma, vil omtrent tre av fire ha utviklet sykdommen før skolealder. En stor andel av disse vil ha forbigående plager og blir fri for symptomer i løpet av skolealderen, mens for andre vil sykdommen kunne oppstå i barne- og ungdomsårene eller i voksen alder.

Resultater fra en eldre tverrsnittsundersøkelse blant barn i alderen 7-14 år fra Nordland viste at forekomsten av barn som rapporterte at de noen gang har hatt astma, var 18 prosent i 2008 (Hansen, Evjenth og Holt, 2013). Dette samsvarer med resultater fra en undersøkelse blant barn i Oslo i fra 2003 der forekomsten av dem som noen gang har hatt astma ble målt til 20 prosent blant tiåringer (Lødrup Carlsen et al., 2006). Disse tallene (såkalt livstidsforekomst av astma) er vesentlig høyere enn tallene fra Reseptregisteret på årlig forekomst (mål på aktiv sykdom). Det kan bety at mange barn med astma har forbigående plager, og at tallene også kan inkludere barn med tidlige symptomer som ikke er astma  de første leveårene.

Astma hos voksne

Uttak av medisiner for astma fra norske apotek er relativt stabil fram til 30-årsalderen, deretter ser vi en liten økning for begge kjønn. Basert på disse dataene fra 2020 har om lag fem prosent av unge voksne astma som behandles med legemidler, se figur 1.

Resultater fra en eldre internasjonal studie fra 1997, som inkluderer data på voksne i alderen 20-48 år fra Bergen, viste også at forekomsten av lege-diagnostisert astma var på om lag fem prosent (Janson, Chinn, Jarvis & Burney, 1997). Dette er i tråd med data fra Reseptregisteret som viser at forekomsten av astma har holdt seg stabilt på omkring 5 prosent i perioden 2010-2018 (upubliserte data).

Kjønnsforskjeller

Fram til puberteten har gutter høyere forekomst av astma enn jenter, se figur 1. Etter puberteten øker forekomsten blant jentene mer enn hos guttene. Årsakene til kjønnsforskjellene er usikre, men hormonelle endringer i puberteten og forskjeller i miljøeksponeringer kan ha betydning (Almqvist et al., 2008; Chen et al,, 2008; Chowdhury, Guntur, Newcomb & Wexler, 2021).

Utvikling over tid og internasjonal sammenligning

Vi har noen få eldre, regionale undersøkelser som viste en økning i astma frem mot år 2000. Av disse nevnes noen norske studier av barn og unge som har vist økning over tid for både selvrapportert astma i perioden 1985 til 2008 (Hansen, Evjenth og Holt, 2013) og sykehusinnleggelser på grunn av astma i perioden 1984/85 til 1989/90 (Mikalsen, Skeiseid, Tveit, Engelsvold, & Oymar, 2015). I 2009/2010 var det imidlertid en nedgang i innleggelser, men det er uklart om dette skyldes en reell nedgang av astmaforekomst. Andre studier fra land vi kan sammenligne oss med viser at forekomsten av astma i senere tid har flatet ut og også gått ned. Norske data fra Reseptregisteret viser også at andelen med minst ett uttak av medisiner for astma har ligget stabilt på omkring 5 prosent fra 2010 til 2018.  

Tall fra samme tidsperiode for andre vestlige land som for eksempel Tyskland, Sverige og USA viser at forekomsten er i ferd med å stabilisere seg, og i enkelte land går den også ned (Akinbami, Moorman, Garbe, & Sondik, 2009; Bjerg, Sandstrom, Lundback, & Ronmark, 2010; Zöllner et al., 2005).

Forekomsten av allergisk sykdom

Vi mangler nasjonalt representative data på forekomsten av allergiske sykdommer. Om vi ser på andelen av befolkningen med minst ett uttak fra apotek av medisiner med refusjon for høysnue (allergisk rhinitt) og atopisk eksem per år, kan vi benytte det som et mål for allergisk sykdom. Vi må imidlertid være oppmerksomme på at denne definisjonen kan inkludere eksem som ikke skyldes allergi. Derimot må bruk av medisiner som et mål for allergisk sykdom fortolkes med forsiktighet da det også finnes en rekke reseptfrie medisiner mot allergi.

Høysnue (allergisk rhinitt)

Data fra Reseptregisteret for de under 44 år som har minst ett uttak av medisiner for høysnue, synes å ha økt og ligger nå på omkring 10 prosent i perioden 2010-2018 (upubliserte data).

Hvis vi tar utgangspunkt i noen eldre regionale studier finner vi at andelen som rapporterer at de noen gang har hatt høysnue er omtrent 25 prosent hos barn i skolealder og 30 prosent hos unge i puberteten (Hansen, Evjenth og Holt, 2013; Selnes, Nystad, Bolle & Lund, 2005, 2005; Hovland, Riiser, Mowinckel, Carlsen & Lødrup Carlsen, 2014). For voksne er det rapportert en forekomst på 23 prosent for Vest-Europa (Bauchau & Durham, 2004). Tallene på høysnue fra disse studiene er høyere enn de som er registrert i Reseptregisteret. Dette kan skyldes at studiene viser til såkalt livstidsforekomst, uavhengig om de hadde høysnue på tidspunktet for studien. Tallene fra Reseptregisteret, derimot, er et mål på aktiv sykdom og sier ikke noe om forekomst av høysnue tidligere i livet.  I tillegg kan noe av forskjellen i forekomsttallene skyldes reseptfrie medikamenter til bruk mot høysnue som ikke er inkludert i Reseptregisteret.

En norsk studie av høysnue, viste en økning i forekomsten av høysnue i perioden 1985 – 2000 (Selnes et al., 2005). Internasjonalt er det store forskjeller i forekomsten av høysnue blant barn og unge i alderen 6-7 år og 12-13 år (Asher et al., 2006).  Det viser resultater fra ISAAC-studien som inkluderer mange regioner i store deler av verden. Den ble gjennomført i 1992-1998 og gjentatt i 1999-2004. I løpet av perioden mellom første og andre undersøkelse i ISAAC-studien ble det funnet en svak økning i forekomsten av høysnue på verdensbasis (Asher et al., 2006). Flere av områdene med høy forekomst ved første undersøkelse hadde imidlertid en lavere forekomst ved neste undersøkelse.

Atopisk eksem

I en studie med norske og svenske barn født i perioden 2015-2017 var forekomsten av doktor-diagnostisert atopisk eksem 8 prosent innen barna var 1 år gamle (Skjerven et al., 2020) og 23 prosent innen de var 3 år gamle (Skjerven et al., 2022). Noen eldre regionale studier viste forekomst av atopisk eksem på rundt 17 prosent hos 2 år gamle barn og mellom 21 og 33 prosent hos barn i alderen 9-11 år (Selnes et al, 2005; Hovland et al., 2014; Smidesang et al., 2010). Tilsvarende tall er rapportert fra studier i Sverige og Danmark (Mortz, Lauritsen, Bindslev-Jensen, & Andersen, 2001; Rönmark, Bjerg, Perzanowski, Platts-Mills, & Lundback, 2009). 

En norsk studie av atopisk eksem viste en økning i forekomsten fram mot 1995, men ingen ytterligere økning fram mot 2000 (Selnes et al., 2005). Studiene utført etter 2000 viser ingen klare holde punkter for en ending i forekomst. ISAAC-studien, som inkluderer mange regioner i store deler av verden og som ble gjennomført i 1992-1998 og gjentatt i 1999-2004, viser store forskjeller i forekomsten av atopisk eksem blant barn og unge i alderen 6-7 år og 12-13 år (Asher et al., 2006). Studien viste også en økning i forekomsten av atopisk eksem ved henholdsvis 84 og 59 prosent av studiesentrene for aldersgruppene 6-7 og 12-13 år mellom de to studietidspunktene.

Allergisk kontakteksem 

Forekomsten av allergisk kontakteksem varierer både over tid og mellom ulike land. Dette skyldes forskjellig bruksmønster av produkter, samt nasjonale reguleringer for bruk av kjemikalier. I tillegg er datagrunnlaget svakt og resultatene må fortolkes med forsiktighet. I en oversiktsartikkel fra 2001, der studier fra land i Europa, Nord-Amerika og Asia inngikk, ble det rapportert om en forekomst på 7 prosent for allergisk kontakteksem hos 12-16 år gamle barn (Simonsen, Deleuran, Johansen & Sommerlund, 2011). For voksne i Skandinavia (årene 1966-2007) var tilsvarende forekomst på 21 prosent (Thyssen, Linneberg, Menne, & Johansen, 2007).

Enkelte yrkesgrupper er spesielt utsatt med tanke på utvikling av hudallergi (Valen, Bogstrand, Vindenes, & Gjerde, 2017). Dette gjelder yrker hvor man utfører hyppig håndvask og hvor man arbeider med hudirriterende og allergifremkallende stoffer, for eksempel gummikjemikalier, duftstoffer, konserveringsmidler, hårfarge og metaller.

Det er ingen tydelige alders- eller kjønnsforskjeller når det gjelder forekomsten av allergisk kontakteksem.

Matallergi

For å vite noe om forekomsten av matvareallergi bør diagnosen bygge på kontrollerte matprovokasjoner. Dette er ressurskrevende tester (Nwaru et al., 2014). I en studie fra Norge og Sverige (Oslo, tidligere Østfold og Stockholm) var forekomsten av diagnostisert matallergi 2,3 prosent hos tre år gamle barn (Skjerven et al., 2022). En omfattende gjennomgang av europeiske studier fra perioden 2000 til 2012 på ulike typer matallergier hos barn og voksne, rapporterte om forekomst mellom 0,1 og 0,6 prosent i studier basert på kontrollerte matprovokasjoner (Nwaru et al., 2014). Studiene som var basert på selvrapportering derimot viste en forekomst mellom 0,4 og 6 prosent, se figur 2. Selvrapportering av matvareallergi bør derfor ikke benyttes for å belyse forekomsten av matvareallergi, fordi selvrapportering også vil inkludere plager som ikke skyldes matvareallergi. Flere rapporter viser til en økende forekomst av matallergi i Europa, men god dokumentasjon mangler (Burney et al., 2014; Moneret-Vautrin et al., 2004). 

Kjønnsforskjeller

Bortsett fra for allergisk kontakteksem er kjønnsforskjellene de samme for allergi som for astma; forekomsten er høyere blant gutter fram til puberteten. Etter puberteten øker forekomsten blant jentene mer enn hos guttene. Årsakene til kjønnsforskjellene er usikre, men hormonelle endringer i puberteten og forskjeller i miljøeksponeringer kan ha betydning (Almqvist et al., 2008; Chen et al., 2008).

Mange har både astma og allergi

Flere studier viser at det hos barn er en stor grad av samsykelighet mellom astma og allergiske sykdommer:

I en norsk studie av 10-åringer hadde hele 87 prosent av barna med høysnue også enten astma, atopisk eksem eller konjunktivitt (kløende/rennende øyne), mens 12 prosent av barna hadde alle disse sykdommene (Bertelsen, Carlsen & Carlsen, 2010).

I en svensk studie var høysnue forbundet med astma og/eller eksem hos 33 prosent av 12 år gamle barn (Ballardini et al., 2012). Videre fant de at astma var forbundet med eksem og/eller høysnue blant 67 prosent av barna.

I en stor europeisk studie fant man at risikoen for å ha både astma og allergisk sykdom ved åtte års alder var på 63 prosent dersom barnet også hadde astma, høysnue og eksem ved fire års alder (Pinart et al., 2014).

Studiene tyder på at barn med to eller flere sykdommer i tidlig barndom har økt risiko for fortsatt samsykelighet senere i barndommen.

Geografiske forskjeller

Vi har manglende kunnskap om regionale forskjeller i forekomsten av astma og allergi i Norge. Om vi benytter data fra Reseptregisteret fordelt på helseforetak, finner vi at det er små regionale forskjeller i uttak av medisiner fra norske apotek i perioden 2010-2018 i aldersgruppen 0-44 år for henholdsvis astma, høysnue og atopisk eksem (upubliserte data). Det er imidlertid vist at det er stor forskjell mellom fylker i forskrivning av legemidler mot astma blant barn i alderen 1-4 år og 5-9 år i perioden 2004-2015 (Mikalsen, Karlstad, Furu & Øymar, 2018).

En eldre studie av skolebarn bosatt i Oslo, Øvre Hallingdal og Odda i 1997 viste imidlertid at det var liten forskjell i forekomsten av astma, høysnue og eksem (Nystad, Magnus, Roksund, Svidal & Hetlevik, 1997).

Kostnadsberegninger

Uttak av medisiner

Baserte på beregninger av kostnader i perioden 2010-2018, har kostnadene for bruk av astmamedisiner gått ned for aldergruppen 0-44 år, mens kostnadene for bruk av medisiner på blåresept for allergisk rhinitt/høysnue og atopisk eksem har steget, se figur 3 (upubliserte data).

Figur 3 viser også at de årlige kostnadene for uttak av medisiner med refusjonskode for høysnue (194 mill.) for 2018 for første gang utgjorde omtrent den samme kostnaden som for uttak av medisiner for astma (186 mill.).

De årlige kostnadene for uttak av medisiner med refusjonskode for astma, høysnue og atopisk eksem er høyest blant voksne 18-44 år (310 mill.) sammenlignet med skolebarn (61 mill.) og småbarn (40 mill.) (upubliserte data). Dette skyldes at voksne utgjør den største gruppen av populasjonen 0-44 år (ca 60 prosent).

Bruk av spesialisthelsetjenesten

De årlige kostnadene for bruk av spesialisthelsetjenesten er mer enn halvert fra omkring 400 mill. i 2008 til omkring 190 mill. i 2017, hvor kostnadene har gått ned i alle aldersgrupper (0-44 år). Nedgangen har imidlertid vært størst blant de yngste, aldersgruppen 1-5 år (upubliserte data).

Det har vært en sterk reduksjon i kostnaden for astma, mens den har vært relativt stabil for høysnue og atopisk eksem, se figur 4. En årsak til den sterke reduksjonen i årlige kostnader for astma er at andelen som legges inn på sykehus med astma har gått ned i denne perioden. Dette gjelder for alle aldersgrupper (upubliserte data).

Bruk av primærhelsetjenesten

De årlige kostnadene for bruk av primærhelsetjenesten for aldersgruppen 0-44 år, basert på antall konsultasjoner per år, har økt fra 210 mill. i 2006 til 240 mill. i 2016. Kostnadene har økt både for høysnue og atopisk eksem, mens det for astma synes å være en nedgang i kostnader for bruk av primærhelsetjenesten, se figur 5. De årlige kostnadene er imidlertid fremdeles høyest for astma (upubliserte data).

De totale årlige kostnadene for bruk av medisiner, spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten for astma, høysnue og atopisk eksem for aldersgruppen 0-44 år synes å være redusert med 139 mill. i perioden 2010-2016, se tabell 1.

Risikofaktorer

Når vi snakker om risikofaktorer for astma og allergi, må vi skille mellom:

• Miljø- og livsstilsfaktorer som kan gi økt plager blant personer med astma og allergi
• Faktorer som kan påvirke utviklingen av sykdom blant personer uten astma og allergi

Det er kjent at en rekke faktorer kan gi økt grad av symptomer blant personer med astma og allergi. Årsakene til utvikling av astma og allergi er imidlertid lite kjent, og derfor er det begrensete muligheter for å iverksette primærforebyggende tiltak (Beasley, Semprini & Mitchell, 2015).

Arv: Det er vist at risikoen for å få astma og allergi kan øke om du er arvelig disponert for sykdommene. Astma og allergiske sykdommer er heterogene sykdommer uten en entydig og klar arvelighet, men har du en familiehistorie med astma og allergi er det vist at barnet har en økt risiko for også å utvikle sykdommene. Økt kunnskap om sammenhengen mellom arv og miljø vil kunne bidra til å identifisere områder for forebygging og bedre behandling.

Mikroorganismer: Det er en rekke mikroorganismer som for eksempel bakterier, sopp og virus som lever på indre og ytre overflater hos mennesker som blant annet i tarm, i lunger og på huden. Dette kalles menneskets mikrobiom. Mange av disse mikroorganismer har en viktig funksjon i kroppen og er nyttige, mens noen av mikroorganismene kan være sykdomsfremkallende. I studier på mennesker har man funnet en sammenheng mellom en ubalanse i den mikrobielle sammensetningen og allergisk luftveissykdom (Abrahamsson et al., 2014; Stokholm et al., 2018).

Miljø- og livsstilsfaktorer: Immunsystemet eller immunforsvaret er kroppens forsvar mot ulike smittestoffer. Det består av spesielle organer, vevstyper, proteiner og celler som beskytter kroppen vår mot bakterier, virus, parasitter, sopp og infeksjoner. Den viktigste perioden for utvikling av immunsystemet hos mennesker er fosterlivet og de første levemåneder, i tillegg skjer det en videre modning av immunsystemet gjennom hele barndommen. En normal utvikling av immunsystemet er avhengig av spesifikke utviklingstrinn i ulike organer og vev i kroppen, og at disse opptrer ved bestemte tidspunkter (såkalte sensitive vindu). Immunsystemets egenskaper til å reagere på ulike miljøfaktorer kan påvirke utviklingen av astma og allergi. Det er imidlertid også vist at eksponering for ulike miljø- og livsstilsfaktorer er nødvendig for en normal utvikling av immunapparatet og derved kan eksponering for disse faktorene forebygge sykdom (Haahtela et al., 2022). På den annen side kan ulike miljø- og livsstilsfaktorer også bidra til en forverring av symptomene blant personer med astma og allergi, samt at det kan være en sammenheng mellom enkelte faktorer og utvikling av sykdom, se figur 6 (Stefanovic, Flophr & Irvine, 2020; Toskala & Kenedy, 2015). Bildet er imidlertid komplekst. I hvilken grad miljø- og livsstilsfaktorene vil kunne påvirke utvikling av astma eller allergisk sykdom kan være avhengig av vertsfaktorer som for eksempel arvelig disposisjon, tilstedeværelsen av andre sykdommer, mens tidsperioden for eksponering og eksponeringsvei også kan spille en rolle.

Les også:

• Luftforurensning
• Miljøgifter og helse

Arbeidsmiljø: Det er kjent at astma og allergi kan være forårsaket av faktorer i arbeidsmiljøet, såkalt yrkesrelatert sykdom. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet for å redusere skadelig eksponering kan derfor være med på å forebygge utvikling av sykdom, samt redusere plagene hos de som allerede har utviklet sykdom.

• Les også: Arbeid og helse

Idrett og astma: Det er vist at toppidrettsutøvere som satser på idrett som yrke og som konkurrerer på høyt internasjonalt nivå kan ha en økt forekomst av astmalignende symptomer og plager (Boulet & O'Byrne, 2015). Det gjelder særlig innen utholdenhetsidretter som ski, sykling og svømming.  Forekomsten av astma og astmalignende symptomer anslås i dag til å variere mellom 30 og 70 prosent blant toppidrettsutøvere (Boulet & O'Byrne, 2015). Allerede i 1989 ble det publisert en studie blant toppsvømmere som viste at trening på høyt intensitetsnivå ga økt bronkial hyperreaktivitet, et karakteristisk trekk ved astma (Carlsen et al., 2008). Noen år senere fant man noe lignende blant skiløpere som trente på høyt intensitetsnivå (Carlsen, 2012). Det er vist at det ikke er treningen alene, men trening kombinert med eksponering av miljøfaktorer under hard trening som bidrar til å påvirke luftveiene og gi astmalignende plager (Boulet & O'Byrne, 2015).

Klimaendringers innvirkning på astma og allergi

Kunnskapen om hvorvidt klimaendringer vil påvirke utviklingen av astma og allergisk sykdom, er mangelfull og baserer seg til en viss grad på antagelser som må fortolkes med forsiktighet.

I 2020 kom det en studie som antydet at klimaendringer vil kunne påvirke allergisk sykdom og astma på flere ulike måter (AAAAI, 2022; D’Amato, 2020):

• Endringer i miljøet kan påvirke pollensesongen til blant annet trær og gress ved at pollenproduksjonen øker og at pollensesongen blir lenger. I tillegg kan også spredningen av pollen påvirkes av værmessige forhold som endringer i temperatur, nedbør og vind. Det kan føre til både økt forekomst av allergi og gi økt plager blant dem som allerede har pollenallergi og pollenrelatert matallergi (såkalte kryssreaksjoner som oppstår når allergenene i pollen ligner på proteiner i maten). Økt forekomst av pollenallergi i Europa og spesielt Skandinavia, vil på grunn av klimaendringer kunne forventes å gi en økning i både høysnue og pollen-relatert matallergi (såkalte kryssreaksjoner som kan oppstå når allergener i pollen ligner på proteinene i maten).
• Et varmere klima kan føre til at nye allergifremkallende plantearter etablerer seg i Norge som igjen kan påvirke utviklingen av allergi.
• Oversvømmelser og stormer kan føre til fuktige bygninger som gir grobunn til oppblomstring av muggsopp som kan påvirke utviklingen av astma, men også forverring av eksisterende sykdom.
• Drivhusgasser kan fremkalle symptomer i lungene hos personer med astma, og bidra til dårligere lungefunksjon over tid.

Muligheter for forebygging

Ved primærforebygging av sykdom er hensikten å forhindre at sykdom oppstår. Slik primærforebygging av astma og allergisk sykdom har vist seg å være utfordrende å få til. Ved sekundærforebygging er målet å begrense alvorlighet av sykdom hos de som allerede er syke. Hos denne gruppen er det viktig å unngå eller redusere eksponering for miljøfaktorer som kan forverre sykdom, som for eksempel tobakksrøyk og luftforurensning, samt mat, planter, dyr eller kjemikalier man er allergisk mot.

Allerede ved tre måneders alder vil en del barn ha utviklet en matallergi, noe som tyder på at primærforebyggende tiltak bør settes inn tidlig for å få en god effekt. Studier på tidlig introduksjon av peanøtter hos barn med høy risiko for å utvikle matallergi, viser at færre barn i gruppen som ble introdusert for peanøtter fra fire måneders alder utviklet allergi mot peanøtter sammenlignet med barna som unngikk peanøtter. Tilsvarende studier med tidlig introduksjon av egg tyder på at dette også kan redusere risikoen for utvikling av allergi mot egg (Du Toit et al., 2018, Obbagy et al., 2019).

Det har vært større usikkerhet om tidlig introduksjon av føde har samme effekt hos barn fra en generell befolkning (de Silva et al., 2020), men en studie med norske og svenske barn viste at risiko for allergi mot peanøtt, melk og egg ved tre år ble redusert med vel 60 prosent ved å starte introduksjon av disse matvarene mellom tre og fire måneders alder (Skjerven et al., 2022). Effekten var størst for peanøtt, der 2 prosent av barna i gruppen som fulgte vanlige råd var allergiske mot peanøtt, mot 0,7 prosent i gruppen som startet introduksjon av peanøtt tidlig.

Den atopiske marsjen starter ofte med utvikling av atopisk eksem hvor en dårlig hudbarriere er en av risikofaktorene. Det er derfor studier som har undersøkt om hyppig bruk av fuktighetskremer eller oljebad fra spedbarnsalder for å styrke hudbarrieren kan forebygge utvikling av atopisk eksem. Resultatene fra to store studier viste derimot at slik behandling ikke reduserte risikoen for utvikling av atopisk eksem (Chalmers et al., 2020; Skjerven et al., 2020). Som sekundærforebygging derimot, er bruk av fuktighetskrem en viktig del av behandlingen hos barn som allerede har utviklet atopisk eksem.

Finland hadde fra 2008 til 2018 et bredt nasjonalt allergiprogram hvor målet var å redusere langtidsbyrden for astma og allergiske sykdommer, hovedsakelig gjennom holdningsendringer. Programmet var basert på informasjon og utdanning av befolkningen, pasienter og pasientorganisasjoner, samt helsepersonell og myndigheter (Haahtela et al., 2022).  I løpet av de 10 årene programmet varte, flatet forekomsten av astma og ut, det ble registrert færre symptomer og mindre uførhet og det var en 50 prosent nedgang i antall dager på sykehus på grunn av astma. Videre ble det færre matallergidietter i barnehager og skoler, og en reduksjon i yrkesrelaterte allergier. De totale samfunnskostnadene ble redusert med 30 prosent fra 2007 til 2018 (Haahtela et al., 2021).