Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Psykisk helse hos barn og unge

Psykisk helse for barn og unge i Norge i dag. Vi skiller mellom plager og lidelser, de fleste plagene er forbigående. Psykiske plager og lidelser gir forskjellig uttrykk i ulike aldersgrupper og hos gutter og jenter.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere i livet.
  • Komplikasjoner i svangerskap og fødsel, mishandling og traumer i barndom, samt senere faktorer, slik som mobbing, tapsopplevelser og bruk av rusmidler, kan øke risiko for både utbrudd og tilbakefall av psykiske lidelser.

Mange barn og unge rammes av psykiske plager og psykiske lidelser

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Med psykiske plager mener vi tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Betegnelsen psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt.

Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at:

  • 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.
  • Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009).
  • Se tabell 1 for oversikt over utbredelse av de vanligste psykiske lidelsene blant barn og unge, samt internasjonale sammenligninger.

Psykiske plager er oftest forbigående

For de fleste barn og unge er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer plagene. En fjerdedel av barn som ved 18 måneders alder har betydelige psykiske plager, har det også ved 4 års alder (Mathiesen, 2009). Blant fireåringer vil 40 prosent av de med betydelige psykiske plager fremdeles ha dette som 10-åringer (Koot, 1992).

Flere psykiske lidelser samtidig

Det er vanlig at flere psykiske lidelser opptrer samtidig:

  • Om lag fire av fem fireåringer med depresjon og atferdsforstyrrelser har en annen psykisk lidelse i tillegg (Wichstrøm, 2012). Emosjonelle lidelser (angst- og depresjonslidelser) og atferdslidelser opptrer ofte samtidig.
  • Ved 8-10 års alder har mange barn med ADHD, atferdslidelse eller emosjonell lidelse en annen psykisk lidelse i tillegg. Man regner med at mellom 3 og 5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD (Helsedirektoratet, 2007). Det er vanligst at atferdsforstyrrelsene opptrer sammen med ADHD eller angst- og depresjonslidelser (Heiervang, 2007).
  • I ungdomstiden (13-18 års alder) har man funnet at om lag 40 prosent av ungdommene som lider av en gruppe av psykiske lidelser (f.eks. stemningslidelser) også tilfredsstiller kriteriene for en annen gruppe av psykiske lidelser (f.eks. atferdsforstyrrelser) (Merikangas, 2010). Dette gjelder særlig for stemningslidelser.

Utvikling over tid

Tall fra tre større ungdomsundersøkelser i Oslo (Ung i Oslo 1996, 2006 og 2012) viser en tendens til økning i depresjonsplager og nedgang i atferdsvansker blant elever i 9 og 10 klasse samt i 1. klasse videregående fra 2006 til 2012 (Øya, 2012). Det har vært uvisst hvorvidt dette er et enkeltstående funn eller del av en større utviklingstrend. Den norske levekårsundersøkelsen sammen med nye tall fra reseptregisteret kan tyde på at dette er en utviklingstrend.

For aldersgruppen 15-19 år viser tall fra Reseptregisteret at det var en sterk økning i antallet som brukte antidepressiver i perioden fra 2004 til 2013, se figur 1. Blant unge gutter økte antallet fra cirka 1300 til 1800 brukere (44 prosent økning) og blant unge jenter fra cirka 2800 til 4100 brukere (48 prosent økning) (Reseptregisteret, 2014). Blant dem som var 20 år og eldre var økningen på 11 prosent (kvinner) og 13 prosent (menn).

For aldersgruppen 16-24 år viser tall fra Levekårsundersøkelsene at andelen med høy skåre (over 1,75) på psykiske plager økte fra 1998 til 2012, se figur 2. Økningen var sterkest blant unge kvinner der 13 prosent hadde høy skåre i 1998 og 23 prosent i 2012. For unge menn var de tilsvarende tallene 7 prosent og 12 prosent (Norgeshelsa, 2014).

Økningen i psykiske plager som er vist gjennom Reseptregisteret og ulike helseundersøkelser, kan skyldes ulike feilkilder, slik som synkende deltakelse i helseundersøkelser, økt rapporteringsvillighet om psykiske plager eller at leger i økende grad skriver ut resepter på antidepressiver til unge. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at deler av den rapporterte økningen i psykiske plager er reell, og at den økte bruken av antidepressiver blant ungdom gjenspeiler en reell økning i depresjon.

fhr2014-psykisk helse hos barn og unge-fig1. reseptregisteret, FHI
fhr2014-psykisk helse hos barn og unge-fig1. reseptregisteret, FHI

Figur 1: Antall brukere av antidepressiver i aldersgruppen 15-19 år, 2004-2013. Kilde: Reseptregisteret, 2014. Klikk på figur for større versjon. psykisk helse hos barn og unge - fig1

fhr2014-psykisk helse hos barn og unge-fig2. Norgeshelsa
fhr2014-psykisk helse hos barn og unge-fig2. Norgeshelsa

Figur 2: Andelen (i prosent) med høy skåre på HSCL-25 i aldersgruppen 16-24 år, 1998-2012. Kilde: Norgeshelsa, 2014. Klikk på figur for større versjon. psykisk helse - fig1

Forskjeller mellom grupper i befolkningen

Forekomsten varierer med alder og kjønn

Psykiske plager og lidelser har forskjellig uttrykk på ulike alderstrinn og varierer med kjønn.

  • Hos de yngste barna ser man oftest utfordringer med å regulere biologiske funksjoner som søvn, spising og renslighet, og enkelte utfordringer knyttet til regulering av oppmerksomhet, følelser og atferd.
  • Hos barn og ungdom er angst- og depresjonsplager, samt atferdsvansker de vanligste psykiske plagene. Aggressiv og opposisjonell atferd er vanlig i småbarnsalderen (Wakschlag, 2010), men de fleste barn lærer alternativer til fysisk aggresjon før skolestart (Tremblay, 2006).
  • Flere gutter enn jenter har problemer med fysisk aggresjon (Moffitt, 2001), mens stjeling og lyving samt såkalt relasjonell aggresjon (der man rammer en annen gjennom å manipulere eller skade den andres sosiale relasjoner) er mer likt fordelt mellom kjønnene (Crick, 1995, Tiet, 2001).

Resultater fra ulike studier viser at:

  • Separasjonsangst, spesifikke fobier og sosial angst er de vanligste angstlidelsene i barneårene (Heiervang, 2007; Wichstrøm, 2012), mens generalisert angst og andre angstlidelser forekommer oftere fra puberteten av (Merikangas, 2005).
  • Depresjon forekommer også i barneårene, men forekomsten øker vesentlig i ungdomsalderen (Hankin, 1998; Merikangas, 2010).
  • Blant ungdommer har dobbelt så mange jenter som gutter angst- og depresjonsplager (Wichstrøm, 1999; Merikangas, 2010).
  • Alvorlige atferdslidelser er mest utbredt blant gutter (Moffitt, 2001).
  • Spiseforstyrrelser starter som regel i løpet av ungdomsårene, og anoreksi og bulimi forekommer hyppigere hos jenter enn gutter (Fairburn, 2003, Striegel-Moore, 2007).

Sosiale og geografiske forskjeller

Lav sosioøkonomisk status hos foreldre har sammenheng med dårligere psykisk helse hos barna (Bradley, 2002, Poulton, 2002). En norsk studie fra 2012 viste mer atferdsvansker og hyperaktivitet/uoppmerksomhet blant barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status sammenlignet med barn fra familier med høyere sosioøkonomisk status (Bøe, 2012).

Noen studier finner geografiske/regionale forskjeller i omfanget av psykiske helseproblemer. Det er blant annet funnet en høyere andel av atferdsproblemer i Oslo sammenlignet med andre deler av landet (Wichstrom, 1996). Dette er ikke nødvendigvis et uttrykk for forskjeller i psykisk helse, men kan også skyldes ulik tilgjengelighet til psykiske helsetjenester, eller ulik diagnosepraksis i de ulike regionale helsetjenestene (Surén, 2013).

Internasjonale sammenligninger

Atferdslidelser er mindre vanlig hos norske barn ((4-åringer; Wichstrøm, 2012) og (8-10-åringer; Heiervang, 2007)) enn hos barn i andre vestlige land. Det samme gjelder depresjonsplager i ungdomsårene (Wichstrøm, 1999; Kessler, 2001 ). Dette kan komme av kulturelle forskjeller i forståelsen og rapporteringen av problematisk atferd og psykiske lidelser hos barn og unge (Heiervang, 2008).

Forekomsten av diagnostiserbare atferdsforstyrrelser blant norske barn og unge under 18 år er beregnet til å være 1,7 prosent for alvorlig atferdsforstyrrelse (kjennetegnes av voldelig og aggressiv atferd) og 1,8 prosent for opposisjonell atferdsforstyrrelse (kjennetegnes av sinneutbrudd, hyppig krangling med voksne og mangel på å følge voksnes ønsker og regler) (Skogen, 2013).

Risikofaktorer

Samspill mellom psykososiale og biologiske (genetiske) faktorer

Psykososiale og biologiske (genetiske) risikofaktorer for psykiske vansker blant barn og unge virker i et samspill. Sentrale risikofaktorer er:

  • Vansker på skolen.
  • Mobbing.
  • Sosial isolasjon.
  • Foreldrekonflikt/skilsmisse.
  • Forhold i familien som psykiske vansker, rusmisbruk, mishandling og overgrep.
  • Flyktninger og innvandrere med traumatiske opplevelser og/eller utfordringer knyttet til det å etablere seg i nytt land og ny kultur.
  • Biologisk og genetisk sårbarhet.

Konsekvenser og utfordringer

Psykiske lidelser har vidtrekkende konsekvenser

Psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom (Goodman, 2011; Delaney, 2012).

Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for (McCarty, 2008, Odgers, 2008, Goodman, 2011):

  • Frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner.
  • Dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet.
  • Rusmisbruk.

Økt risiko for andre sykdommer

Barn og unge med psykiske lidelser har en økt risiko for å få ulike kroppslige plager og sykdommer. Dette gjelder særlig barn og unge med ADHD som har en økt risiko for søvnforstyrrelser (Owens, 2008), overvekt (Kim, 2014), hodepine (Parisi, 2014), forstoppelse (McKeown, 2013), astma, allergier, autoimmune sykdommer (Chen, 2013) og nevrologiske forstyrrelser (Suren, 2012).

Kroppslige sykdommer kan på sin side disponere for eller forverre psykiske lidelser. Barn med kroniske sykdommer har økt risiko for emosjonelle og atferdsmessige plager, særlig har barn med nevrologiske lidelser hyppigere forekomst av psykisk lidelser (Hysing, 2009). Kronisk sykdom i kombinasjon med funksjonshemming gir økt risiko for psykiske lidelser (Cadman, 1987).

Forebygging

Tidlig intervensjon og inkluderende nærmiljø

Barn som viser tegn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlige risikoforhold bør fanges opp på et tidlig tidspunkt. Helsestasjon, barnehage og skole er sentrale arenaer hvor det kan arbeides med universelle, grupperettede, familierettede og individuelt rettede tiltak.

Tabell 1a: Oversikt over forekomst av psykiske plager og lidelser blant barn og unge, basert på sentrale norske studier. Alle studiene er prevalenstall i prosent angitt ved punkt-prevalens.

 

Nasjonale studier/datakilder

 

Wichstrøm 2012

Heiervang 2007

Akershus helseprofil

Sund 2004/ Wichstrøm 1999

Sund 2011

Reseptregisteret

Alder

4 år

8-10 år

8-12 år

13-15 år

16-18 år

14-16 år

13-19 år

5-9 år

10-14 år

15-19 år

Angstlidelser

1,5

3,8

 

 

 

 

 

 

 

 

Angstplager

 

 

 

 

 

13–20

 

 

 

 

Depresjonslidelser

2,0

0,2

 

 

 

5,0

9,3% (2,6%)*

 

 

 

Depresjonsplager

 

 

 

 

 

15–20

 

 

 

 

Angst- og depresjonsplager*

 

 

9,8

12,2

13,4

 

 

 

 

 

Atferdsforstyrrelser

3,5

3,2

 

 

 

 

 

 

 

 

Atferdsplager

 

 

14,5

20,3

15

 

 

 

 

 

Psykoser (foreskrevet antipsykotika)

 

 

 

 

 

 

 

0,05

0,2

0,7

Minst én psykisk lidelse

7,1

7,0

 

 

 

 

 

 

 

 

*Hovedestimatet inkluderer «depressiv episode alvorlig/moderat» (major depressive disorder), «dystymi» og «depresjon ikke spesifisert annet sted». Forekomst i parentes viser estimatet for kun depressiv episode. Estimatene er basert på forekomst siste to måneder.

Tabell 1b: Oversikt over forekomst av psykiske plager og lidelser blant barn og unge, basert på sentrale norske og internasjonale studier. Alle studiene er prevalenstall i prosent angitt ved punkt-prevalens.

 

Internasjonale studier

 

Ford 2003

Costello 2003

Kessler 2001

Alder

5-7 år

8-12 år

13-15 år

9-12 år

13-16 år

11-18 år

 

 

 

 

 

 

 

Angstlidelser

3,2

3,6

5

2,7

2,1

 

Angstplager

 

 

 

 

 

20-50

 

 

 

 

 

 

 

Depresjonslidelser

0,1

0,5

2,5

0,9

3

1-6

Depresjonsplager

 

 

 

 

 

 

Angst- og depresjonsplager*

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Atferdsforstyrrelser

5

5,9

7

5,1

8

 

Atferdsplager

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Psykoser (foreskrevet antipsykotika

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Minst en psykisk lidelse

7,8

9,1

12,2

13,5

12,3

 

*Slått sammen angst- og depresjonsplager da dette måles sammen i dette studiet (SDQ). Prevalensperioder varierer fra 1 uke til 6 måneder.

Referanser tabell 1a og 1b:

Akershus helseprofil (2002). Jocelyne Clench-Aas, personlig kommunikasjon april 2014.

Costello, E.J., Mustillo, S., Erkanli, A., Keeler, G. and Angold, A. (2003). Prevalence and development of psychiatric disorders in childhood and adolescence. Archives of General Psychiatry, 60(8): p. 837-844.

Ford, T., Goodman, R. and Meltzer, H. (2003). The British child and adolescent mental health survey 1999: The prevalence of DSM-IV disorders. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 42(10): p. 1203-1211.

Hankin, B. L., L. Y. Abramson, T. E. Moffitt, P.A. Silva, R. McGee and K.E. Angell (1998). Development of depression from preadolescence to young adulthood: Emerging gender differentes in a 10-year longitudinal study. Journal of Abnormal Psychology 107(1): 128–140.

Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M.-B., Ullebø, A. K., Plessen, K. J., Bjelland, I., Lie, S. A., Gillberg, C. (2007).Psychiatric disorders in Norwegian 8-to 10-years-olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use.Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 26(4), 438-447.

Kessler, R. C., Avenevoli, S., Ries Merikangas K. (2001). Mood disorders in children and adolescents: an epidemiologic perspective. Biol Psychiatry, 49, 1002-1014.

Sund, A.M. (2004). Development of Depressive Symptoms in Early Adolescence. The Youth and Mental Health Study. NTNU: Trondheim.

Sund A, Larsson B, Wichstrom L: Prevalence and characteristics of depressive disorders in early adolescents in central Norway. Child Adolesc Psychiatry Ment Health 2011, 5(1):28.

Wichstrøm, L. (1999). The emergence of gender difference in depressed mood during adolescence: The role of intensified gender socialization. Developmental Psychology, 35(1), 232-245.

Wichstrøm, L., Berg-Nilsen, T. S., Angold, A., Egger, H. L., Solheim, E., Sveen, T.H. (2012). Prevalence of psychiatric disorders in pre-schoolers. The Journal of Child Psychology & Psychiatry, 53(6), 695-705

Referanser

Bradley, R. H. and R. F. Corwyn (2002). "Socioeconomic status and child development." Annu Rev Psychol 53: 371-399.

Bøe, T., S. Øverland, A. J. Lundervold and M. Hysing (2012). "Socioeconomic status and children's mental health: results from the Bergen Child Study." Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 47(10): 1557-1566.

Cadman, D., Boyle, M., Szatmari, P., & Offord, D.R. (1987). Chronic illness, disability, and mental health and social well-being: Findings of the Ontario Child Health Study. Pediatrics, 79 (5), 1987.

Chen MH, Su TP, Chen YS, Hsu JW, Huang KL et al. (2013). Comorbidity of Allergic and Autoimmune Diseases Among Patients With ADHD: A Nationwide Population-Based Study. J Atten Disord. Feb 11. [Epub ahead of print]

Crick, N. R. and J. K. Grotpeter (1995). "Relational aggression, gender, and social-psychological adjustment." Child Development 66(3): 710–-722.

Delaney, L. and J. P. Smith (2012). "Childhood Health: Trends and Consequences over the Life Course." The Future of Children 22(1): 43-63

Fairburn, C. G. and P. J. Harrison (2003). "Eating disorders." Lancet 361(9355): 407-416.

Goodman, A., R. Joyce and J. P. Smith (2011). "The long shadow cast by childhood physical and mental problems on adult life." Proceedings of the National Academy of Sciences 108 (15): 6032-6037, from http://www.pnas.org/content/108/15/6032.abstract.

Heiervang, E., A. Goodman and R. Goodman (2008). "The Nordic advantage in child mental health: separating health differences from reporting style in a cross-cultural comparison of psychopathology." J Child Psychol Psychiatry 49(6): 678-685.

Heiervang, E., K. M. Stormark, A. J. Lundervold, M. Heimann, R. Goodman et al. (2007). "Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors and service use." Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 46(4): 438-447.

Helsedirektoratet (2007), Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD. IS-1244

Hysing, M., Elgen, I., Gillberg, C. & Lundervold, A.J. (2009). Emotional and behavioural problems in subgroups of children with chronic illness: Results from a large-scale population study. Child: care, health and development, 35 (4), 527-533.

Kessler, R. C., S. Avenevoli and K. Ries Merikangas (2001). "Mood disorders in children and adolescents: an epidemiologic perspective." Biological Psychiatry 49(12): 1002-1014, from http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0006322301011295.

Kim EJ, Kwon HJ, Ha M, Lim MH, Oh SY, Kim JH, Yoo SJ, Paik KC (2014). Relationship among attention-deficit hyperactivity disorder, dietary behaviour, and obesity. Child: Care Health Dev, Jan 20. Doi: 10.1111/cch.12129 [epub ahead of print].

Koot, H. M. and F. C. Verhulst (1992). "Prediction of Children's Referral to Mental Health and Special Education Services from Earlier Adjustment." Journal of Child Psychology and Psychiatry 33(4): 717-729, from http://dx.doi.org/10.1111/j.1469-7610.1992.tb00907.x.

Major, E. F., O. S. Dalgard, K. S. Mathisen, E. Nord, S. Ose, M. Rognerud and L. E. Aarø (2011). Bedre føre var ... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Mathiesen, K., A. Sanson, M. Stoolmiller and E. Karevold (2009). "The Nature and Predictors of Undercontrolled and Internalizing Problem Trajectories Across Early Childhood." Journal of Abnormal Child Psychology 37(2): 209-222, from http://dx.doi.org/10.1007/s10802-008-9268-y.

McCarty, C. A., W. A. Mason, R. Kosterman, J. D. Hawkins, L. J. Lengua and E. McCauley (2008). "Adolescent School Failure Predicts Later Depression Among Girls." Journal of Adolescent Health 43(2): 180-187, from http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1054139X08000864.

McKeown C, Hisle-Gorman E, Eide M, Gorman GH, Nylund CM (2013). Association of constipation and fecal incontinence with attention-deficit/hyperactivity disorder. Pediatrics, Nov; 132(5). Epub 2013 Oct 21.

Merikangas, K. R. (2005). "Vulnerability factors for anxiety disorders in children and adolescents." Child Adolesc Psychiatr Clin N Am 14(4): 649-679, vii.

Merikangas, K. R., J.-p. He, M. Burstein, S. A. Swanson, S. Avenevoli et al. (2010). "Lifetime Prevalence of Mental Disorders in U.S. Adolescents: Results from the National Comorbidity Survey Replication–Adolescent Supplement (NCS-A)." Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 49(10): 980-989, from http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0890856710004764.

Moffitt, T. E., A. Caspi, M. Rutter and P. A. Silva (2001). Sex differences in antisocial behaviour: Conduct disorder, juvenile delinquency, and violence in the Dunedin Longitudinal Study. Cambridge, England, Cambridge University Press.

Mykletun, A., A. K. Knudsen and K. S. Mathisen ( 2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Owens JA (2008). Sleep disorders and attention-deficit/hyperactivity disorder. Curr Psychiatry Rep, 10 (5), 439-44.

Odgers, C. L., T. E. Moffitt, J. M. Broadbent, N. Dickson, R. J. Hancox et al. (2008). "Female and male antisocial trajectories: From childhood origins to adult outcomes." Development and Psychopathology 20(02): 673-716, from http://dx.doi.org/10.1017/S0954579408000333.

Parisi P, Verrotti A, Paolino MC, Ferretti A, Raucci U, Moavero R, Villa MP, Curatolo p (2014) Headache and attention deficit and hyperactivity disorder in children: Common condition with complex relation and disabling consequences. Epilepsy Behav, Mar; 32C:72-75. Epub 2014 Feb 2.

Poulton, R., A. Caspi, B. J. Milne, W. M. Thomson, A. Taylor, M. R. Sears and T. E. Moffitt (2002). "Association between children's experience of socioeconomic disadvantage and adult health: a life-course study." Lancet 360(9346): 1640-1645.

Skogen, J. C. and F. A. Torvik (2013). Atferdsforstyrrelser blant barn og unge i Norge: Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak. Rapport 2013:4. Folkehelseinstituttet.

Striegel-Moore, R. H. and C. M. Bulik (2007). "Risk factors for eating disorders." American Psychologist 62(3): 181-198, from http://psycnet.apa.org/journals/amp/62/3/181/.

Suréen, P., I. J. Bakken, S. Schjølberg, H. Aase, T. Reichborn-Kjennerud et al. (2013). "Fylkesvise forskjeller i registrert forekomst av autisme, AD/HD, epilepsi, cerebral parese i Norge 2012." Tidskrift for Dden Norske Legeforening 18: 1929-1934.

Surén P, Bakken IJ, Aase H, Chin R, Gunnes N, Lie KK et al. Autism Spectrum Disorder, ADHD, Epilepsy, and Cerebral Palsy in Norwegian Children. Pediatrics 2012, 130(1):e152-e158.

Tiet, Q., G. Wasserman, R. Loeber, L. McReynolds and L. Miller (2001). "Developmental and Sex Differences in Types of Conduct Problems." Journal of Child and Family Studies 10(2): 181-197, from http://dx.doi.org/10.1023/A%3A1016637702525.

Tremblay, R. (2006). "Prevention of Youth Violence: Why not Start at the Beginning?" Journal of Abnormal Child Psychology 34(4): 480-486, from http://dx.doi.org/10.1007/s10802-006-9038-7.

Wakschlag, L. S., P. H. Tolan and B. L. Leventhal (2010). "Research Review: ‘Ain’t misbehavin’: Towards a developmentally-specified nosology for preschool disruptive behavior." Journal of Child Psychology and Psychiatry 51(1): 3-22, from http://dx.doi.org/10.1111/j.1469-7610.2009.02184.x.

Wichstrom, L., K. Skogen and T. Osia (1996). "Increased Rate of Conduct Problems in Urban Areas: What Is the Mechanism?" Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry 35(4): 471-479, from: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0890856709635176.

Wichstrøm, L. (1999). "The emergence of gender difference in depressed mood during adolescence: The role of intensified gender socialization." Developmental Psychology 35(1): 232-245.

Wichstrøm, L., T. S. Berg-Nielsen, A. Angold, H. L. Egger, E. Solheim and T. H. Sveen (2012). "Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers." Journal of Child Psychology and Psychiatry 53(6): 695-705, from http://dx.doi.org/10.1111/j.1469-7610.2011.02514.x.

Øya, T. (2012). "Ung i Oslo 2012, Nøkkeltall." Norsk Institutt for oppvekst, velferd og aldring Notat nr 7/12.

Relaterte saker