Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Legemiddelbruk hos barn og unge i Norge 2008-2017

Rapporten presenterer oppdaterte tall på omfanget og utviklingen i bruk av legemidler forskrevet på resept til barn og unge i 10-årsperioden 2008-2017.

Kun nedlastbar.

  • Utgitt: 2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Furu K, Hjellevik V, Hartz I, Karlstad Ø, Skurtveit S, Blix HS, Strøm H, Selmer R.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-954-2

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Metode

I arbeidet med rapporten har vi benyttet oss av data fra Reseptregisteret. I tillegg er relevante studier/publikasjoner omtalt i tilknytning til hvert av kapitlene. Vi har benyttet deskriptive analyser og angir antall og andel brukere av legemidlene i prosent eller per 1000 innbygger fordelt på alder og kjønn i 2017. I tillegg beskrives utviklingen i bruk for gutter og jenter i fire aldersgrupper over 10-årsperioden 2008-2017. Legemidler som selges reseptfritt er ikke registrert i Reseptregisteret og omtales ikke i rapporten. Informasjon om legemiddelbruk i institusjoner på individnivå er foreløpig ikke en del av datagrunnlaget i Reseptregisteret. Legemidler forskrevet og administrert til barn når de er innlagt i sykehus og andre institusjoner er derfor ikke inkludert i rapporten. Bruk av følgende legemidler studeres: legemidler mot astma, legemidler mot allergi, legemidler til behandling av diabetes, antibiotika, smertestillende legemidler, psykofarmaka generelt, sovemidler, angstdempende legemidler, antidepressiva, antipsykotika og stemningsstabiliserende legemidler, legemidler ved ADHD, antiepileptika, og hormonelle prevensjonsmidler.

Resultater

Nesten halvparten av alle barn og unge fikk utlevert et legemiddel på resept minst en gang i løpet av 2017. Andelen barn som fikk legemidler var lavest i aldersgruppen 7–10 år (37 %). Jenter 16 og 17 år hadde høyest andel legemiddelbrukere med henholdsvis 60 % og 65 % når vi ekskluderte jenter som kun har fått hormonelle prevensjonsmidler. Andelen brukere har vært relativt stabil i perioden 2008-2017. Hos de aller yngste (0-4 år) har andelen brukere gått ned de siste årene hos begge kjønn, mens blant jenter 15-17 år har andelen brukere økt. Andelen som fikk utlevert et legemiddel på resept i 2017 var lavest i Troms og Nordland (42 %) og høyest i Nord-Trøndelag og Vestfold (48 %).

Fenoksymetylpenicillin (antibiotikum) var det enkeltlegemiddelet som ble brukt av flest barn og unge. Av de 20 mest brukte legemidlene var henholdsvis 13 (gutter) og 11 (jenter) av disse legemidlene for behandling av astma, allergi, eksem og hoste.

Kapitlene 2-14 gir en oversikt over bruken av 13 ulike legemiddelgrupper. Nedenfor er hovedfunnene i de enkelte kapitlene gjengitt:

I 2017 ble 8,2 % av guttene og 6,5 % av jentene behandlet med astmalegemidler og bruken har vært relativt stabil i perioden 2008-2017.

Andelen brukere av legemidler mot allergi på resept var i 2017 12,5 % for gutter og 10,6 % for jenter 0-17 år. I 10-årsperioden økte bruken blant ungdom, mens den avtok noe blant barn under 5 år.

I 2017 fikk rundt 3000 barn og unge 0-17 år utlevert insulin fra apotek, og andel brukere har vært stabil på rundt 0,25 % i perioden.

Antibiotika brukes mye hos barn og unge, og i 2017 fikk 14 % av alle 0-17-åringer minst en kur med antibiotika. Det har vært en kraftig nedgang i bruken over 10-årsperioden.Nedgangen er tydelig i alle aldersgrupper, og det var størst nedgang blant de yngste.

I 2017 mottok rundt 6700 barn og unge sterke eller svake opioider på resept. For barn under 10 år falt andelen brukere betydelig fra 2013. Bruken av tramadol (svakt opioid) økte hos både jenter og gutter, spesielt hos 15-17 åringer. Bruken av sterke opioider er økende, men andel brukere blant barn var fremdeles meget lav i 2017.

Totalt har bruken av psykofarmaka i aldersgruppen 0-17 år økt i perioden 2008-2017, som kan tilskrives høy og økende bruk i de eldste aldersgruppene (jenter spesielt). Bruken blant de yngste barna har imidlertid gått betydelig ned i perioden.

Bruken av sovemidler i aldersgruppen 0-17 år er 2-3 doblet i 10-årsperioden, som i all ovedsak kan tilskrives en økende bruk av melatonin blant barn og ungdom. Bruk av sovemidler, spesielt alimemazin (Vallergan), blant de yngste barna er imidlertid halvert i perioden. Bruken av angstdempende midler hos barn var minimal og stabil i 10-årsperioden.

Andelen brukere av antidepressiva har økt i perioden 2008-2017, med 18 % økning blant gutter og 60 % økning blant jenter. Dette kan i hovedsak tilskrives en økning blant jenter i aldersgruppen 15-17 år, hvor bruken nesten er fordoblet. Andelen brukere av antipsykotika blant ungdommer har økt i denne 10-årsperioden, spesielt for jenter 15-17 år der andelen brukere økte fra 0,4 % til 0,8 %.

I 2017 mottok 3,1 % av gutter og 1,3 % av jenter i alderen 6-17 år legemidler for behandling av ADHD. Svært få barn under skolealder fikk disse legemidlene. Første del av 10-årsperioden var det en økning i andelen brukere, men siden 2010 har bruken blant barn og unge vært relativt stabil.

I 2017 fikk 4900 barn og unge i alderen 0-17 år resept på antiepileptika, og bruken har vært stabil på 0,45 % i hele 10-årsperioden. Bruken av hormonelle prevensjonsmidler har vært stabil i 10-årsperioden. P-piller er fortsatt det mest brukte hormonelle prevensjonsmiddelet, men det har skjedd en økning i bruken av p-stav.

Kommentarer og behov for videre forskning

Denne rapporten gir et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere legemiddelbruken blant barn og unge i Norge. Den viser at legemiddelbruken er utbredt; hvert år forskrives det et legemiddel på resept til nesten halvparten av alle barn og unge 0-17 år i Norge. Den totale andelen barn som bruker legemidler har vært stabil i perioden 2008-2017. Legemidler på resept mot infeksjoner, astma og allergi dominerer legemiddelbruken hos barn, noe som gjenspeiler de typiske sykdomstilstander som sees hos barn i allmennpraksis. Tilsvarende omfang av legemiddelbruk og forbruksmønster hos barn er også rapportert fra Sverige (1).

Hos de yngste barna (<5 år) har bruken gått noe ned etter 2010, noe som blant annet skyldes reduksjon i bruken av antibiotika og ulike psykofarmaka. Andelen brukere av legemidler blant jenter 15-17 år har imidlertid økt i 10-årsperioden. Dette gjenspeiles blant annet i økt bruk av antidepressiva og antipsykotika, men vi vet lite om årsaken til denne økningen i behandling av psykiske lidelser hos tenåringsjenter.

Rapporten demonstrerer hvordan rutinemessige innhentede data i Reseptregisteret kan brukes til å studere legemiddelbruk i befolkningen og indirekte til å evaluere om behandlingen er rasjonell og i henhold til faglige retningslinjer. Legemiddelbruken varierte mellom fylkene. Variasjon mellom fylker i bruk av helsetjenester inkludert legemiddelbruk, er observert i tidligere studier (2, 3). Det kan være mange årsaker til at forbruket av legemidler varierer, men i Barnehelseatlas for Norge pekes det på at det er få eller ingen holdepunkter for at det på et overordnet nivå er en vesentlig geografisk variasjon i sykelighet hos barn (3). Fylkesforskjellene i legemiddelbruk kan skyldes forskjellig forskrivningspraksis og bør følges opp videre. Resultatene kan tyde på at noen barn behandles unødvendig, mens andre barn ikke får behandlingen de har behov for. Feil bruk av legemidler har helsemessige konsekvenser og kan også ha økonomiske konsekvenser med en uønsket ekstrabelastning for blant annet blåreseptordningen (4). I denne rapporten har vi bare sett på fylkesforskjeller i total legemiddelbruk, og det er behov for å studere fylkesforskjeller innen ulike terapiområder og i noen tilfeller ned på substansnivå. Men for å kunne si noe mer om hvorvidt forskrivning av legemidler til barn og unge er rasjonell, må det gjøres studier der data fra Reseptregisteret sammenstilles med informasjon om sykdomstilstander eller diagnoser fra både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Mange ulike faktorer kan påvirke legemiddelbruk. Noen ganger kan for eksempel råd fra offentlige myndigheter føre til at bruk av enkeltlegemidler påvirkes. Det kan vi blant annet se effekten av da Legemiddelverket sommeren 2013 frarådet å gi smertestillende legemidler inneholdende kodein til barn under 12 år. Det førte til en kraftig reduksjon i bruken av kodeinholdige legemidler hos barn i denne aldersgruppen fra 2013 til 2014.

En svakhet ved dagens Reseptregister er at vi ikke kan studere hvor mange og hvilke legemidler barn behandles med i sykehus. Det er derfor meget begrenset muligheter for en systematisk måling og oppfølging av kvaliteten av intern forskrivning eller konsekvenser av legemiddelbruk når barn er innlagt i sykehus.

I denne rapporten har vi ikke studert hvor mange barn som behandles samtidig med flere legemidler, såkalt komedisinering. Vi har heller ikke undersøkt varigheten av behandlingen. Både graden av komedisinering og varighet av legemiddelbehandlingen bør følges opp og studeres for de ulike terapiområdene, for å se om de følger faglige retningslinjer. I tillegg er det behov for å gjøre studier av hvem som forskriver legemidlene til barn og unge, dvs i hvilken grad det er fastleger eller ulike spesialister som forskriver de ulike legemidlene.

Det er behov for økt kunnskap om barn og legemidler gjennom systematisk oppfølging a legemiddelbruken i klinisk praksis etter at et legemiddel er godkjent for markedsføring. Da er det nødvendig å sammenstille data fra Reseptregisteret med flere andre sentrale helseregistre og datakilder som inneholder informasjon om blant annet diagnoser og andre utfall som død og kreft. Det er viktig at Norge med sine gode helseregistre og kompetanse innen legemiddelepidemiologi følger opp legemiddelbruken systematisk etter at legemidlene er markedsført og tatt i vanlig bruk, ved blant annet å bidra til å gjennomføre såkalte Post Authorisation Safety Studies (PASS) som har formål å evaluere sikkerhets- og nytte-risikoprofilen til et legemiddel (5).

Legemiddelbruk hos barn og unge_OMSLAG_WEB.jpg