I løpet av sommeren 2022 fortsetter Folkehelseinstituttet å overvåke disse infeksjonene gjennom Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Badende i kyststrøk, spesielt i Sør-Norge, anbefales å følge noen praktiske råd gjennom sommermånedene. Se avsnittet om forebyggende tiltak rettet mot spesielt eldre og risikoutsatte personer.

Tidligere år

Sommeren 2018 var en ekstremsommer med uvanlig varme dager over en lang periode. Mer enn 100 ikke-kolera Vibrio- og 20 Shewanella-infeksjoner ble rapportert i Norge, inklusive 8 personer med alvorlige infeksjoner etter bading i Oslofjorden (kystlinjen til fylkene Oslo, Østfold, Akershus, Buskerud, og Vestfold), samt kysten langs Telemark og Agder.

Antall tilfeller har blitt jevnlig rapportert med et gjennomsnitt på ca. 50 tilfeller per år gjennom de siste årene (2019 – 2021), og de fleste er rapportert i sommermånedene. På tross av et lavt antall rapporterte ikke-kolera Vibrio og Shewanella-infeksjoner, var det tilfeller med alvorlige infeksjoner som blod- og sårinfeksjoner forårsaket av Vibrio parahaemolyticus and Vibrio vulnificus.

Forebyggende tiltak mot ikke-kolera Vibrio- og Shewanella-infeksjoner ved bading

På spesielt varme somre kan det forekomme fare for infeksjoner hvis man bader i sjøen med åpne sår. Dette gjelder spesielt personer med påvist immunsvikt, eldre personer eller personer med leversykdom eller hemokromatose*). For å unngå infeksjoner bør følgende råd følges:

• Personer med åpne sår bør ikke bade i sjøvann hvis ikke såret kan tildekkes med heldekkende, vanntett plaster. Dette gjelder spesielt eldre, personer med leversykdommer og personer med immunsvikt (for eksempel personer som bruker immundempende medisiner).
• Personer med immunsvikt, leversykdommer, hemokromatose og eldre anbefales å bruke badesko for å hindre at man pådrar seg sår under bading.
• Skylling med rent ferskvann etter sjøbad anbefales for alle personer som har sår eller pådrar seg sår under bading. Dette gjelder spesielt personer med immunsvikt, leversykdommer, hemokromatose og eldre.
• Risikoen reduseres ved å kun ta korte bad og tørke seg grundig med rent håndkle etter bading.
• Alle som bader med sår eller pådrar seg et sår under bading bør følge med på eventuell forverring av såret og raskt ta kontakt med lege/legevakt ved tegn til sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand. Gi da beskjed til legen at du har badet. En eventuell infeksjon vil oftest vise seg i løpet av ett til to døgn.

*) Hemokromatose er en tilstand som kjennetegnes ved økt mengde jern i kroppen på grunn av unormalt høyt opptak fra tarmen.

Om bakteriene og smittemåte

Alvorlige infeksjoner skyldes spesielt bakteriene Vibrio vulnificus, Vibrio parahaemolyticus og Shewanella putrefaciens.  

En «riktig» kombinasjon av lavt saltinnhold (saltvann og brakkvann) og høye vanntemperaturer har vist seg å utgjøre en risiko for utsatte personer.

Smitte skjer som oftest gjennom åpne sår (inkludert nylige tatoveringer) ved bading. Personer med påvist immunsvikt, eldre personer eller personer med leversykdommer eller hemokromatose*) er spesielt utsatt. Sykdomsbildet kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen og sårinfeksjon, til mer alvorlig sykdom som blodforgiftning. Milde infeksjoner krever ikke alltid behandling, mens alvorlige infeksjoner krever rask legebehandling. Les mer om bakteriene og smittemåte i smittevernveilederen: Vibrio- og Shewanellainfeksjoner - veileder for helsepersonell

*) Hemokromatose er en tilstand som kjennetegnes ved økt mengde jern i kroppen på grunn av unormalt høyt opptak fra tarmen.

Vil vannprøver avklare hvor bakteriene finnes?

Det finnes i dag ikke noe anbefalt prøvetakingsprogram for å overvåke bakteriene. Tilfeldige stikkprøver av badevannet vil kunne gi misvisende informasjon om badevannets innhold av bakterier. Funn av vibrio- eller shewanellabakterier i én prøve fra ett sted kan ikke tolkes som at badevannet generelt inneholder nok bakterier til at forekomsten vil medføre økt risiko for badende. Likedan vil en «ren» prøve ikke med sikkerhet kunne si at det ikke finnes slike bakterier i området. Kompliserende faktorer som strømforhold samt lavvann og høyvann gjør det vanskelig å angi status på badevannet med hjelp av vannprøver for å lokalisere disse bakteriene.

Kommunenes overvåking av badevann

Vibrio- og shewanellabakterien må ikke forveksles med de bakteriene vi fra tid til annen får i badevannet som følge av kloakkforurensning (tarmbakterier), og som det tas prøver av lokalt. Som oftest er det teknisk etat eller miljørettet helsevern som tar prøvene, men dette varierer. For mer informasjon om badevannskvaliteten i kommunen der du bor, se kommunens nettside.

Hva gjør Folkehelseinstituttet?

Folkehelseinstituttet bistår kommunene med råd og veiledning om forebygging, smittefare og oppfølgende tiltak ved hendelser. Både shewanella- og vibrioinfeksjoner ble meldepliktige til Folkehelseinstituttet fra juni 2019. Dette betyr at laboratorier, sykehus og legekontor melder tilfeller til Folkehelseinstituttet. Leger som diagnostiserer slike infeksjoner skal også melde tilfellet til kommunelegen i den smittedes bostedskommune.

Folkehelseinstituttet innhenter også daglige oppdateringer i forhold til risikokartet til det europeiske smittevernsenteret ECDC. Smittevernsenteret overvåker hver sommer indikatorer som kan påvirke vekst av vibriobakterier i kystområder i Nord-Europa. Kartet oppdateres daglig/ukentlig.

Bakterier i sjømat?

Inntak av rå østers fra Oslofjorden og kysten av Telemark og Sørlandet kan utgjøre en risiko for smitte av shewanella- og vibriobakterier. 

• Vibrio-bakterier: Vibrio-bakterier kan gje sjukdom av ulik alvorlegheitsgrad. (matportalen.no)

Pågående forskning

En nasjonal studie av ikke-kolera Vibrio- og Shewanella-infeksjoner er i avslutningsfasen.  

• Forekomst av alvorlige ikke-kolera Vibrio- og Shewanella-infeksjoner i Norge i 2014-2018: er det et økende helseproblem? (prosjektbeskrivelse)

Resultatene fra det multinasjonale Vibrio-prosjektet, som har inkludert 7 land i den Nordisk/Baltiske regionen og koordinert av Folkehelseinstituttet, er tilgjengelig på denne lenken.   

Hovedkonklusjon:

• Antall tilfeller rapportert i Norden/Baltikum i 2018 var betydelig høyere enn mediantilfellene rapportert i perioden 2014-2017.
• Den viktigste rapporterte smittemåten var eksponering for sjøvann
• Ulike ikke-kolera Vibrio-arter ble observert med en spesifikk geografisk utbredelse i den nordisk-baltiske regionen.
• Utvikling av alvorlig vibriose var assosiert med følgende tre faktorer: infeksjoner av Vibrio vulnificus/Vibrio parahaemolyticus, å være ≥65 år eller å få infeksjoner i sommermånedene.