MoBa gir ny innsikt i unges helse og livskvalitet
Forskningsfunn
|Publisert
Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) har i 25 år samlet data fra over 100 000 barn og deres foreldre. Nå har forskerne og medarbeidere bak undersøkelsen publisert en oppdatert beskrivelse av MoBa i International Journal of Epidemiology om nye data og viktige forskningsfunn fra de siste ti årene.
Ungdomsårenes innvirkning på fremtidig helse
Vi vet fortsatt for lite om hvilke helsevaner, sosiale og biologiske faktorer som påvirker unges helse og livskvalitet.
MoBa undersøker blant annet hva ungdom og unge voksne spiser, hvor fysisk aktive de er, og hvordan de forholder seg til rusmidler og tobakk. Forskerne ønsker å forstå hvordan disse valgene påvirker helse og trivsel over tid. Studien tar også for seg psykologiske faktorer som stressmestring og selvfølelse, samt eksponeringer som mobbing, vold, trakassering og frykt for miljøkatastrofer og krig – forhold som kan ha stor betydning for unges mentale helse og utvikling.
Bruken av sosiale medier er et sentralt tema i de nye datainnsamlingene. Her undersøker MoBa hvordan digitale plattformer påvirker unges mentale helse og sosiale liv. Disse dataene gir verdifull innsikt i hvordan unge trives i en stadig mer digital hverdag.
– De nye datainnsamlingene gir oss en unik mulighet til å undersøke om og hvordan ulike faktorer i ungdomsårene kan være viktige for helsen senere i livet, sier Ragnhild Eek Brandlistuen, faglig ansvarlig for innsamlingene og hovedforfatter av artikkelen.
MoBa undersøker fruktbarhet hos unge
Med en global nedgang i fødselsrater er det viktig å forstå faktorene som påvirker reproduktiv helse og fertilitet. Studien undersøker derfor hormonelle, miljømessige og livsstilsfaktorer som kan ha konsekvenser for fertiliteten hos dagens unge voksne. Det inkluderer både kliniske undersøkelser og spørreskjemaer.
– Dette gir oss en dypere forståelse for reproduktiv helse blant unge voksne og kan hjelpe oss med å identifisere kritiske problemstillinger knyttet til fertilitet, sier Brandlistuen.
Nytt verktøy for å forstå hjernehelse i ulike generasjoner
For første gang har MoBa inkludert nettbaserte nevropsykologiske tester i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Dette gir forskerne mulighet til å få bedre forståelse av ungdommers og deres foreldres hjernehelse. I disse testene måler vi blant annet oppmerksomhet, hukommelse, og impulskontroll.
– Kognisjon har vist seg å være et viktig helseaspekt og av stor betydning for livskvalitet og fungering, forklarer Brandlistuen. Ved å måle hjernehelse i ulike generasjoner over tid kan vi få ny innsikt i hvordan vi best bevarer og styrker hjernen gjennom livsløpet. Vi vil fortsette å måle kognisjon i MoBa fremover slik at vi kan studere både stabilitet og endring.
Nye forskningsfunn
MoBa-data brukes innen en rekke forskningsdisipliner, fra samfunnsvitenskap til biomedisin og miljømedisin. Over 1200 vitenskapelige publikasjoner basert på MoBa-data er publisert så langt. En oversikt over publikasjonene finnes her:
Noen eksempler på nyere forskningsfunn
Genetisk påvirkning på barns vekst:
MoBa har gitt ny innsikt i hvordan gener påvirker barns vekst. Studien fant at visse genvarianter i leptinreseptoren og leptingenet påvirker vekt hos barn, spesielt i spedbarnsalderen. Dette tyder på at disse genene, som påvirker regulering av appetitt og energiomsetning, spiller en viktig rolle i sunn vekst hos små barn. (Helgeland, Ø. et al. 2019)
- Fant genvariant som kan forklare barns vektokning
- Genome-wide association study reveals dynamic role of genetic variation in infant and early childhood growth (nature.com)
Assistert befruktning og biologiske forskjeller:
MoBa har avdekket biologiske forskjeller hos barn født med assistert befruktning, som kan ha betydning for helse og utvikling. (Håberg, S. et al 2022)
Genetisk beskyttelse mot gulsott:
MoBa har identifisert en genetisk variant som beskytter nyfødte mot gulsott, og gir ny innsikt i hvordan spedbarns kropp håndterer nedbrytning av bilirubin annerledes enn voksne. (Solè-Navais P. et al 2024)
Tidlige risikofaktorer og senere utfordringer:
MoBa har funnet at barn som vokser opp med ulike risikofaktorer i de første leveårene har økt sannsynlighet for psykiske lidelser og skoleutfordringer senere i livet. Samtidig viser funnene at gode barnehagemiljøer kan ha en beskyttende effekt og støtte barnets utvikling. (Haag, K. et al 2025)
Spiseforstyrrelser og pandemien:
Det har vært en generell økning i symptomer på spiseforstyrrelser blant ungdom. Forskning fra MoBa viser at koronapandemien forverret spiseproblemer, særlig blant jenter. (Pettersen, J. et al 2024)
Ungdom og psykisk helse under pandemien:
Strenge smitteverntiltak og karantene under pandemien ser ut til å ha hatt negativ innvirkning på ungdoms psykiske helse. Jo strengere tiltakene var, desto mer psykisk ubehag rapporterte ungdommene. (Pettersen, J. et al 2024)
- Mer psykiske plager blant unge under og etter karantene
- COVID-19 pandemic quarantines and mental health among adolescents in Norway (jamanetwork.com)
Booster-vaksine og langvarige symptomer:
Personer som fikk en boosterdose før de ble smittet med omikronvarianten hadde betydelig lavere risiko for langvarige helseplager, særlig knyttet til hjerne, hjerte og lunger. (Caspersen, I. et al 2025)
- Om koronasykdom etter omikron
- Post-COVID symptoms after SARS-CoV-2 omicron infection and the effect of booster vaccination: A population-based cohort study (sciencedirect.com)
Om MoBa
Den norske mor, far og barn-kohorten (MoBa) er en av verdens største helseundersøkelser, med data fra over 94 800 mødre, 75 200 fedre og 113 600 barn rekruttert mellom 1999 og 2008. Å følge de samme familiene over lang tid gir en unik mulighet til å studere hvordan helse påvirkes fra generasjon til generasjon, og til å finne ut hva som forårsaker sykdommer fra tidlig i livet. Studien bruker biologiske data, spørreskjemaer og testdata samlet over tid som kan kobles til nasjonale registre for å utforske både arvelige og miljømessige helseårsaker.
Denne kohort-oppdateringen viser hvordan MoBa med 25 års oppfølging av de samme deltakerne, gir forskerne en unik mulighet til å undersøke hvordan både genetiske og miljømessige faktorer påvirker mennesker gjennom hele livsløpet. Potensialet i de nye datainnsamlingene kombinert med tidligere innsamlinger, biologiske analyserte data og registerkoblinger er stort.
– Nye data og koblinger til nasjonale registre når deltakerne når nye livsfaser, gjør at MoBa utvikles til å bli en stadig viktigere kilde til forskning på helse og utvikling gjennom hele livsløpet, avslutter Brandlistuen entusiastisk.
Referanser
Brandlistuen, R.E., Kristjansson, D., Alsaker, E., Valen, R., Birkeland, E., Røyrvik, E.C., Page, C.M., Aamelfot, M., Vangbæk, S., Ask, H., Havdahl, A., Brantsæter, A.L., Rortveit, G., Håberg, S.E. & Magnus, P. 2025. Cohort profile update: The Norwegian mother, father and child cohort (MoBa). International Journal of Epidemiology, 54(5) https://doi.org/10.1093/ije/dyaf139
Helgeland, Ø., Vaudel, M., Juliusson, P.B., Lingaas Holmen, O., Juodakis, J., Bacelis, J., Jacobsson, B., Lindekleiv, H., Hveem, K., Lie, R.T. and Knudsen, G.P., 2019. Genome-wide association study reveals dynamic role of genetic variation in infant and early childhood growth. Nature communications, 10(1), p.4448. https://doi.org/10.1038/s41467-019-12308-0
Håberg, S.E., Page, C.M., Lee, Y., Nustad, H.E., Magnus, M.C., Haftorn, K.L., Carlsen, E.Ø., Denault, W.R., Bohlin, J., Jugessur, A. and Magnus, P., 2022. DNA methylation in newborns conceived by assisted reproductive technology. Nature communications, 13(1), p.1896. https://doi.org/10.1038/s41467-022-29540-w
Solé-Navais, P., Juodakis, J., Ytterberg, K., Wu, X., Bradfield, J.P., Vaudel, M., LaBella, A.L., Helgeland, Ø., Flatley, C., Geller, F. and Finel, M., 2024. Genome-wide analyses of neonatal jaundice reveal a marked departure from adult bilirubin metabolism. Nature communications, 15(1), p.7550. https://doi.org/10.1038/s41467-024-51947-w
Haag, K., Watts, T., Hannigan, L., Ask, H., Alexandersen, N., Vaage Wang, M. and Brandlistuen, R.E., 2025. Navigating early risks: Differential outcomes in middle childhood and the compensatory role of kindergarten experiences. Journal of Child Psychology and Psychiatry. https://doi.org/10.1111/jcpp.14158
Pettersen, J.H., Hegemann, L., Gustavson, K., Lund, I.O., Jensen, P., Bulik, C.M., Andreassen, O.A., Havdahl, A., Brandlistuen, R.E., Hannigan, L. and Ask, H., 2024. Eating Problems Among Adolescent Boys and Girls Before and During the Covid‐19 Pandemic. International Journal of Eating Disorders, 58(1), pp.193-205. https://doi.org/10.1002/eat.24314
Pettersen, J.H., Hannigan, L.J., Gustavson, K., Lund, I.O., Pearson, R.M., Jensen, P., Nesvåg, R., Brandlistuen, R.E. and Ask, H., 2024. COVID-19 pandemic quarantines and mental health among adolescents in Norway. JAMA Network Open, 7(7), pp.e2422189-e2422189. https://doi:10.1001/jamanetworkopen.2024.22189
Caspersen, Ida Henriette, Siri N. Skodvin, Kristine Blix, Anna Hayman Robertson, Ida Laake, Berit Feiring, Per Magnus, Siri Mjaaland, and Lill Trogstad. "Post-COVID symptoms after SARS-CoV-2 omicron infection and the effect of booster vaccination: A population-based cohort study." Vaccine 47 (2025): 126664. https://doi.org/10.1016/j.vaccine.2024.126664