Kreft i Norge
Sist endret
I 2025 ble det registrert 40 364 nye krefttilfeller, og har med det for første gang passert 40 000 nye tilfeller av kreft i løpet av ett år.
Kreft er en utbredt sykdomsgruppe som mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte som pårørende.
Før fylte 80 år har rundt fire av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen er det nå mer enn 350 000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk (359 257 personer per 31.12.2025). Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2025.
Første gang over 40 000
Det var 40 364 nye krefttilfeller i 2025, 19 030 blant kvinner og 21 334 blant menn.
Det er totalt ca.1500 flere krefttilfeller enn det som var rapportert inn på samme tid i fjor. En viss økning i antall krefttilfeller er ofte normalt, både fordi vi blir flere mennesker i Norge og fordi populasjonen blir eldre, og denne økningen ligger typisk på 1 -2 prosent sammenlignet med foregående år.
Fra 2024 til 2025 var imidlertid økningen i antall tilfeller på 4 prosent.
Kreftraten, altså antall krefttilfeller per 100 000 personer, har imidlertid gått ned de senere årene, for menn gjennom hele det siste tiåret, men også for kvinner har raten blitt lavere de aller siste årene. For menn er det de siste årene nedgang eller utflating for alle de store kreftformene, med unntak av kreft i hud.
Den aller største nedgangen den siste tiden er imidlertid registrert for en kreftform som rammer kvinner, nemlig livmorhalskreft, og i 2025 fikk Kreftregisteret rapportert inn 259 tilfeller av denne kreftformen. Noe lavere tall enn dette har aldri vært registrert i Norge, verken målt i antall tilfeller, eller i tilfeller per 100 000 kvinner.
Fortsatt er prostatakreft totalt sett den hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge, den utgjør i dag rundt 13 prosent av alle krefttilfeller i Norge. De vanligste kreftformene blant menn og kvinner, prostata-, bryst-, lunge-, og tykktarmskreft, samt melanom og ikke-melanom hudkreft utgjorde til sammen 58 prosent av alle krefttilfeller i Norge.
Det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er fortsatt flere menn enn kvinner som får kreft.
Stadig flere overlever sin kreftsykdom
I dag overlever mer enn tre av fire sin kreftsykdom i fem år eller mer.
Selv om flere og flere får kreft, er det stadig flere som blir helt friske, og mange av de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.
For enkelte kreftformer har dette ført til at de aller fleste overlever, og selv de med framskreden sykdom kan ha gode overlevelsesutsikter for en del kreftformer.
For andre kreftformer har det imidlertid vært få behandlingsmessige gjennombrudd. Når det gjelderfor eksempel bukspyttkjertelkreft, lungekreft og leverkreft er disse kreftformene fortsatt blant de med lavest overlevelse.
Over 350 000 nordmenn har eller har hatt kreft
Det at flere blir friske av kreft, og at de som har kreft lever lengre med eller etter sin sykdom, betyr at antallet "kreftoverlevere" har økt kraftig.
Ved inngangen til 2026 var det 359 257 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det er over 100 000 flere enn for 10 år siden.
Bakgrunnen for disse tallene er sammensatt, og skyldes dels at kreften oppdages tidligere, i et stadium hvor den kan behandles mer effektivt, og dels ny og bedre behandling med persontilpasset medisin.
11 703 døde av kreft i 2025
Til tross for at flere og flere overlever, er det likevel slik at et betydelig antall hvert år dør av kreft. 11 703 personer i Norge døde av kreft i 2025.
Kreft i lunge, tykk- og endetarm, prostata, samt brystkreft blant kvinner sto for om lag halvparten av alle dødsfall som følge av kreft i 2025.
I tillegg forårsakes et betydelig antall dødsfall av kreft i bukspyttkjertelen. Selv om dette ikke er blant de aller hyppigste kreftformene, med rundt 1000 tilfeller årlig, har denne kreftformen dårlig prognose og mange dør raskt etter diagnose. I 2025 døde 1002 personer av denne kreftformen, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.
Kreft rammer flest eldre
Kreft rammer flest eldre. Halvparten av alle som får en kreftdiagnose er 71 år eller eldre - og 90 prosent er over 50 år.
I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen de siste 50 årene i antall krefttilfeller at vi har blitt flere, lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen er eldre.
For noen kreftformer har forekomsten gått ned. Dette gjelder for eksempel livmorhalskreft, der screening, diagnostisering og behandling av forstadier har ført til at færre får denne sykdommen. På sikt er det også ventet at HPV-vaksinering kommer til å bidra til lavere forekomst av livmorhalskreft.
Påvisning av sammenhengen mellom magekreft og bakterien Helicobacter pylori, som også er en viktig årsak til magesår, har ført til ny forebyggende behandling, og magekreft har gått fra å være en svært vanlig kreftform til å bli en sykdom som nå rammer relativt få.
Livsstil kan også føre til kreft
En del kreftsykdommer kan skyldes livsstil. Tobakksbruk førte til en kraftig økning i forekomst av lungekreft, før ratene omsider begynte å gå ned, først blant menn, like etter tusenårsskiftet. Dette er en kreftform som det kan ta lang tid å utvikle, så selv om mange har sluttet å røyke og antallet røykere går ned, rammer denne sykdommen fremdeles mange med en lang og tung røykehistorikk, og kommer til å fortsette med det de neste årene.
Faktorer som kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står også bak et betydelig antall krefttilfeller.
Faktasider om kreft
Følgende seks kreftformer stod for hoveddelen av alle krefttilfeller i 2025.
Prostatakreft
Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen som sitter like under urinblæren hos menn. Det er den største kreftformen i Norge.
Brystkreft
Brystkreft er den største kreftformen blant kvinner i Norge.
Lungekreft
Lungekreft er en av de kreftformene som har den tydeligste risikofaktoren, i form av sigarettrøyk.
Tykk- og endetarmskreft
Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft.
Føflekkreft
Forekomst av føflekkreft har økt kraftig blant menn og kvinner i Norge og internasjonalt gjennom flere tiår.
Livmorhalskreft
Livmorhalskreft er blant kreftformene vi kan forebygge mest effektivt - gjennom screening og HPV-vaksine, og forekomsten av denne kreftformen synker.
Statistikk
Kreftstatistikk for Norge
I Kreftregisterets årlige rapport Cancer in Norway finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse for kreft i Norge. Siste tall er fra 2025.
Kreftregisterets statistikkbank
Kreftregisterets statistikkbank inneholder insidens (nye tilfeller) av kreft i Norge til og med siste tilgjengelige diagnoseår. Statistikken kan fordeles på blant annet ulike diagnosegrupper, kjønn, aldersgrupper, perioder og geografiske enheter.
Kvalitetsregistre for kreft
Kvalitetsregistrene på kreftområdet skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasientgruppene. Kvalitetsregistrene skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.
Kreftstatistikk for Nordiske land
I NORDCAN finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse i Norden.
Statistikk for verden
Verdens Helseorganisasjons spesialbyrå, International Agency for Cancer Research (IARC), utgir estimater på forekomst og dødelighet på de største kreftformene i alle land i verden.
Hva er kreft?
Godartede (benigne) svulster består av normale celler og betegnes ikke som kreft. De er som oftest avgrenset av normalt vev og stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster vil fortsette å vokse, og kan etter hvert gjøre alvorlig skade på nærliggende vev og organer.
Kreft kan også spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen i blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi spredning av kreften (metastaser). Historisk har kreft vært svært vanskelig å bekjempe dersom den har spredt seg, men nye behandlingsformer og medikamenter er i ferd med å endre på dette bildet for en del kreftformer.
Nyere forskning har vist at det som oppfattes som én kreftform ofte heller bør klassifiseres som flere sykdommer på bakgrunn av ulik forekomst, vekstmønster, og prognose. Dette gjelder for eksempel for brystkreft.
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk har derfor ikke mulighet til å svare på personlige spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra enkeltpasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen (kreftforeningen.no) tlf: 21 49 49 21.