Kreft i Norge
Sist endret
I 2024 ble det registrert 38 094 nye krefttilfeller. Kreftforekomsten går ned for mange av de største kreftformene, særlig blant menn.
Kreft er en utbredt sykdomsgruppe som mange blir berørt av, enten direkte eller indirekte som pårørende.
Før fylte 80 år har rundt fire av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose, og i hele befolkningen er det nå rundt 350 000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk (347 867 personer per 31.12.2024). Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2024.
Nedgang for flere store kreftformer
Det var 38 811 nye krefttilfeller i 2024, 18 188 blant kvinner og 20 623 blant menn.
Det er totalt ca. 700 flere krefttilfeller enn det som var rapporter inn på samme tid i fjor. En viss økning i antall krefttilfeller er ofte normalt, både fordi vi blir flere mennesker i Norge og fordi populasjonen blir eldre.
Kreftraten, altså antall krefttilfeller per 100 000 personer, har imidlertid gått ned de senere årene, for menn gjennom hele det isste ti-året, men også for kvinner har raten blitt lavere de aller siste årene. For menn er det de siste årene nedgang for alle de store kreftformene, med unntak av kreft i hud.
Den aller største nedgangen den siste tiden er imidlertid registrert for en kreftform som rammer kvinner, nemlig livmorhalskreft, og i 2024 fikk Kreftregisteret rapportert inn 269 tilfeller av denne kreftformen. Noe lavere tall enn dette har aldri vært registrert, verken målt i antall tilfeller, eller i tilfeller per 100 000 kvinner.
Fortsatt er prostatakreft totalt sett den hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge, den utgjør i dag rundt 13 prosent av alle krefttilfeller i Norge. De fire vanligste kreftformene, prostata-, bryst-, lunge-, og tykktarmskreft utgjorde til sammen 43 prosent av alle krefttilfeller i Norge.
Det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft.
Stadig flere overlever sin kreftsykdom
I dag overlever mer enn tre av fire sin kreftsykdom i fem år eller mer.
For perioden 2020 til 2024 lå fem års relativ overlevelse totalt på 77,9 prosent for menn og 77,7 prosent blant kvinner.
Selv om flere og flere får kreft, er det stadig flere som blir helt friske, og mange av de som har kreft lever lenger og har høyere livskvalitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av forebygging, tidligere diagnostisering, og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene.
For enkelte kreftformer har dette ført til at de aller fleste overlever, og selv de med framskreden sykdom med en del kreftformer kan de ha gode overlevelsesutsikter.
For andre kreftformer har det imidlertid vært få behandlingsmessige gjennombrudd. Når det gjelder kreftformer som bukspyttkjertelkreft, lungekreft og leverkreft er det fremdeles slik at kun en liten del av de som blir syke overlever.
De hyppigste kreftformene
For kvinner er lunge-, tykktarms- og brystkreft de tre største kreftformene. For menn er det lunge-, prostata- og hudkreft som forekommer hyppigst.
De fire vanligste kreftformene (prostata-, bryst-, lunge-, og tarmskreft) utgjør til sammen 43 prosent av alle krefttilfellene som ble diagnostisert i 2024.
Nesten 350 000 nordmenn har eller har hatt kreft
Det at flere blir friske av kreft, og at de som har kreft lever lengre med sin sykdom, betyr at antallet "kreftoverlevere" har økt kraftig.
Ved inngangen til 2025 var det 347 867 menn og kvinner i Norge som har hatt kreft eller som lever med sin kreftsykdom. Det er over 100 000 flere enn for 10 år siden.
Bakgrunnen for disse tallene er sammensatt, og skyldes dels at kreften oppdages tidligere, i et stadium hvor den kan behandles mer effektivt, og dels ny og bedre behandling med persontilpasset medisin.
11 452 døde av kreft i 2024
Til tross for at flere og flere overlever, er det likevel slik at et betydelig antall hvert år dør av kreft. 11 452 personer i Norge døde av kreft i 2024.
Kreft i lunge, tykk- og endetarm, prostata, samt brystkreft blant kvinner sto for om lag halvparten av alle dødsfall som følge av kreft i 2024.
I tillegg forårsakes et betydelig antall dødsfall av kreft i bukspyttkjertelen. Selv om dette ikke er blant de aller hyppigste kreftformene, med rundt 1000 tilfeller årlig, har denne kreftformen dårlig prognose og mange dør raskt etter diagnose. I 2024 døde 954 personer av denne kreftformen, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.
Kreft rammer flest eldre
Kreft rammer flest eldre. Halvparten av alle som får en kreftdiagnose er 71 år eller eldre - og 90 prosent er over 50 år.
I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen de siste 50 årene i antall krefttilfeller at vi har blitt flere, lever lengre enn tidligere, og at en økende andel av befolkningen er eldre.
For noen kreftformer har forekomsten gått ned. Dette gjelder for eksempel livmorhalskreft, der screening, diagnostisering og behandling av forstadier har ført til at færre får denne sykdommen. På sikt er det også ventet at HPV-vaksinering kommer til å bidra til lavere forekomst av livmorhalskreft.
Påvisning av sammenhengen mellom magekreft og bakterien Helicobacter pylori, som også er en viktig årsak til magesår, har ført til ny forebyggende behandling, og magekreft har gått fra å være en svært vanlig kreftform til å bli en sykdom som nå rammer relativt få.
Livsstil kan også føre til kreft
En del kreftsykdommer kan skyldes livsstil. Tobakksbruk har ført til en kraftig økning i forekomst av lungekreft, før ratene omsider begynte å gå ned, først blant menn, like etter tusenårsskiftet. Dette er en kreftform som det kan ta lang tid å utvikle, så selv om mange har sluttet å røyke og antallet røykere går ned, rammer denne sykdommen fremdeles mange med en lang og tung røykehistorikk, og kommer til å fortsette med det de neste årene.
Faktorer som kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol står også bak et betydelig antall krefttilfeller.
Faktasider om kreft
Følgende seks kreftformer stod for hoveddelen av alle krefttilfeller i 2024.
Prostatakreft
Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen som sitter like under urinblæren hos menn. Det er den største kreftformen i Norge.
Brystkreft
Brystkreft er den største kreftformen blant kvinner i Norge.
Lungekreft
Lungekreft er en av de kreftformene som har den tydeligste risikofaktoren, i form av sigarettrøyk.
Tykk- og endetarmskreft
Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft.
Føflekkreft
Forekomst av føflekkreft har økt kraftig blant menn og kvinner i Norge og internasjonalt i etterkrigstiden.
Livmorhalskreft
På verdensbasis er livmorhalskreft den tredje største kreftform som rammer kvinner.
Statistikk
Kreftstatistikk for Norge
I Kreftregisterets årlige rapport Cancer in Norway finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse for kreft i Norge. Siste tall er fra 2024.
Kreftregisterets statistikkbank
Kreftregisterets statistikkbank inneholder insidens (nye tilfeller) av kreft i Norge til og med siste tilgjengelige diagnoseår. Statistikken kan fordeles på blant annet ulike diagnosegrupper, kjønn, aldersgrupper, perioder og geogragiske enheter.
Kvalitetsregistre for kreft
Kvalitetsregistrene på kreftområdet skal bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasientgruppene. Kvalitetsregistrene skal også drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnose og sykdomsforløp, samt behandlingseffekter.
Kreftstatistikk for Nordiske land
I NORDCAN finner du opplysninger om forekomst, dødelighet, prevalens og overlevelse i Norden.
Statistikk for verden
Verdens Helseorganisasjons spesialbyrå, International Agency for Cancer Research (IARC), utgir estimater på forekomst og dødelighet på de største kreftformene i alle land i verden.
Hva er kreft?
Godartede (benigne) svulster består av normale celler og betegnes ikke som kreft. De er som oftest avgrenset av normalt vev og stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster vil fortsette å vokse, og kan etter hvert gjøre alvorlig skade på nærliggende vev og organer.
Kreft kan også spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen i blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi spredning av kreften (metastaser). I de fleste slike tilfeller vil pasienten etterhvert dø av sin kreftsykdom.
Nyere forskning har vist at det som oppfattes som én kreftform ofte heller bør klassifiseres som flere sykdommer på bakgrunn av ulik forekomst, vekstmønster, og prognose. Dette gjelder for eksempel for brystkreft.
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk har derfor ikke mulighet til å svare på personlige spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra enkeltpasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen (kreftforeningen.no) tlf: 21 49 49 21.