Lungekreft
Sist endret
3435 nye tilfeller av lungekreft (lunge/luftrør) er registrert i 2024. Antallet innbyggere som lever med diagnosen lungekreft har tredoblet seg i løpet av de siste tjue årene.
Lungekreft er først og fremst et resultat av dagens og tidligere års røyke-vaner. Fortsatt preges bildet av at røyking tidligere var vanligere blant menn, og at mange menn begynte å røyke i ung alder. Denne forskjellen i røykevaner ser man tydeligst i de eldste aldersgruppene, mens de middel-aldrende har omtrent like stor andel røykere blant menn som blant kvinner.
Fremdeles er antall lungekrefttilfeller høyt, selv om røykingen går ned på nasjonalt nivå. Det er altså fortsatt for mange som holder tobakks-forbruket og risikoen oppe.
Det er grunn til å tro at antall lungekrefttilfeller vil synke i tiden framover, men det skjer ikke uten innsats. For at det skal skje raskt, haster det med røykeslutt for enda flere av dem som har passert 40, 50 og 60 år.
Nøkkeltall - lungekreft 2024
NB. Kreft i luftrør er inkludert (få tilfeller)
Antall nye tilfeller
Menn: 1700
Kvinner:1735
Rater - antall tilfeller per 100.000
Menn: 54,6
Kvinner: 50,2
5 års relativ overlevelse (2020-2024)
Menn: 28,4 %
Kvinner: 35,8 %
Kreftoverlevere - begge kjønn
12.118 personer per 31.12.2024
Dødsfall (2023)
Menn: 1144
Kvinner: 1000
Akkumulert risiko for å utvikle lungekreft fram til 80 års alder
(2020-2024)
Menn: 5,2 %
Kvinner: 4,8 %
Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2024
For mer statistikk, se Kreftregisterets statistikkbank.
Risikofaktorer
8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er derfor en av de kreftformene det er enklest å forebygge, nemlig ved røykeslutt eller ved aldri å i det hele tatt begynne å røyke.
Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid, og som først og fremst rammer personer som røyker, eller har røykt tidligere. Det ventes derfor at antallet lungekrefttilfeller fortsatt vil være høyt en lang periode framover, til tross for at flere og flere, særlig i den yngre delen av befolkningen har valgt å være røykfrie eller har sluttet å røyke.
I geografiske områder der antallet røykere er lavest, for eksempel i Oslo, kan en allerede nå se en nedgang i antall krefttilfeller i forhold til områder med relativt flere røykere.
Ifølge Statens strålevern (dsa.no) og Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) kan et mindre antall tilfeller av lungekreft, om lag 12 prosent trolig tilskrives eksponering for radioaktiv radongass i berggrunnen i flere områder i Norge, og det antydes at dette tallet ligger rundt 370 tilfeller årlig.
Risiko for lungekreft er spesielt høyt for røykere som også eksponeres for radongass, både fordi faktorene virker på hver sin måte, og fordi gassen knytter seg til partikler i tobakksrøyken. Se Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger, 2027 (tidskriftet.no).
Stoffer som asbest regnes som risikofaktorer til utvikling av lungekreft, og spesielt for dem som i tillegg røyker. Andre risikofaktorer er nikkel- og kromeksponering, luftforurensing med blant annet dieseleksos, og passiv røyking.
På nasjonalt plan regnes imidlertid radon og asbest som den viktigste ekstrabelastningen til utviklingen av lungekreft, i tillegg til røyking.
Nye tilfeller
1700 menn og 1735 kvinner fikk lungekreft i Norge i 2024. Antall tilfeller per 100.000 personår er 54,6 for menn og 50,2 for kvinner.
Det har vært en jevn økning i totalt antall nye tilfeller mellom 2003 og 2022. For 2023 kan det se ut som det er en liten nedgang på omtrent 200 tilfeller. I 2024 er det en økning igjen på over 100 tilfeller. Om dette er en tilfeldig variasjon eller starten på en nedadgående trend vil de kommende årene vise. Det har vært forutsagt at det i takt med fallende forbruk av tobakksrøyk i samfunnet etter hvert vil vise seg et minkende antall som blir diagnostisert med lungekreft. Framskrivninger fra NORDCAN har pekt på at dette knekkpunktet først vil inntreffe etter år 2030.
Aldersfordeling
Median alder for lungekreft er 73 år for begge kjønn, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 73 år.
Figuren viser insidensratene for lungekreft i Norge de siste 30 årene. Antall tilfeller er presentert på
logaritmisk skala, fordi sykdommen forekommer langt hyppigere blant eldre. Faktisk er lungekreft en sjelden sykdom før man passerer 50 år. Inndelingen over og under 70 år baserer seg på at gjennom-snittsalder blant dem som får diagnosen lungekreft lenge har holdt seg rundt 70 år.
Figuren viser i tillegg to andre viktige poenger. For det første at insidensraten lenge har vært nedad-gående blant de yngre og middelaldrende, mest uttalt blant menn. For det andre at insidensraten i dag er praktisk talt lik mellom kvinner og menn i aldersgruppene under 70 år. Blant dem som er fylt 70 år, er sykdommen fortsatt noe hyppigere blant menn.
Overlevelse
Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nærmest doblet seg de siste 20 årene og er høyere for kvinner enn for menn. Årsaken er klare og forbedrede retningslinjer både for utredning, behandling og oppfølging av pasientene.
Femårig relativ overlevelse i 2024 er 28,4 prosent for menn og 35,8 prosent for kvinner.
Overlevere med lungekreft
Antallet som har eller har hatt lungekreft per 31.12.2024 er 12.118 personer. 1949 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.
Årsaken til at så få overlever, er ofte at lungekreft oppdages sent og at mange kan derfor bare tilbys lindrende behandling. For det mindretallet som kan få kirurgisk, kurerende behandling eller strålebehandling, er imidlertid overlevelsen betydelig bedre og det arbeides stadig for å bedre tilbudet ytterligere.
Antall dødsfall
Samtidig som overlevelsen av lungekreft øker, er lungekreft den kreftformen som tar flest liv. Dødeligheten av lungekreft er også høyest blant kvinner, etterfulgt av brystkreft, tykktarmkreft og bukspyttkjertelkreft.
1144 menn og 1000 kvinner døde av lungekreft i 2023.
Utvikling over tid
Antall menn og kvinner som får lungekreft i Norge har økt kraftig i årene etter krigen. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner, med over tyve ganger så mange rapporterte tilfeller i 2022, sammenlignet med forekomsten på 1960-tallet.
Også når vi tar hensyn til økningen i folketall og økning i andel eldre, ser vi en tidobling av ratene. Bare de siste tredve årene har det vært nær en fordobling av tilfeller når man ser på begge kjønn totalt.
Fremdeles dårlig prognose for de som får lungekreft
Prognosene for de som får lungekreft har vært nedslående helt siden 1950-tallet. Imidlertid er fem års overlevelse doblet de siste ti årene, men lungekreft har fortsatt en av de dårligste prognosene for alle kreftformer.
Prognosene er, som for andre kreftsykdommer, vesentlig bedre for de som diagnostiseres tidlig i sykdomsforløpet.
Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft
Siden 1993 har Kreftregisteret registrert utvidet informasjon for de som er operert for lungekreft. Fra 2013 har registeret for lungekreft hatt nasjonal status, og det samles inn opplysninger om alle tilfeller av lungekreft.
Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få lungekreft
- Unngå røyking
- Unngå å oppholde deg i rom der noen røyker
- Unngå eksponering for radon
- Røykeslutt (helsenorge.no)
- Passiv røyking (helsenorge.no)
- Radon og helsefare og tiltak som anbefales for å redusere eksponering for radon - Statens strålevern
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen (kreftforeningen.no) tlf: 21 49 49 21.