Lungekreft
Sist endret
3405 nye tilfeller av lungekreft (lunge/luftrør) er registrert i 2025. Antallet innbyggere som lever med diagnosen lungekreft har tredoblet seg i løpet av de siste tjue årene.
Lungekreft er først og fremst et resultat av dagens og tidligere års røykevaner. De siste 30 årene har andelen dagligrøykere vært omtrent like stor blant menn og kvinner. At menn over 80 år fortsatt har høyest insidens kan tenkes å gjenspeile kjønnsforskjellene i røykevaner lengre tilbake i tid. At andelen dagligrøykere faller jevnt og trutt gjenspeiler også trenden i insidensratene for aldersgruppen 50–69 år.
Fremdeles er antall lungekrefttilfeller høyt, selv om røykingen går ned på nasjonalt nivå. Det er altså fortsatt for mange som holder tobakksforbruket og risikoen oppe.
Det er grunn til å tro at antall lungekrefttilfeller vil synke i tiden framover, men det skjer ikke uten innsats. For at det skal skje raskt, haster det med røykeslutt for enda flere av dem som har passert 40, 50 og 60 år.
Nøkkeltall - lungekreft 2025
NB. Kreft i luftrør er inkludert (få tilfeller)
Antall nye tilfeller
Menn: 1659
Kvinner: 1746
Rater - antall tilfeller per 100.000
Menn: 61,0
Kvinner: 58,9
5 års relativ overlevelse (2021-2025)
Menn: 28,8 %
Kvinner: 36,5 %
Kreftoverlevere - begge kjønn
12.519 personer per 31.12.2025
Dødsfall
Menn: 1147
Kvinner: 1102
Akkumulert risiko for å utvikle lungekreft fram til 80 års alder
(2021-2025)
Menn: 5,1 %
Kvinner: 4,8 %
Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2025
For mer statistikk, se Kreftregisterets statistikkbank.
Nye tilfeller
1659 menn og 1746 kvinner fikk lungekreft i Norge i 2025. Antall tilfeller per 100.000 personår er 54,6 for menn og 50,2 for kvinner.
Det har vært en jevn økning i totalt antall nye tilfeller mellom 2003 og 2022. For 2023 kan det se ut som det er en nedgang på omtrent 200 tilfeller. I 2024 er det en økning igjen på over 100 tilfeller og i 2025 en liten nedgang på om lag 60 tilfeller. Om dette er en tilfeldig variasjon eller starten på en nedadgående trend vil de kommende årene vise.
Det har vært forutsagt at det i takt med fallende forbruk av tobakksrøyk i samfunnet etter hvert vil vise seg et minkende antall som blir diagnostisert med lungekreft. Framskrivninger fra NORDCAN har pekt på at dette knekkpunktet først vil inntreffe etter år 2030.
Aldersfordeling
Median alder for lungekreft er 74 år for begge kjønn, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 74 år.
Figuren viser insidensratene for lungekreft i Norge de siste 30 årene. Sykdommen forekommer betydelig oftere blant eldre. Lungekreft er en sjelden sykdom før man passerer 50 år, og i 2025 er det kun diagnostisert 53 lungekreftpasienter i denne aldersgruppen. I tidligere årsrapporter har man hatt kun tre aldersgrupper, <50 år, 50–70 år og >70 år. Inndelingen over og under 70 år har vært basert på at gjennomsnittsalder blant dem som får diagnosen lungekreft lenge holdt seg rundt 70 år. Siden medianalder har økt de senere år og nå er blitt 74 år, har man i årets rapport innført flere aldersgrupper for bedre å kunne få fram endringer i insidens.
Hovedpoenget i figuren er at i alle aldersgrupper opp til 69 år er det en fallende insidens både blant menn og kvinner. For de eldre over 70 år kan det se ut til at toppen er nådd for både menn og kvinner og at tendensen er fallende blant eldre menn. Et annet poeng er at insidensen blant menn og kvinner nå er tilnærmet lik unntatt for aldersgruppen over 80 år hvor menn fortsatt dominerer.
Overlevelse
Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nærmest doblet seg de siste 20 årene og er høyere for kvinner enn for menn. Årsaken er klare og forbedrede retningslinjer både for utredning, behandling og oppfølging av pasientene.
Femårig relativ overlevelse i 2025 er 28,8 prosent for menn og 36,5 prosent for kvinner.
Overlevere med lungekreft
Antallet som har eller har hatt lungekreft per 31.12.2025 er 12 519 personer. 2093 av disse fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.
Årsaken til at så få overlever, er ofte at lungekreft oppdages sent og at mange kan derfor bare tilbys lindrende behandling. For det mindretallet som kan få kirurgisk, kurerende behandling eller strålebehandling, er imidlertid overlevelsen betydelig bedre og det arbeides stadig for å bedre tilbudet ytterligere.
Antall dødsfall
Samtidig som overlevelsen av lungekreft øker, er lungekreft den kreftformen som tar flest liv. Dødeligheten av lungekreft er også høyest blant kvinner, etterfulgt av brystkreft, tykktarmkreft og bukspyttkjertelkreft.
1147 menn og 1102 kvinner døde av lungekreft i 2025.
Utvikling over tid
Antall menn og kvinner som får lungekreft i Norge har økt kraftig i årene etter krigen. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner, med over tyve ganger så mange rapporterte tilfeller i 2022, sammenlignet med forekomsten på 1960-tallet.
Også når vi tar hensyn til økningen i folketall og økning i andel eldre, ser vi en tidobling av ratene. Bare de siste tredve årene har det vært nær en fordobling av tilfeller når man ser på begge kjønn totalt.
Fremdeles dårlig prognose for de som får lungekreft
Prognosene for de som får lungekreft har vært nedslående helt siden 1950-tallet. Imidlertid er fem års overlevelse doblet de siste ti årene, men lungekreft har fortsatt en av de dårligste prognosene for alle kreftformer.
Prognosene er, som for andre kreftsykdommer, vesentlig bedre for de som diagnostiseres tidlig i sykdomsforløpet.
Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft
Siden 1993 har Kreftregisteret registrert utvidet informasjon for de som er operert for lungekreft. Fra 2013 har registeret for lungekreft hatt nasjonal status, og det samles inn opplysninger om alle tilfeller av lungekreft.
Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Risikofaktorer
8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er derfor en av de kreftformene det er enklest å forebygge, nemlig ved røykeslutt eller ved aldri å i det hele tatt begynne å røyke.
Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid, og som først og fremst rammer personer som røyker, eller har røykt tidligere. Det ventes derfor at antallet lungekrefttilfeller fortsatt vil være høyt en lang periode framover, til tross for at flere og flere, særlig i den yngre delen av befolkningen har valgt å være røykfrie eller har sluttet å røyke.
I geografiske områder der antallet røykere er lavest, for eksempel i Oslo, kan en allerede nå se en nedgang i antall krefttilfeller i forhold til områder med relativt flere røykere.
Ifølge Statens strålevern (dsa.no) og Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) kan et mindre antall tilfeller av lungekreft, om lag 12 prosent trolig tilskrives eksponering for radioaktiv radongass i berggrunnen i flere områder i Norge, og det antydes at dette tallet ligger rundt 370 tilfeller årlig.
Risiko for lungekreft er spesielt høyt for røykere som også eksponeres for radongass, både fordi faktorene virker på hver sin måte, og fordi gassen knytter seg til partikler i tobakksrøyken. Se Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger, 2027 (tidskriftet.no).
Stoffer som asbest regnes som risikofaktorer til utvikling av lungekreft, og spesielt for dem som i tillegg røyker. Andre risikofaktorer er nikkel- og kromeksponering, luftforurensing med blant annet dieseleksos, og passiv røyking.
På nasjonalt plan regnes imidlertid radon og asbest som den viktigste ekstrabelastningen til utviklingen av lungekreft, i tillegg til røyking.
Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få lungekreft
- Unngå røyking
- Unngå å oppholde deg i rom der noen røyker
- Unngå eksponering for radon
- Røykeslutt (helsenorge.no)
- Passiv røyking (helsenorge.no)
- Radon og helsefare og tiltak som anbefales for å redusere eksponering for radon - Statens strålevern
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke på spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen (kreftforeningen.no) tlf: 21 49 49 21.