Om kvalitetsregistrene på kreftområdet
Artikkel
|Sist endret
Formålet med kvalitetsregistrene på kreftområdet er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftpasienter.
Det vil for enkelte kreftformer være diskrepans i kreftforekomst og rater mellom kvalitetsregistrene og Cancer in Norway, på grunn av inklusjonskriterier i kvalitetsregistrene.
Kvalitetsregistrene på kreftområdet er en del av Kreftregisteret, og hjemlet i Kreftregisterforskriften § 1-7 jf. helseregisterloven § 11. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret (Kreftregisterforskriften § 1-5).
For å oppfylle formålet inneholder kvalitetsregistrene detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av kreftpasienter.
Hvert kvalitetsregister følger pasientgrupper innenfor én enkelt diagnose (for eksempel prostatakreft) eller en gruppe av diagnoser som hører naturlig sammen (for eksempel tykk- og endetarmskreft).
Kreftregisteret drifter i dag ni nasjonale kvalitetsregistre og tre kvalitetsregistre uten nasjonal status.
Tett samarbeid med fagmiljøene
Kreftregisteret samarbeider tett med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier m.fl. for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøer i arbeidet med kvalitetsregistrene.
Samarbeidet ivaretas ved at det opprettes fagråd for hvert kvalitetsregister med representanter fra ulike regioner og fagområder. Fagrådet sikrer tilgang til oppdatert medisinsk kunnskap for å underbygge kvalitetsregisterets kliniske relevans og styrke.
Offentliggjøring av resultater
Det er viktig for fagmiljøet og Kreftregisteret at resultatene fra kvalitetsregistrene blir brukt i kvalitetsforbedring av helsetjenesten, og at resultatene blir offentlig kjent.
Resultatene skal formidles gjennom følgende kanaler:
- I årsrapporter etter årsrapportmal fra Nasjonalt servicemiljø
- På nettsidene for den nasjonale resultattjenesten kvalitetsregistre.no
- På Kreftregisterets nettsider for kvalitetsregistre på kreftområdet
- Som klinisk statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett
- Som administrativ statistikk via KREMT-portalen på Norsk Helsenett
Kvalitetsregistrene jobber aktivt med formidling av årsrapporten som sendes direkte til sykehus og pasientforeningen. Hvert år trekkes også de viktigste resultatene frem i egne pressemeldinger.
Effekt av kvalitetsregistrene
Kvalitetsregistrene samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registrene for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Eksempel på effekt av kvalitetsregistrene, fra Årsrapport for Nasjonalt kvalitetsregister for melanom 2025:
Det er stor variasjon mellom sykehusene hva gjelder tilstrekkelig fri margin etter utvidet eksisjon. Resultater under 80 % er bekymringsverdig og vi ser betydelige forskjeller i behandlingen av melanom i Norge i denne figuren.
På bakgrunn av fjorårets rapport kontaktet Melanomregisgteret Tønsberg sykehus som skilte seg ut med et lavt resultat i både 2023 og 2024. De forklarte at de ble gjort oppmerksomme på dette ved utfylling av kreftmeldinger til oss, og de kalte derfor inn pasientene dette gjaldt til en ny utvidet eksisjon. De pekte på at en av årsakene kunne være nye LIS på kirurgisk avdeling, og disse ble gjort oppmerksomme på situasjonen. Det ble iverksatt tiltak som både inkluderte fellesundervisning og en-til-en undervisning for de aktuelle kirurgene. Det er gledelig å se at dette har resultert i en høy måloppnåelse for Tønsberg sykehus i 2025.
Samtidig viser resultatene at det er flere sykehus som bør gå gjennom sine resultater og manglende innrapportering. Sørlandet sykehus Arendal og Helse Nord Trøndelag, Levanger må se på sine rutiner, og begge sykehusene er kontaktet av Melanomregisteret.
Melanomregisteret har satt målet til denne kvalitetetsindikatoren til 85 %. Dette for å legge opp til at det er rom for samvalg med pasienten om å gå på kompromiss med utvidet eksisjon ved større eksisjoner, i områder hvor for eksempel 2 cm margin vil medføre større funksjonsnedsettelse.