Livmorhalskreft
Sist endret
269 kvinner i Norge fikk livmorhalskreft i 2024. Det er det laveste antallet som noen gang er er registrert for denne kreftsykdommen. Livmorhalskreft forekommer oftest i 30- og 40-årene, men kan forebygges med screening og vaksiner.
Forekomsten av livmorhalskreft i Norge hadde en jevn nedgang i perioden fra 1975 frem mot 2000-tallet. Fra midt på 2000-tallet ser vi imidlertid en økning i forekomst i aldersgruppen 35 til 49 år. Fra 2013 ser vi også økning i aldergruppen 25 til 34 år.
Etter nedgang i antall nye diagnoser 2020 i forbindelse med Covid-19 pandemien ble det forventet en økning i forekomst på grunn av forsinket diagnostikk. Foreløpig sees ikke tegn til økning i nye diagnoser, og nedgangen i nye diagnoser fortsetter i 2024. I 2024 ble det rapportert 269 tilfeller av livmorhalskreft til Kreftregisteret. Dette er det laveste antallet som noen gang er registrert. i Norge.
Livmorhalskreft opptrer hyppigst i 30- og 40-årsalderen, men kan forebygges med screening og vaksine.
Nøkkeltall livmorhalskreft 2024
Nye tilfeller:
269
Rater - antall tilfeller per 100.000:
9,4
5 års relativ overlevelse (2020-2024):
82,4 %
Kreftoverlevere:
8000 personer per 31.12.2024
Dødsfall (2023):
80
Akkumulert risiko for å utvikle livmorhalskreft fram til 80 års alder (2020-2024):
0,9 %
Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2024
For mer statistikk, se Kreftregisterets statistikkbank
Nye tilfeller
269 kvinner fikk livmorhalskreft i Norge i 2024. Antall tilfeller per 100.000 personer er 9,4.
I perioden 2020-2024 ble 49,5 prosent av tilfellene oppdaget i stadium I (tidlig stadium), mens 14,5 prosent fikk oppdaget kreften i stadium II og 20,9 prosent i stadium III. 9,1 prosent hadde fjernspredning, stadium IV, ved tidspunktet for diagnose, mens 6 prosent hadde ukjent stadium.
Aldersfordeling
Median alder for livmorhalskreft er 48 år, det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 48 år. Diagnosen er sjelden hos kvinner under 25 år.
Overlevelse
Fem års relativ overlevelse etter livmorhalskreft er høy, 82,4 prosent. Hvis sykdommen oppdages tidlig (stadium I), er det 96,1 prosent som overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.
For de som diagnostiseres sent i sykdomsforløpet (stadium IV), er prognosen fortsatt dårlig, kun 26,2 prosent overlever sykdommen i 5 år eller mer.
Det ses en liten nedgang i 5-års relativ overlevelse gjennom 80-tallet for alle gruppene samlet, men fra 1990 fram til i dag har det vært en jevn økning for alle aldersgrupper til 82,7 prosent i siste periode. På 30 år har 5-års overlevelsen økt med 11,8 prosent. Den mest markerte økningen ser vi i aldersgruppen 50 til 69 år.
Overlevere med livmorhalskreft
Ved utgangen av 2024 var det 8000 kvinner i Norge som enten har eller har hatt livmorhalskreft i løpet av livet. Av disse ble 5169 kvinner diagnostisert for minst ti år siden.
Antall dødsfall
I 2023 døde 80 kvinner av livmorhalskreft. Dødeligheten har de siste 40 årene sunket for alle aldersgrupper. For aldersgruppen 25 til 49 år har dødeligheten vært stabil.
Figuren viser at det har vært en jevn nedgang i dødelighetsratene ved livmorhalskreft fra 80-tallet
fram til i dag. Dette kan forklares ut i fra faktorer som bedre behandling og innføring av screening.
Livmorhalsprogrammet (nasjonalt screeningprogram) ble innført i 1995, men også i tiårene før ble det gjennomført uorganisert screening med celleprøver (villscreening). Screeningdeltakelse kan redusere forekomst av livmorhalskreft ved at man oppdager forstadier til kreft før sykdommen har utviklet seg.
Når det gjelder kreftbehandlingens utvikling de siste tiårene, så har blant annet strålebehandlingen
utviklet seg mye med nye teknikker. Fra slutten av 90-tallet ble det innført lokal strålebehandling i livmorhalsen.
Fra begynnelsen av 2000-tallet ble det innført at kjemoterapi gis sammen med strålebehandlingen. Ved avansert kreftsykdom har man utover 2000-tallet også innført nye kombinasjonsbehandlinger med kjemoterapi.
Alle disse behandlingene kan ha bidratt til lavere dødelighet.
Utvikling over tid
I Norge har over 300 kvinner fått livmorhalskreft hvert år, og mellom 70 og 90 kvinner dør av sykdommen. I 2024 ses for første gang en nedgang i tilfeller som kan tilskrives vaksinasjonsprogrammet ?? Forekomst av livmorhalskreft i Norge er redusert med nærmere 40 prosent de siste 50 årene.
Det har vært en markert fall i forekomsten av livmorhalskreft fra midten av 70-tallet og frem til i dag for alle aldersgrupper under ett (aldersstandardisert insidensrate). Fra midt på 2000-tallet ser vi imidlertid en økning i forekomst i aldersgruppen 35 til 49 år.
Fra 2013 ser vi også økning i aldersgruppen 25 til 34 år. Vi kjenner ikke årsakene til dette, men det er særlig to faktorer som påvirker forekomst av livmorhalskreft; screeningdeltagelse og eksponering for HPV. Manglende screeningdeltakelse, samt økt eksponering for onkogene (kreftfremkallende) varianter av HPV er mulige forklaringer på den økningen vi ser i de to aktuelle aldersgruppene. For å få svar på disse spørsmålene må det foretas ytterligere analyser og koblinger til Livmorhalsprogrammet.
Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft
I 2019 ble data fra livmorhalskreft inkludert i kvalitetsregisteret, som til da har hatt data fra eggstokkreft. Innmeldingen av elektroniske meldinger startet høsten 2019. Dekningsgraden for utredningsmelding økte fra 42,4 prosent i 2020 til 87,1 prosent i 2022. Dekningsgraden på utredningsmelding for livmorhalskreft i 2023 ligger på 86,6 %. Med dette øker datakvaliteten betydelig og har bidratt til at det er lagt til flere nye analyser for livmorhalskreft i årsrapporten.
Kvalitetsregisteret samler inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.
Screening bak det meste av nedgang i forekomst
Livmorhalsprogrammet anbefaler kvinner mellom 25-69 år å få tatt en prøve fra livmorhalsen når det kommer påminnelse om det. Livmorhalsprøven kan avdekke vedvarende HPV-infeksjon og alvorlige celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft.
Av de vel 400.000 livmorhalsprøvene som tas årlig i Norge og rapporteres til Livmorhalsprogrammet, er om lag 5 prosent unormale.
Rundt 7000 celleforandringer er høygradige og behandles for å forhindre utvikling av kreft.
Mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft har ikke fulgt anbefalingene fra Livmorhals-programmet, og i målgruppen for programmet er det mer enn 200.000 kvinner som ikke har sjekket seg på ti år eller mer.
Risikofaktorer
Årsaken til kreft i livmorhals er i over 99 prosent av tilfellene langvarig infeksjon med HPV (Humant Papillomavirus).
Studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft, og det aller viktigste for å minske risikoen er å følge Livmorhalsprogrammet, og å ta vaksine mot HPV.
Andre faktorer som kan gi en liten økt risiko, hvis du i tillegg har en langvarig HPV-infeksjon.
- Kvinner som er smittet med både HPV og Chlamydia har økt risiko
- Bruk av prevensjonsmidler med østrogen-gestagen over lang tid
- Redusert immunforsvar som f.eks HIV eller andre kroniske sykdommer øker risiko for kreft som følge av HPV infeksjon
- Tobakksrøyking øker risiko for livmorhalskreft
- Eksponering for Diethylbestrol (DES) i fosterlivet (brukt av gravide i 1940-1791 for å hindre graviditetskomplikasjoner) øker risiko for celleforandringer og kreft
Om sammenhengen mellom kreftrisiko og kosthold, ernæring, vekt og fysisk aktivitetpå World Cancer Research Fund International (WCRF):
HPV-vaksine gir mindre risiko for livmorhalskreft i fremtiden
Det er tilgjengelige vaksiner mot de typene HPV som er årsak til de aller fleste tilfellene av livmorhalskreft i Norge. I Norge får alle elever på 7. trinn tilbud om HPV-vaksinen.
12 år gamle jenter har fått tilbud om vaksinen som en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden 2009. Fra høsten 2018 ble også gutter inkludert, og får nå tilbud om vaksine mot HPV.
Mellom 2016 og 2018 fikk også kvinner født etter 1991, som ikke har vaksinert seg tidligere, vaksinen gratis. Fra 1. juli 2019 opphørte tilbudet om såkalt opphentingsvaksine, og utenom barnevaksinasjonsprogrammet må man nå betale for vaksinen selv.
De som tar vaksinen har mindre risiko for å få alvorlige forstadier til livmorhalskreft sammenlignet med dem som ikke er vaksinert.
Livmorhalskreft utvikles langsomt. Full effekt av vaksinen vil vi derfor ikke se før om minst ti år, når de store kullene av vaksinerte kvinner kommer opp i den alderen der livmorhalskreft mest typisk opptrer.
Selv om vaksinerte kvinner har lavere risiko for å få forstadier til livmorhalskreft, anbefales de allikevel å ta HPV-prøve fra livmorhalsen når Livmorhalsprogrammet sender ut påminnelse.
Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få livmorhalskreft
- Ved å delta i Livmorhalsprogrammet kan sykdomen i beste fall forebygges, men også diagnostiseres og behandles på et tidlig tidspunkt.
- HPV vaksine reduserer risiko for celleforandringer og livmorhalskreft senere i livet.
Det er ifølge retningslinjene ingen anbefalinger for HPV-vaksinasjon i Norge utenom barnevaksinasjons-programmet, men vaksinene er godkjent for alle >9 år og man kan ta HPV-vaksine med resept fra lege hvor man dekker kostnaden selv.
Kvinner som er behandlet for alvorlige celleforandringer, kvinner og menn med immunsuppresjon (så som HIV) og menn som har sex med menn har økt risiko for HPV relatert sykdom og kan være aktuelle for vaksinering i voksen alder. Ta kontakt med egen lege dersom dette er aktuelt for deg.
Spørsmål om kreft
Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.
Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen (kreftforeningen.no) tlf: 21 49 49 21.
Nyttige lenker
- Kreftregisterets statistikkbank
- Om livmorhalskreft (helsenorge.no)
- Om livmorhalskreft (kreftforeningen.no)
- Gynkreftforeningen (gynkreftforeningen.no)
- Cervical cancer (cancer.gov)