Ofte stilte spørsmål om Tarmscreeningprogrammet
Artikkel
|Sist endret
Her får du svar på vanlige spørsmål mange har om Tarmscreeningprogrammet.
Kan jeg melde meg på Tarmscreeningprogrammet?
Nei, dessverre. Alle innbyggere bosatt i Norge vil motta en invitasjon til å delta i programmet det året de fyller 55 år (i innføringsperioden kan noen ha fylt 56 år før de hører fra oss). Det har vært en gradvis innføring av screeningtilbudet fra våren 2022, i januar 2024 ble det landsdekkende.
Når kan jeg forvente invitasjon til screeningprogrammet?
Tarmscreeningprogrammet sendte ut de første invitasjonene med hjemmetest for blod i avføringen i mai 2022, og ble landsdekkende i januar 2024. Alle menn og kvinner blir invitert til tarmscreening når de fyller 55 år. Innbyggere født i 1967 var de første som mottok tilbudet.
Hvorfor tilbys screening ved 55 års alder?
Når det skal settes rammer for hvem som skal få et screeningtilbud må forventet effekt veies mot mulige ulemper og risiko. Risikoen for tarmkreft øker med økende alder, og mer enn halvparten av pasientene er over 70 år ved diagnose. Fordi utvikling av tarmkreft tar lang tid, vil man kunne oppdage kreft og forstadier før dette.
Stortinget besluttet i 2017 at tilbudet om tarmscreening i Norge skal gis kvinner og menn ved 55 års alder. I forkant av denne beslutningen, ble det gjort en omfattende utredning (Helsedirektoratet.no) av en bredt sammensatt ekspertgruppe ledet av Helsedirektoratet.
Tarmscreeningprogrammet er organisert slik at det kan overvåkes nøye, og det kan komme ny kunnskap til. Det er viktig at screeningprogrammet er organisert slik at tilbudet kan justeres dersom kunnskapsgrunnlaget endres.
De som har symptomer råder vi til å kontakte fastlegen for vurdering.
Hvor kommer invitasjonen?
For innbyggere som har samtykket til bruk av innloggede tjenester på helsenorge.no, vil alle brev bortsett fra invitasjonen som sendes sammen med prøvesettet i posten, mottas som en melding i innboksen på helsenorge.no. For innbyggere som ikke har samtykket til dette, vil brev fra Tarmscreeningprogrammet formidles via sikker digital post eller fysisk post. Prøvesett til hjemmetest sendes hvert annet år per fysisk post så lenge man er i målgruppen for programmet. Vi har ikke mulighet til å sende prøvesettet til andre adresser enn de(n) som er folkeregistrert. Om du ikke ønsker å delta i tarmscreening kan du stanse invitasjonene.
Er det noen frist for å sende inn prøven?
Det er ønskelig at du sender inn prøven så snart du har anledning etter å ha mottatt prøvesettet i posten, men det er ingen frist. Du bestemmer altså selv når du sender inn prøven, men vær obs på utløpsdato på røret. Utløpsdatoen står på etiketten på kanten av røret, under timeglasset.
Faller jeg ut av Tarmscreeningprogrammet om jeg lar være å sende inn prøve og ikke gir beskjed?
Du blir ikke ekskludert fra screeningprogrammet ved å la være å sende inn prøve i én eller flere runder. Du trenger heller ikke å gi oss beskjed om dette. Så sant du ikke melder ifra ønske om å stanse utsendinger av invitasjoner i Tarmscreeningprogrammet («invitasjonsstopp»), vil du få tilsendt prøvesett ca. hvert annet år i inntil 5 screeningrunder.
Jeg var til koloskopi for under 1 år siden, trenger jeg å sende inn prøve i denne runden da?
Har du vært til en fullstendig koloskopi med godt rengjort tarm i løpet av det siste året, er det lite sannsynlig at du vil ha nytte av å sende inn prøve i Tarmscreeningprogrammet nå. Vi anbefaler imidlertid at du diskuterer det med legen din først. Delta gjerne om ca. 2 år når neste invitasjon kommer.
Jeg ble koloskopert for 2-3 år siden, vil dere anbefale meg å delta i Tarmscreeningprogrammet?
Ja, men om du er i et kontrollopplegg med koloskopi vil vi råde deg til å følge dette. Da vil det være unødvendig for deg å delta i programmet. Dersom du er i tvil anbefaler vi at du diskuterer dette med legen din.
Jeg har symptomer/plager fra mage-tarm. Skal jeg sende inn prøven?
Ja, det kan du. Men vi råder alle som har symptomer til å kontakte fastlegen sin for vurdering. Tarmscreening er et tilbud til de som er antatt friske og uten symptomer. Ved symptomer/plager kan det være behov for annen type utredning.
Påvirker hemoroider og menstruasjobsblod screeningtesten?
Det er mange som har hemoroider, og som fortsatt har menstruasjon. Er du en av dem kan du likevel delta i Tarmscreeningprogrammet. Om du utfører hjemmetesten mens du blør, er det imidlertid mer sannsynlig at du får påvist blod over grenseverdi, og vil bli innkalt til videre undersøkelse med koloskopi på sykehus. Det er samtidig viktig å påpeke at selv om man har hemoroider eller menstruerer, så utelukker ikke det at det i tillegg kan blø fra polypper eller kreftsvulster i tarmen.
Jeg ønsker ikke å motta invitasjoner fra dere, hva gjør jeg?
Du kan selv stanse utsendelser av invitasjoner og prøvesett fra Tarmscreeningprogrammet.
Jeg flytter utenlands en periode, men ønsker å delta i Tarmscreeningprogrammet når jeg er tilbake. Hvordan ordner jeg det?
Dersom du er i målgruppen, mellom 55-65 år og født fra og med 1967 vil du motta invitasjon og prøvesett etter du har flyttet tilbake til Norge. Du behøver ikke å foreta deg noe.
Jeg blir fulgt opp med koloskopi pga tarmsykdom. Kan/bør jeg delta i Tarmscreeningprogrammet?
Dersom du er i et kontrollopplegg med koloskopi for eksempel for kreft, polypper eller inflammatorisk tarmsykdom, behøver du ikke delta i Tarmscreeningprogrammet. Dersom du er i tvil anbefaler vi at du diskuterer dette med legen din.
Jeg har en alvorlig kronisk sykdom, kan jeg likevel delta i Tarmscreeningprogrammet?
Dersom du har alvorlig kronisk sykdom kan ulempene være større enn nytten ved å delta i Tarmscreeningprogrammet. Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen for å få hjelp til å vurdere om screeningdeltagelse er riktig for deg. Om du allerede har sendt inn prøven og har fått innkalling til koloskopi, anbefaler vi deg å ta kontakt med screeningsenteret slik at de kan vurdere om det er trygt for deg å gjennomgå undersøkelsen.
Om noe av følgende gjelder deg, ring screeningsenteret i god tid før koloskopitimen din:
- bruker blodfortynnende behandling (som for eksempel Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Plavix, Effient eller Lixiana). Albyl-E og annen acetylsalisylsyre kan du bruke som vanlig.
- har hjertestarter eller pacemaker
- har kronisk hjerte-, lunge- eller nyresykdom
- er, eller har nylig vært, under behandling for alvorlig sykdom
- har nedsatt allmenntilstand eller er pleietrengende
- bruker medisiner for diabetes
- har påvist smittsom sykdom eller vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 mnd.
Jeg har tidligere operert bort tykktarmen min, kan jeg likevel delta?
Kreftregisteret har ingen medisinske opplysninger om de som inviteres. Har du fjernet hele tykktarmen, trenger du ikke å delta. Dersom du er usikker på om det gjelder deg, kontakter du legen din.
Koster det noe å delta?
Selve avføringstesten er gratis. Ved behov for koloskopi på bakgrunn av funn av blod i avføringen må du betale en egenandel for selve koloskopien. Utgifter til tømmingsmiddel dekkes av helseforetaket. Informasjon om dekning av eventuelle reisekostnader finner du på pasientreiser.no.
Hvordan tar jeg avføringsprøven?
Her finner du bruksanvisning om hvordan du tar avføringsprøven. Bruksanvisningen blir sendt ut sammen med prøvesettet.
Skal væsken i røret være der?
Ja, væsken skal forbli i røret. Det er en buffervæske som stabiliserer prøven.
Hva gjør jeg om oppsamlingspapiret revner?
Du kan fint legge godt med toalettpapir nedi skålen, eller bruke en tom, ren boks (f.eks. en isboks) istedenfor.
Kan jeg bestille nytt prøverør?
Ja, du kan selv bestille et nytt komplett prøvesett, inkludert prøverør, på (helsenorge.no). Du kan også bestille ved å kontakte oss, det forutsetter at du oppgir fullt navn og fødselsdato så vi finner deg i systemene våre. Prøvesettet blir normalt sendt deg innen 1 uke. Om du kun mangler deler av prøvesettet, som den lille plastposen eller returkonvolutten, kan du kontakte oss så sender vi deg dette.
Kan jeg spise og drikke som vanlig før jeg tar avføringsprøven?
Ja, det er ingen restriksjoner i diett i forkant av prøvetakingen da testen kun slår ut på humant blod. Du finner bruksanvisning vedlagt i brevet sammen med prøverøret og på våre nettsider.
Jeg får ikke sendt inn prøven i dag. Hvordan skal jeg oppbevare den?
Dersom du ikke får sendt inn prøven samme dag, bør den fortrinnsvis oppbevares i kjøleskap og sendes så snart som mulig. Prøven er imidlertid holdbar i inntil én uke i romtemperatur, og to uker i kjøleskap, om du skulle glemme den.
Hva skjer dersom det påvises blod over grenseverdien i avføringen?
Du vil få brev fra oss med resultat av avføringstesten. Dersom det påvises blod over grenseverdien, får du beskjed om hvor vi henviser deg til koloskopi og du kan forvente å motta en koloskopiinnkalling fra ditt screeningsenter innen kort tid. Dersom du ikke hører noe innen 2 uker, kan du kontakte screeningsenteret direkte.
I svarbrevet står det at det ikke ble påvist blod over grenseverdi i prøven - hva betyr det?
Det er normalt med et lite blodtap i tarmen. Tarmscreeningprogrammet har derfor satt en grenseverdi for mengden blod i avføringsprøven som angir positivt eller negativt svar. Det betyr at man kan ha litt blod i avføringen, men likevel få negativt svar fordi det er under grenseverdien.
Hvordan forbereder jeg meg før koloskopi?
I innkallingen til koloskopi fra screeningsenteret finner du informasjon om nødvendige forberedelser til koloskopi, blant annet en oppskrift på hvordan tarmen rengjøres før undersøkelsen. Les brevet nøye. Dersom du har alvorlige og/eller kroniske sykdommer eller bruker visse medisiner må du kontakte screeningsenteret i forkant av undersøkelsen. Kontaktinformasjon finnes i innkallingen.
Kan jeg ta de vanlige medisinene mine frem til koloskopien?
Det finnes noen medisiner som man ikke skal ta i dagene før en koloskopi. Dette vil du få nærmere informasjon om i innkallingen til koloskopi fra screeningsenteret. Les derfor timeinnkallingen nøye.
Vil jeg få dekket reiseutgifter til undersøkelsen?
Ja, du har rett til å få dekket reiseutgiftene. Du finner informasjon om dine rettigheter på helsenorge (helsenorge.no) eller du kan ringe Pasientreiser på 05515.
Hvor lang tid tar koloskopien og er undersøkelsen smertefull?
Selve koloskopien varer vanligvis rundt 30-40 minutter. Påvises det mange eller store polypper som fjernes, kan koloskopien ta noe lengre tid. Noen opplever knipsmerter under koloskopien. Dette er individuelt. Ved koloskopi er det mulig å få smertestillende og/eller beroligende medisiner ved behov, men da kan du ikke kjøre bil før neste dag. Her finner du mer informasjon og film om koloskopiundersøkelsen
Kan det oppstå komplikasjoner i forbindelse med koloskopi?
Komplikasjoner som blødning eller hull på tarmen oppstår ved om lag 1 til 7 av 1000 koloskopier. Dette behandles vanligvis umiddelbart under selve undersøkelsen, men noen kan trenge innleggelse i sykehus. Komplikasjoner kan også oppstå flere dager etter undersøkelsen. Dersom du opplever magesmerter, feber eller blod i avføringen, er det viktig at du tar kontakt med sykehuset direkte.
Kan jeg gå på jobb etter koloskopien?
De aller fleste vil kunne gå tilbake til jobb samme dag. Dersom man har fått smertestillende eller beroligende medikamenter bør man ikke jobbe eller kjøre bil resten av dagen.
Hvordan vil jeg følges opp om det påvises polypper eller kreft ved koloskopien?
Om det ved koloskopi blir funnet polypper kan de fleste av disse fjernes der og da. Etter polyppene er vurdert av patolog vil du få brev om resultatet og om det er behov for videre oppfølging. Dersom det er behov for videre utredning eller behandling vil du følges opp på sykehuset.
Hvorfor har jeg ikke fått innkalling til koloskopi ved nærmeste sykehus?
Ved oppstart av Tarmscreeningprogrammet vil ikke alle sykehusene i landet ha senter for tarmscreening. Du blir henvist til senteret som har ditt bosted som opptaksområde. Alle screeningsentrene må oppfylle bestemte krav før de starter opp.
Hvilke personopplysninger registreres om meg?
Personopplysninger som Kreftregisteret kan registrere er navn, fødselsnummer, adresse, bostedskommune, sivilstand og fødekommune eller fødeland. Her kan du lese mer om personvern i Tarmscreeningprogrammet.
Hvordan kan jeg reservere meg mot registering av personopplysninger?
Du kan reservere deg mot at dine personopplysninger (navn, fødselsnummer, adresse, bostedskommune, sivilstand, fødekommune og fødeland) knyttet til undersøkelser i Tarmscreeningprogrammet, registreres permanent i Kreftregisteret ved negativt funn. «Negativt funn» vil si at det ikke er tegn til eller mistanke om kreftsykdom eller forstadier til kreftsykdom. Her kan du se fremgangsmåten for reservasjon.
Hvordan får jeg innsyn i opplysningene som er registrert om meg i Tarmscreeningprogrammet?
Du har rett til informasjon og innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg i Kreftregisteret. Du kan også kreve innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert opplysninger om deg. Her finner du søknadsskjema for innsyn.
