Slik foregår Tarmscreeningprogrammet
Artikkel
|Sist endret
Tarmscreeningprogrammet tilbys til kvinner og menn fra 55 års alder. Målet er å oppdage tarmkreft eller forstadier til kreft på et tidlig tidspunkt.
Et annet ord for screening er masseundersøkelse. Screening kan beskrives som en siling av en gruppe mennesker. På den måten kan vi skille mellom de som mest sannsynlig er friske, og de som bør undersøkes nærmere.
Slik foregår tarmscreening
I Tarmscreeningprogrammet får du tilsendt et prøvesett i posten. Du tar en liten prøve av avføringen hjemme og legger den i prøveglasset. Prøven sendes deretter i retur i en ferdigfrankert konvolutt til laboratoriet på Akershus universitetssykehus for analyse. Programmet tester for blod i avføringen, og du får svar i løpet av noen uker.
Avføringsprøven kan ikke si om du har kreft eller ikke. Den kan bare avsløre om det er spor av blod i avføringen din. Det er flere grunner til at man kan blø fra tarmen. Kreftsvulster og polypper kan blø, men det kan også være andre og helt uskyldige årsaker. 1 av 20 som får påvist blod i avføringen har tarmkreft. Hos de fleste som kommer til koloskopi finner vi ikke noe alvorlig galt.
Hvis det ikke blir funnet blod i avføringsprøven, får du et brev med beskjed om det. Da får du ny invitasjon etter to år, så lenge du er mellom 55 til 65 år. Ved å gjenta prøvene er målet å fange opp flere tilfeller av tarmkreft.
Noen deltakere vil ha behov for koloskopi
Hvis det blir påvist blod i avføringsprøven, blir du henvist til videre undersøkelse med koloskopi på sykehus. Dette betyr ikke at du har tarmkreft, men at det er behov for å undersøke tarmen din nærmere. Hvis du får påvist blod i avføringen og gjennomfører en koloskopi vil du ikke få flere invitasjoner til Tarmscreeningprogrammet.
I en gruppe på 1000 screeningdeltagere som leverer en avføringsprøve, vil 65 få påvist blod og bli innkalt til koloskopi. Av de 65 personene som blir undersøkt med koloskopi, vil 2 få påvist kreft. Hos 38 av de som blir undersøkt med koloskopi vil man finne polypper og noen av disse kan senere utvikle seg til kreft. En del deltagere vil gjennomgå koloskopi uten at det blir gjort funn under undersøkelsen.
Hvem bør ikke delta?
Det er opp til deg om du vil delta i Tarmscreeningprogrammet. For noen kan ulempene være større enn nytten ved screening. Hvis du er i et kontrollopplegg på grunn av tarmkreft, polypper, ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, behøver du ikke delta i Tarmscreeningprogrammet. Da får du allerede den oppfølgingen du trenger.
Har du annen alvorlig sykdom, kan ulempen ved å delta være større enn nytten. Er du usikker på om dette gjelder deg og om du skal delta, bør du be om råd fra legen din.
Dette kan gjelde for eksempel hvis du:
- er, eller har vært under behandling for kronisk eller alvorlig sykdom.
- har nedsatt allmenntilstand eller er pleietrengende.
Er du usikker på om tarmscreening er for deg?
Screening for tarmkreft er et frivillig helsetilbud, og du bestemmer selv om du ønsker å takke ja til invitasjonen. Å delta i Tarmscreeningprogrammet kan medføre både fordeler og ulemper for deg som deltager. Les mer om de ulike fordelene og ulempene her.
Har du symptomer - ta kontakt med fastlegen
Målet med screening er å oppdage krefttilfeller tidlig. Dessverre er det ingen metode som finner alt og hos noen vil ikke kreften oppdages ved screening. Kreft kan også utvikle seg etter du har deltatt i screeningprogrammet.
Derfor bør du snakke med legen din om du opplever vedvarende plager fra tarmen, også om du nylig har deltatt i screeningprogrammet. Eksempler på slike plager er:
- blod i avføringen
- endring av avføringsmønster
- at man går ned i vekt uten å vite hvorfor
- følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig
Risikoen for å få tarmkreft påvirkes av våre levevaner. Fysisk aktivitet har vist å beskytte mot utvikling av tarmkreft, mens overvekt, alkohol og høyt inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen.
