Slik foregår en koloskopi
Artikkel
|Sist endret
Hvis det blir oppdaget blod i avføringsprøven din blir du innkalt til koloskopiundersøkelse på sykehuset. Da blir innsiden av tarmen din undersøkt.
Slik foregår en koloskopi
Ved koloskopi brukes en myk, bøyelig slange som føres opp gjennom tarmen via endetarmsåpningen. Gjennom koloskopet kan man ta vevsprøver og utføre behandlinger, for eksempel fjerne polypper.
For å kunne se slimhinnen godt nok, må hele tykktarmen rengjøres på forhånd. Det finnes flere ulike midler og fremgangsmåter for tarmtømming. Ofte inntar man et tømmingsmiddel som røres ut i vann og drikkes i to omganger, halvparten ettermiddagen dagen før og halvparten på morgenen selve undersøkelsedagen.
Undersøkelsen varer i 30 til 40 minutter, men kan neon ganger ta lengre tid. En av fire personer opplever ubehag eller smerter. Ved behov kan du få avslappende eller smertestillende medisiner. I så fall kan du ikke kjøre bil før dagen etter.
I denne filmen kan du se hvordan en koloskopiundersøkelse gjennomføres:
Polypper
Polypper er vortelignende utvekster inne i tarmen som kan fjernes ved koloskopiundersøkelsen. Det gjøres ved å legge en metallslynge rundt polyppen og knipe eller svi den av. Dette gjør ikke vondt fordi vi ikke har nervetråder på innsiden av tarmen som registrerer smerte.
Polypper er vanlige og gir som oftest ingen symptomer. Minst 9 av 10 polypper vil aldri utvikle seg videre til kreft. De få som utvikler seg til kreft gjør det i løpet av 10-15 år. Størrelse og utseende gir en pekepinn på kreftrisiko, men det er også viktig å undersøke dem under mikroskop. Derfor fjernes alle polypper og sendes til nærmere undersøkelse.
Komplikasjoner ved koloskopi
Komplikasjoner som blødning eller hull på tarmen oppstår ved om lag 1 til 7 av 1000 koloskopier. Dette behandles vanligvis umiddelbart og under selve undersøkelsen, men noen kan trenge innleggelse i sykehus.
Noen komplikasjoner kan oppstå flere dager etter at du har hatt undersøkelsen. Dersom du opplever sterke magesmerter, feber eller blod i avføringen, er det viktig at du tar kontakt med sykehuset.
Kontakt screeningsenteret ved spesielle hensyn
I screeningprogrammet har vi ingen informasjon om din helsetilstand.
Dersom du har fått time til koloskopi, må du derfor ta kontakt med screeningsenteret god tid i forkant hvis du:
- bruker blodfortynnende behandling
(for eksempel Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Plavix og Effient, Lixiana). Albyl-E og annen acetylsalisylsyre kan du bruke som vanlig. - har hjertestarter eller pacemaker
- har kronisk hjerte-, lunge- eller nyresykdom
- er, eller nylig har vært, under behandling for alvorlig sykdom
- har nedsatt allmenntilstand eller er pleietrengende
- bruker medisiner for diabetes
- har påvist smittsom sykdom eller vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 mnd.
Screeningsenter i Norge
Per desember 2024
|
Fylke |
Screeningsenter |
|
Agder |
Sørlandet sykehus, Kristiansand |
|
Akershus |
Bærum sykehus, Vestre Viken |
|
|
Akershus Universitetssykehus |
|
Finnmark |
Finnmarkssykehuset, Hammerfest |
|
|
Finnmarkssykehuset, Kirkenes |
|
Innlandet |
Sykehuset Innlandet, Hamar |
|
Møre og Romsdal |
Ålesund sjukehus |
|
|
Kristiansund sjukehus |
|
Nordland |
Nordlandssykehuset, Bodø |
|
|
Nordlandssykehuset, Lofoten |
|
|
Helgelandssykehuset, Mo i Rana |
|
|
Helgelandssykehuset, Sandnessjøen |
|
Oslo |
Oslo universitetssykehus, Ullevål |
|
Rogaland |
Haugesund sjukehus |
|
|
Stavanger universitetssjukehus |
|
Telemark |
Sykehuset Telemark, Skien |
|
Troms |
Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø |
|
|
Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad |
|
Trøndelag |
Levanger sykehus |
|
|
St. Olavs hospital |
|
Vestfold |
Sykehuset i Vestfold, Tønsberg |
|
Vestland |
Førde sentralsjukehus |
|
|
Haukeland universitetssjukehus |
|
|
Haugesund sjukehus |
|
Østfold |
Sykehuset Østfold, Moss |
