Ofte stilte spørsmål om Tarmscreeningprogrammet
Artikkel
|Sist endret
Her får du svar på vanlige spørsmål mange har om Tarmscreeningprogrammet.
Kan jeg melde meg på Tarmscreeningprogrammet?
Nei, dessverre. Alle innbyggere bosatt i Norge vil motta en invitasjon til å delta i programmet det året de fyller 55 år. Tarmscreeningprogrammet ble innført i 2022. Hvis du fylte 55 år før det blir du ikke invitert.
Når får jeg første invitasjon til tarmscreening?
Alle menn og kvinner blir invitert til tarmscreening når de fyller 55 år. Innbyggere født i 1967 var de første som mottok tilbudet. Hvis du fylte 55 år før 2022 det blir du ikke invitert.
Hvorfor tilbys screening ved 55 års alder?
Når det skal settes rammer for hvem som skal få et screeningtilbud må forventet effekt veies mot mulige ulemper og risiko. Risikoen for tarmkreft øker med økende alder, og mer enn halvparten av pasientene er over 70 år ved diagnose. Fordi utvikling av tarmkreft tar lang tid, vil man med screening kunne oppdage kreft og forstadier før dette.
Stortinget besluttet i 2017 at tilbudet om tarmscreening i Norge skal gis kvinner og menn ved 55 års alder. I forkant av denne beslutningen, ble det gjort en omfattende utredning (Helsedirektoratet.no) av en bredt sammensatt ekspertgruppe ledet av Helsedirektoratet.
De som har symptomer råder vi til å kontakte fastlegen for vurdering.
Er det noen frist for å sende inn prøven?
Det er ønskelig at du sender inn prøven så snart du har mulighet. Det er ingen frist, men vær obs på utløpsdato på prøverøret. Utløpsdatoen står på etiketten på kanten av røret, under timeglasset. Du kan selv bestille nytt prøverør på Helsenorge eller ved å kontakte oss.
Hva skjer hvis jeg ikke sender inn prøven?
Du kan la være å sende inn prøven, og du trenger ikke gi beskjed om det. Med mindre du velger å stanse invitasjoner, får du tilsendt nytt prøvesett omtrent hvert annet år, opptil fem ganger.
Jeg har vært til koloskopi, bør jeg delta i screening?
Dersom du er i et kontrollopplegg med koloskopi for eksempel for kreft, polypper eller inflammatorisk tarmsykdom, behøver du ikke delta i Tarmscreeningprogrammet.
Har du vært til en fullstendig koloskopi i løpet av det siste året, er det lite sannsynlig at du vil ha nytte av å sende inn prøve i Tarmscreeningprogrammet nå. Delta gjerne om ca. to år når neste invitasjon kommer.
Hvis du er usikker anbefaler vi at du diskuterer dette med legen din.
Jeg har plager fra mage/tarm. Kan jeg sende inn prøven?
Ja, det kan du. Tarmscreening er et tilbud til de som er antatt friske og uten symptomer. Dersom du har plager råder vi deg til å kontakte lege for vurdering.
Påvirker hemoroider og menstruasjonsblod resultatet?
Analysen skiller ikke mellom blod fra hemoroider, menstruasjon eller blødning fra tarmen. Vi anbefaler derfor at de som har menstruasjon unngår å ta prøven de aktuelle dagene. Tilsvarende gjelder dersom du har synlig blødning fra en påvist hemorroide. Det er samtidig viktig å påpeke at selv om man har blødning fra hemorroider, så utelukker ikke det at det i tillegg kan blø fra polypper eller kreftsvulster i tarmen.
Jeg ønsker ikke å motta invitasjoner fra dere, hva gjør jeg?
Du kan selv stanse utsendelser fra Tarmscreeningprogrammet.
Jeg har en alvorlig kronisk sykdom, kan jeg likevel delta i Tarmscreeningprogrammet?
Dersom du har alvorlig kronisk sykdom kan ulempene være større enn nytten ved å delta i Tarmscreeningprogrammet. Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen for å få hjelp til å vurdere om screeningdeltagelse er riktig for deg. Om du allerede har sendt inn prøven og har fått innkalling til koloskopi, anbefaler vi deg å ta kontakt med screeningsenteret.
Jeg har tidligere operert bort tykktarmen min, kan jeg likevel delta?
Tarmscreeningprogrammet har ingen medisinske opplysninger om de som inviteres. Har du fjernet hele tykktarmen, trenger du ikke å delta. Dersom du er usikker på om det gjelder deg, kontakter du legen din.
Koster det noe å delta?
Selve avføringsprøven er gratis. Ved behov for koloskopi må du betale en egenandel. Utgifter til tømmingsmiddel dekkes av helseforetaket. Informasjon om dekning av eventuelle reisekostnader finner du på pasientreiser.no. Du får mer informasjon i innkallingsbrevet fra sykehuset.
Hvordan tar jeg avføringsprøven?
Her finner du informasjon om hvordan du tar avføringsprøven. Bruksanvisningen blir sendt ut sammen med prøvesettet.
Skal væsken i prøverøret være der?
Ja, væsken skal forbli i røret. Det er en buffervæske som stabiliserer prøven.
Er prøvepinnen ødelagt?
Det er svært sjeldent at pinnen er ødelagt eller at tuppen er knekt av. Tuppen på pinnen er grønn med riller og har samme tykkelse som resten av pinnen. Her finner du mer informasjon om avføringsprøven.
Skal jeg gjøre noe med papirbiten som ligger i den lille plastposen?
Nei, dette er et absorberende papir som skal bli værende i posen for å trekke til seg en eventuell lekkasje fra prøverøret ved forsendelse til laboratoriet.
Hva gjør jeg om oppsamlingspapiret revner?
Du kan legge godt med toalettpapir nedi skålen, eller bruke en tom, ren boks (f.eks. en isboks) istedenfor.
Kan jeg bestille nytt prøverør?
Ja, du kan selv bestille et nytt prøvesett på helsenorge.no. Du kan også bestille ved å kontakte oss på telefon eller e-post. Du må oppgi fullt navn og fødselsdato så vi finner deg i systemene våre.
Kan jeg spise og drikke som vanlig før jeg tar avføringsprøven?
Ja, det kan du. Prøven påvirkes ikke av mat, drikke eller kosttilskudd.
Jeg får ikke sendt inn prøven i dag. Hvordan skal jeg oppbevare den?
Prøven bør sendes inn så snart som mulig. Hvis du ikke får sendt inn prøven samme dag, bør den oppbevares i kjøleskap til du får sendt den. Prøven er holdbar i inntil én uke i romtemperatur, og to uker i kjøleskap, om du skulle glemme den.
Hva skjer dersom det påvises blod i avføringsprøven?
Du vil få brev fra oss med resultat på prøven i Helsenorge. Dersom det påvises blod over grenseverdien, får du beskjed om hvor vi henviser deg til koloskopi og du kan forvente å motta en koloskopiinnkalling fra ditt screeningsenter innen kort tid. Dersom du ikke hører noe innen to uker, kan du kontakte screeningsenteret direkte.
Hvordan forbereder jeg meg før koloskopi?
I innkallingen til koloskopi fra screeningsenteret finner du informasjon om nødvendige forberedelser til koloskopi, blant annet en oppskrift på hvordan tarmen rengjøres før undersøkelsen. Les innkallingsbrevet nøye. Dersom du har alvorlige og/eller kroniske sykdommer eller bruker visse medisiner må du kontakte screeningsenteret i forkant av undersøkelsen. Kontaktinformasjon finnes i innkallingen.
Vil jeg få dekket reiseutgifter til undersøkelsen?
Ja, du har rett til å få dekket reiseutgiftene. Du finner informasjon om dine rettigheter på Helsenorge eller du kan ringe Pasientreiser på 05515.
Hvorfor har jeg ikke fått innkalling til koloskopi ved lokalsykehuset?
Koloskopi i Tarmscreeningprogrammet utføres ikke ved alle sykehus i landet. Du blir henvist til screeningsenteret som har ditt bosted som opptaksområde.
Hvor lang tid tar koloskopien?
Selve koloskopien varer vanligvis rundt 30-40 minutter. Påvises det mange eller store polypper som fjernes, kan koloskopien ta noe lengre tid.
Gjør koloskopi vondt?
Noen opplever knipsmerter under koloskopien. Dette er individuelt. Ved koloskopi er det mulig å få smertestillende og/eller beroligende medisiner ved behov, men da kan du ikke kjøre bil før neste dag. Her finner du mer informasjon og film om koloskopiundersøkelsen.
Kan det oppstå komplikasjoner i forbindelse med koloskopi?
Komplikasjoner som blødning eller hull på tarmen oppstår ved om lag 1 til 7 av 1000 koloskopier. Dette behandles vanligvis umiddelbart under selve undersøkelsen, men noen kan trenge innleggelse i sykehus. Komplikasjoner kan også oppstå flere dager etter undersøkelsen. Dersom du opplever magesmerter, feber eller blod i avføringen, er det viktig at du tar kontakt med sykehuset direkte.
Kan jeg gå på jobb etter koloskopien?
De aller fleste vil kunne gå tilbake til jobb samme dag. Dersom man har fått smertestillende eller beroligende medikamenter bør man ikke jobbe eller kjøre bil resten av dagen.
Hvordan vil jeg følges opp om det påvises polypper eller kreft ved koloskopien?
Om det ved koloskopi blir funnet polypper kan de fleste av disse fjernes der og da. Etter polyppene er vurdert av patolog vil du få brev fra sykehuset om resultatet og om det er behov for videre oppfølging. Dersom det er behov for videre utredning eller behandling vil du følges opp på sykehuset.
Hvorfor får jeg ikke flere prøvesett etter at jeg har vært til koloskopi?
Etter at du har vært til koloskopi, regnes du ikke lenger som screeningdeltaker i Tarmscreeningprogrammet. Det betyr at du ikke vil få flere prøvesett fra oss.
Årsaken er at en koloskopi gir en grundig undersøkelse av tykktarmen. Dersom det er behov for videre oppfølging på grunn av funn ved koloskopien, vil dette bli tatt hånd om av sykehuset som utførte undersøkelsen.
Selv om ingen undersøkelse kan gi en 100 % garanti, regnes man som godt ivaretatt i lang tid etter en koloskopi. Tarmkreft utvikler seg som regel langsomt over mange år, og risikoen for å utvikle kreft etter en koloskopi, uten funn som krever videre oppfølging, er lav.
Dersom du senere får nye symptomer eller er bekymret for helsen din, anbefaler vi at du tar kontakt med fastlegen din.
Hvilke personopplysninger registreres om meg?
Personopplysninger som Kreftregisteret kan registrere er navn, fødselsnummer, adresse, bostedskommune, sivilstand og fødekommune eller fødeland. Her kan du lese mer om personvern i Tarmscreeningprogrammet.
Hvordan kan jeg reservere meg mot registering av personopplysninger?
Du kan reservere deg mot at dine personopplysninger (navn, fødselsnummer, adresse, bostedskommune, sivilstand, fødekommune og fødeland) knyttet til undersøkelser i Tarmscreeningprogrammet, registreres permanent i Kreftregisteret ved negativt funn. «Negativt funn» vil si at det ikke er tegn til eller mistanke om kreftsykdom eller forstadier til kreftsykdom. Her kan du se fremgangsmåten for reservasjon.
Hvordan får jeg innsyn i opplysningene som er registrert om meg i Tarmscreeningprogrammet?
Du har rett til informasjon og innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg i Kreftregisteret. Du kan også kreve innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert opplysninger om deg. Her finner du søknadsskjema for innsyn.