Om Miljøbiobanken

Hva er en human miljøbiobank?

I Miljøbiobanken samler vi blod- og urinprøver fra personer som bor i Norge. Ordet "human" tilsier at det handler om prøver fra mennesker og ikke fra dyr. "Bio" viser til at det handler om biologiske prøver, i dette tilfelle blod- og urinprøver. "Bank" betyr at prøvene skal lagres. Prøvene som samles inn blir fordelt i små rør som fryses ned og deretter lagres de over lang tid. Prøvene er tilgjengelig for forskning og helseovervåkning.

Hvorfor er Miljøbiobanken viktig?

Miljøgifter regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse. Ved hjelp av opplysninger og biologiske prøver som samles inn av Miljøbiobanken, kan vi fange opp helsetrusler på et tidlig tidspunkt.

Ved å gjennomføre regelmessig overvåking av befolkningen er det mulig å følge med på hvordan nivåer av næringsstoffer, miljøgifter og andre uønskede stoffer i kroppen vår endrer seg over tid. Dersom vi finner nivåer som er bekymringsfulle, bør dette følges opp med politiske tiltak, og vi vil på sikt kunne se om tiltak har effekt.

Hvordan overvåker vi miljøgifter i befolkningen?

I Miljøbiobanken gjennomfører vi regelmessig overvåking i befolkningen. Det innebærer innsamling av biologiske prøver (blod og urin) og spørreskjemadata om blant annet kosthold, livsstil og annen eksponering.

I 2016 inviterte vi om lag 9 000 mødre, fedre og barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) til å sende inn prøver og svare på et spørreskjema. Rundt 1 800 personer deltok (hvorav rundt 660 mødre og deres barn og 500 fedre).

I 2024-2025 gjennomførte vi en ny innsamling til Miljøbiobanken. Vi inviterte alle som deltok i den forrige innsamlingen, i tillegg til andre familier fra MoBa (mor, far og barn).

Hva brukes prøvene til?

Miljøbiobanken studerer trender over tid, geografiske forskjeller og variasjon mellom individer. Prøver og spørreskjemaer som samles inn til Miljøbiobanken brukes også i studier som kan bidra til mer kunnskap om:

• hvordan vi får i oss miljøgifter
• grupper som utsettes for særlig store mengder miljøgifter
• nye typer miljøgifter som bør følges opp
• sammenhenger mellom miljøgifter og helse

Denne kunnskapen kan benyttes av helsemyndighetene i helseovervåking og er nyttig i forbindelse med risikovurderinger av miljøgifter. I tillegg kan vi følge med på om kostholdet gir tilstrekkelig mengder vitaminer og mineraler.

På hvilken måte har miljøbiobanker hatt betydning for folkehelsa?

På slutten av 1970-tallet fant forskere høyt blynivå i innsamlede blodprøver i USA. Funnene kunne knyttes direkte til helseskader hos barn. Dette førte til politiske tiltak for å fase ut bly i bensin. I dag har blynivåene i blodet sunket i alle land som har innført blyfri bensin.  

En rekke av Folkehelseinstituttets studier på flammehemmere og per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS) har blitt brukt som grunnlag for at europeiske helsemyndigheter nå regulerer bruken av slike stoffer.

Slike eksempler viser at Miljøbiobanken kan bli et viktig verktøy både i det nasjonale og internasjonale arbeidet med miljø og helse.

Hva har prøvene og dataene vi har samlet inn blitt brukt til så langt?

En liten andel av prøvene fra barna samlet inn i 2016-17 har blitt brukt til analyse av en rekke kjente miljøgifter, men den største delen av prøven skal langtidslagres som såkalte tidskapsler. 

Miljøgiftene som har blitt analysert så langt er: per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS), polyklorte bifenyler (PCB), pesticider, flammehemmere, ftalater, bisfenoler, parabener, krylamid og tungmetaller. I tillegg er essensielle sporstoffer og mineraler analysert

Resultatene fra analysene av disse miljøgiftene er sett i sammenheng med data fra spørreskjemaene, samt informasjon fra andre MoBa-spørreskjemaer. Resultater om nivåer av miljøgifter i norske barn er sammenstilt i en norsk rapport. Vi har også studert sammenhenger mellom miljøgifter og sosiodemografiske faktorer som kjønn, alder og bosted. I tillegg har vi undersøkt sammenhenger mellom kosthold og nivåer av miljøgifter i kroppen.

Resultatene har i tillegg blitt brukt i tre forskningsprosjekter så langt:

CATCHUP: Et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som undersøker om eksponering for blandinger av miljøgifter i sårbare livsperioder (svangerskap og tidlig barndom) har betydning for vekst, vektutvikling og metabolske forstyrrelser i barndommen.

NON-PROTECTED: Et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som undersøker om nivået av miljøgiften PFAS i kroppen har betydning for utviklingen av antistoffer etter vaksinering i barndommen, og tarmfloraens rolle i dette.

European Human Biomonitoring Initiative (HBM4EU): Et prosjekt finansiert av EU som blant annet undersøker nivåer av en rekke miljøgifter i barn og ungdommer fra en rekke europeiske land. De norske dataene kommer fra Miljøbiobanken.

Prøver og data fra innsamlingen i 2024-25 vil inngå i EU-prosjektet Partnership for the Assessment of Risks from Chemicals (PARC) som er en oppfølging av HBM4EU.

Kontaktinformasjon