Begrepet "kunnskapshull" brukes i mange ulike betydninger og det finnes egne rammeverk for å klassifisere dem.

Den vanligste måten vi finner et kunnskapshull på, er når vi leser en systematisk oversikt som er tom – altså som ikke har funnet noen relevante studier som besvarer den aktuelle problemstillingen. Hvis dette er et funn basert på et litteratursøk av relativt ny dato, eller hvis det er liten eller ingen pågående forskning på området, kan vi være ganske sikre på at det er et reelt kunnskapshull. 

Vi kan også komme over kunnskapshull når vi leser en retningslinje eller systematisk oversikt. Kanskje finnes det bare forskning om noen av populasjonene, sammenligningene eller utfallene. Dersom retningslinjen og den systematiske oversikten har like inklusjonskriterier som vi har i vår problemstilling, kan vi være ganske sikre på at kunnskapshullet er reelt. Hvis vår problemstilling er bredere enn inklusjonskriteriene i retningslinjen eller den systematiske oversikten, må vi vurdere om det beste er å søke videre etter relevante primærstudier som besvarer vår problemstilling.

En av de vanligste utfordringene er at retningslinjer og systematiske oversikter ikke nødvendigvis har sett på de samme utfallene som vi leter etter. En løsning er å gå direkte til forskningen som er benyttet for å se om de faktisk har målt de utfallene som er relevante for vår problemstilling. Utfallene som er målt, er ikke alltid de viktigste, og forskjellige folk kan mene at forskjellige utfall er av ulik viktighet. 

Det er et viktig å identifisere kunnskapshull for  å kunne prioritere og finansiere framtidig forskning senere.

Årsaker til kunnskapshull

Det er hovedsakelig to grunner til kunnskapshull. Enten er det ikke forsket på problemstillingen eller så er ikke forskningen publisert. Manglende publisering av studier som ikke viser noen forskjell mellom tiltak og kontroll,  kommer ofte av at slik forskning ikke blir tatt inn i tradisjonelle publikasjonskanaler som anerkjente tidsskrifter. Når det mangler publisert forskning, skiller vi mellom at den enten ikke er publisert i det hele tatt eller at det ikke er publisert i tradisjonelle publiseringskanaler, såkalt grålitteratur.

Det har derfor alltid vært viktig for de som skriver systematiske oversikter å søke etter forskning som ikke er publisert. Cochrane-samarbeidet har et eget system for dette. De søker jevnlig frem upublisert forskning. Når de finner det, legger de det inn i sin database for enkeltstudier. I arbeidet med systematiske oversikter er det ofte også søkt etter referanser til pågående, eller godkjente studier. Dersom det ikke finnes publiserte studier, øker mistanken om publikasjonsskjevhet. Når vi ikke finner forskning, vil det kunne påvirke hvor troverdig funnene er fordi vi har redusert tillit til konklusjonene.

Løsninger på kunnskapshull

Tidligere ble det laget oversikter over hvilke kunnskapshull vi fant i norske systematiske oversikter. Den siste rapporten kom i 2015. Gro Jamtvedt ved OsloMet har skrevet om viktigheten av kunnskapsbasert forskning og hvordan det kan oppnås gjennom å bruke systematiske oversikter som grunnlag for å prioritere ny verdifull forskning.

I Sverige har de utviklet et system for å holde oversikt over kunnskapshull som er identifisert i oversiktsartikler. Funnene er publisert i en database som oppdateres jevnlig. Databasen er tilgjengelig for alle på en egen nettside.

Cochrane-samarbeidet har et eget system for å holde oversikt over kunnskapshull, og om det eventuelt er viktig å tette disse kunnskapshullene. I tillegg har Cochrane en liste over hvilke systematiske oversikter som bør prioriteres og som særlig dekker praksisnære problemstillinger.

Et annet internasjonalt engasjement er EQUATOR som gir gode råd for hvordan forskningen bør skrives for å øke sjansene til å bli publisert. Sammen arrangerer de konferanser der fokuset er forbedring av forskning.