Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Gode pasientforløp

Sammen med kommuner og sykehus arbeider Folkehelseinstituttet og KS for å utvikle gode, funksjonsbaserte pasientforløp for eldre og kronisk syke. Modellen «Helhetlig pasientforløp i hjemmet» kan også brukes for flere brukergrupper.

Illustrasjonsfoto: KS
Illustrasjonsfoto: KS

Folkehelseinstituttet og KS har siden 2014 arbeidet sammen med kommuner og sykehus for å utvikle gode, funksjonsbaserte pasientforløp. I slike pasientforløp samhandler og kommuniserer de ulike tjenestene innen kommune- og spesialisthelsetjenesten med hverandre på en slik måte at brukeren eller pasienten opplever et helhetlig tilbud.

Et tilbud til alle kommuner og sykehus

I Stortingsmelding nr. 15(2017–2018) «Leve hele livet» ble det foreslått å videreføre arbeidet med satsingen på Gode pasientforløp. Alle kommuner og sykehus skal få tilbud om å være med i et regionalt læringsnettverk. Forslaget baserer seg på dette arbeidet i regi av Folkehelseinstituttet og KS.

I 2014–2015 ble det gjennomført ett nasjonalt og ett regionalt læringsnettverk for Gode pasientforløp. Erfaringene var gode, og gjennom regionalt nettverk ble sykehusets delaktighet tydeliggjort. Helse- og omsorgsdepartementet utvidet oppdraget til åtte nye læringsnettverk i perioden 2016–2019. Dette har ledet til forslaget om å utvide satsingen til utgangen av 2022 for å øke kvaliteten på tjenestene til helse- og omsorgssektoren.

Det er ofte i overgangene i et pasientforløp kvaliteten glipper. I denne satsingen er arbeidet konsentrert om å finne utfordringer i tjenestebildet ved å intervjue pasienter og brukere for å lære av deres opplevelser.

Oppmerksomheten er rettet mot tjenester i kommuner og sykehus og i overgangene mellom nivåer og tjenester, der det handler om at brukeren/pasienten opplever en helhet og sammenheng i tilbudet. Læringsnettverkene bidrar med metoder og verktøy for å forbedre dagens praksis.

Målene for Gode pasientforløp:

  • Flytte oppmerksomheten fra «hva er i veien med deg» til «hva er viktig for deg» for å styrke brukerrollen og bidra til likeverd og egenmestring hos pasient/bruker
  • Styrke oppmerksomheten på det som fremmer bedre helse
  • Kommuner og helseforetak arbeider systematisk sammen
  • Oppfølging av pasientforløpene ved hjelp av standardiserte målepunkter

Bygger på Helhetlig pasientforløp i hjemmet

Utvikling av Gode pasientforløp bygger på erfaringene med helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) som ble gjennomført som et utviklingsprosjekt i seks kommuner Midt-Norge i 2009. Denne forløpsstrukturen er godt dokumentert gjennom doktorgraden til Tove Røsstad. Professor Anders Grimsmo og hans forskningsteam ved NTNU er en aktiv bidragsyter i dette arbeidet. HPH er et strukturert utskrivnings- og oppfølgingsprogram.

Illustrasjon: Professor Anders Grimsmo, NTNU
Illustrasjon: Professor Anders Grimsmo, NTNU

Samhandlingskjeden ovenfor visualiserer flyten i et godt pasientforløp. HPH er basert på funksjon og ikke enkeltdiagnoser. Det kan brukes på alle pasientgrupper uavhengig av diagnose. Strukturen skal sikre gode overganger mellom helsetjenestene for pasient/bruker og skal styrke brukerrollen. For å få til gode overganger benyttes sjekklister og prosedyrer som bidrar til nødvendig informasjon til riktig tid. Det kartlegger også risikofaktorer på et tidlig tidspunkt, for raskt å sette i gang nødvendige tiltak ved forverring av helsetilstanden.

Hva er viktig for deg-dagen

Denne dagen markeres årlig 4. eller 6. juni for å sette kraft bak budskapet. Dagen ble markert første gang i 2014 i deltakerkommunene i første runde av læringsnettverkene for gode pasientforløp. I 2018 har markeringen spredd seg til rundt 30 land.

I filmene under viser helseminister Bent Høie sin støtte til arbeidet.

Se videosamtale om «Hva er viktig for deg-dagen» i anledning markeringen 6. juni 2018 mellom statsrådene Bent Høie og Åse Michaelsen og fagleder Anders Vege i Folkehelseinstituttet:

Åtte læringsnettverk

Sentralt i arbeidet med å oppnå gode og funksjonelle pasientforløp er læringsnettverk, et verktøy som blir brukt i forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å spre kompetanse på ulike områder og bedre kvaliteten på tjenestene. Kjernen i læringsnettverk er felles kompetanseutvikling på tvers av profesjon, avdeling- og organisasjon, se illustrasjonsvideo laget av Folkehelseinstituttet:

I løpet av 2017 ble det etablert læringsnettverk i Agder, Rogaland, Nordland, Hedmark og Oppland, Oslo og Møre og Romsdal. I 2018 kom det også ett læringsnettverk i Ofoten, Troms og Finnmark og ett i Østfold. Det ble planlagt totalt åtte læringsnettverk i en fireårsperiode. Arbeidet er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og eies av KS. I styringsgruppen sitter også Helsedirektoratet, FFO, Mental Helse og Folkehelseinstituttet.

Hjelp til selvhjelp - hverdagsrehabilitering bydel St. Hanshaugen

  Video

Filmen viser hvordan Bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune jobber med hverdagsrehabilitering for innbyggere i bydelen. (Filmen er lastet opp for deling etter tillatelse fra Bydel St. Haugen i Oslo kommune).