Bruk av legemidler blant pasienter utskrevet fra sykehus med hjerte- og karsykdom
Statistikk
|Publisert
|Folkehelseinstituttet har gjennomført et analyseprosjekt som omfatter sammenstilte data fra Hjerte- og karregisteret og Reseptregisteret for å finne ut om bruken av legemidler blant pasienter med hjerte- og karsykdom i Norge er i tråd med retningslinjene. På bakgrunn av erfaringene med dette analyseprosjektet, vil vi etablere et system for regelmessig evaluering av slik legemiddelbruk.
Sammendrag
Bruk av anbefalte legemidler er en del av behandlingsinnsatsen som gjøres for å redusere dødeligheten og øke livskvaliteten blant pasienter med hjerte- og karsykdom. Sykeligheten ved hjerte- og karsykdommer er knyttet til høyt blodtrykk og aterosklerose – en prosess som gir innsnevring og tilstopping av blodårene. Legemidler som reduserer blodtrykk og motvirker ateroskleroseprosessene (for eksempel kolesterolsenkende midler) er viktig ved forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer.
Det finnes ingen god oversikt over bruken av legemidler blant pasienter med hjerte- og karsykdom i Norge. For å kunne vurdere om legemiddelbruken er i samsvar med nasjonale og internasjonale retningslinjer, har Folkehelseinstituttet gjennomført et analyseprosjekt som omfatter sammenstilte data fra Hjerte- og karregisteret og Reseptregisteret. I tillegg var det et mål for prosjektet å utvikle metoder for regelmessig evaluering av trender i bruken av legemidler blant hjerte- og karpasienter i Norge ved å bruke sammenstilte data fra de to registrene.
Metoder
Bruk av legemidler ble evaluert blant pasienter i aldersgruppene 35–75 år og 76–85 år for følgende fem hoveddiagnoser ved utskrivning fra sykehus (ICD-10 diagnosekoder i parentes):
- Akutt hjerteinfarkt (I21 og I22)
- Hjertesvikt (I50)
- Atrieflimmer/atrieflutter (I48)
- Forbigående cerebrale iskemiske anfall («Drypp») (G450-G454; G458, G459)
- Iskemisk hjerneslag (som skyldes blodpropp) (I63)
Følgende legemiddelgrupper ble inkludert:
|
Legemiddel-grupper (ATC) |
Type legemiddel |
Legemidleneshovedbruksområder1 |
|
B01 |
Antitrombotiske midler |
Forebygger dannelse av blodpropper |
|
C01 |
Hjerteterapi |
Angina, hjertesvikt og hjertearytmier (hjerterytmeforstyrrelser) |
|
C03 |
Diuretika |
Hjertesvikt, høyt blodtrykk og ødemer (hevelser) |
|
C07 |
Betablokkere |
Høyt blodtrykk, brukes forebyggende etter hjerteinfarkt, angina, hjertesvikt og hjertearytmier |
|
C08 |
Kalsiumantagonister |
Høyt blodtrykk, angina |
|
C09 |
ACE-hemmere/Angiotensin II-antagonister inkl. kombinasjon med diuretika |
Høyt blodtrykk, forebyggende etter hjerteinfarkt |
|
C10 |
Lipidmodifiserende midler |
Reduserer kolesterolnivået i blodet |
1 Legemidlene i tabellen er godkjent for mange indikasjoner. Tabellen angir bare de vanligste bruksområdene. Se Felleskatalogens ATC-register i kapitlene B01 og C.
Med bakgrunn i data fra Hjerte- karregisteret og Reseptregisteret for årene 2012–2013 kartla man utlevering av legemidler i apotek til pasienter med visse typer hjerte- og karsykdommer som hoveddiagnose de første 90 dager etter utskrivning fra sykehuset til hjemmet. Følgende pasienter ble ekskludert: døde innen 90 dager etter utskrivning, pasienter utskrevet til en institusjon og pasienter innlagt på nytt før 90 dager. Totalt antall menn og kvinner med de fem valgte hoveddiagnosene ved utskrivning fra sykehuset og antallet som ble ekskludert er vist i tabellene i vedleggene, se tabell 2-3 i vedlegglisten.
All utlevering av legemidler som er registrert i Reseptregisteret omfatter kun personer som bor hjemme. Det finnes ikke individdata om legemiddelbruk i sykehjem og andre institusjoner i Reseptregisteret. En større andel av de eldste pasientene kan være utskrevet til en institusjon (sykehjem/rehabilitering). Data fra Reseptregisteret gir derfor ikke en komplett oversikt over legemidlene som brukes når det gjelder de eldste pasientene.
Resultater
Resultatene var som forventet når det gjelder andel av pasientene med legemiddelbruk for de fem ulike diagnosegruppene. For eksempel fikk nær alle pasienter (35–75 år) som var utskrevet etter akutt hjerteinfarkt legemidler som skal hindre utvikling av blodpropp (B01) og kolesterolsenkende legemidler (C10) (Figur) i samsvar med gjeldende retningslinjer.
Også for de andre hoveddiagnosene samsvarer andelen som får de ulike legemidlene med de foreslåtte retningslinjene (se figurene 1 til 5 i vedleggslisten).
De fleste pasientene hadde bidiagnoser
De fleste pasientene med nevnte hoveddiagnoser hadde bidiagnoser dokumentert ved utskriving fra sykehuset, men andelen med bidiagnoser varierte for ulike hoveddiagnoser. Som forventet er andelen som ikke hadde bidiagnoser lavest blant pasienter i aldersgruppen 35–75 år: For hoveddiagnosen atrieflimmer/atrieflutter (I48), hadde 51 prosent av mennene og 45 prosent av kvinnene ingen bidiagnoser registrert ved utskrivning.
Hjertesvikt er en alvorlig tilstand og en stor andel av pasienter med hjertesvikt hadde som forventet mange bidiagnoser: Kun sju prosent av mennene ti prosent av kvinnene i aldergruppen 35–75 år med hjertesvikt hadde ingen bidiagnoser. I aldersgruppen 76–85 år var det kun seks prosent av mennene og fire prosent av kvinnene med hjertesvikt som ikke hadde bidiagnoser registrert ved utskrivning fra sykehus.
De vanligste bidiagnosene ved utskrivning fra sykehus for begge kjønn var høyt blodtrykk og diabetes. Blant de eldre pasientene (76–85 år), var kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) også en hyppig bidiagnose.
For å finne ut mer om de enkelte pasientgruppene, kan vi i framtiden bruke data fra de medisinske kvalitetsregistrene som er tilknyttet Hjerte- og karregisteret, som Norsk hjerneslagregister og Norsk hjerteinfarktregister.
Legemidler er viktige for overlevelse og livskvalitet
Det har vært en sterk nedgang i hjerte- og kardødeligheten i Norge. Bruk av anbefalte legemidler er en del av behandlingsinnsatsen som gjøres for å redusere dødeligheten og øke livskvaliteten blant pasienter med hjerte- og karsykdom.
Konklusjoner
- Regelmessig analyse av sammenstilte data fra Hjerte- og karregisteret og Reseptregisteret kan gi viktig informasjon over legemiddelbruk hos pasienter med hjerte- og karsykdom i Norge.
- Blant pasienter utskrevet til hjemmet, er bruken av legemidler som forventet ut fra retningslinjer for behandling av hjerte- og karsykdom i Norge.
I vedleggslisten nedenfor finner du tabell 2 - 3 samt figurer med resultater
