Få varsel ved oppdateringer av «Om Dødsårsaksregisteret»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Om Dødsårsaksregisteret

Artikkel

Om Dødsårsaksregisteret

Publisert Oppdatert

Dødsårsaksregisteret inneheld opplysningar om personar som på dødstidspunktet oppheld seg i Noreg, og personar som på dødstidspunktet er registrerte som busette i Noreg, men døyr i utlandet. Registeret dannar utgangspunkt for den årlege dødsårsaksstatistikken som Folkehelseinstituttet publiserer.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Dødsårsaksregisteret inneheld opplysningar om personar som på dødstidspunktet oppheld seg i Noreg, og personar som på dødstidspunktet er registrerte som busette i Noreg, men døyr i utlandet. Registeret dannar utgangspunkt for den årlege dødsårsaksstatistikken som Folkehelseinstituttet publiserer.

Facebook Twitter Del på e-post

Innhold på denne siden

Data frå Dødsårsaksregisteret blir publiserte i statistikkbankane ved Folkehelseinstituttet. Data frå Dødsårsaksregisteret blir vanlegvis frigitte rundt 11 månader etter utgangen av året.

Dødsårsaksregisteret skal følgje med på utviklinga i dødelegheit

Føremålet med Dødsårsaksregisteret er å overvake dødsårsaker over tid. Ein kan for eksempel følgje med på utviklinga i dødelegheit for mellom anna hjarteinfarkt, kreft, ulykker og sjølvmord. Ved hjelp av data frå Dødsårsaksregisteret kan ein overvake helsetilstanden til folket, kvalitetssikre helsetenester og forske på årsaker til sjukdom.

Noreg er forplikta til å utarbeide offisiell dødsårsaksstatistikk. Alle dødsfall blir melde inn av lege, som fyller ut ei dødsmelding.

Organisasjonsendring

Fram til 2001 var Statistisk sentralbyrå (SSB) datahandsamar for Dødsårsaksregisteret. Folkehelseinstituttet (FHI) tok over som datahandsamaransvarleg i 2001, men Dødsårsaksregisteret var fortsatt fysisk plassert hos SSB fram til 1. januar 2014 hvor FHI overtok heile drifta av Dødsårsaksregisteret. Organisatorisk er registeret nå plassert i området for helsedata og digitalisering, avdeling for helseregistre.

I samband med organisasjonsendringa har også historiske data blitt overførte frå Statistisk sentralbyrå til Folkehelseinstituttet. Ein har òg lagt ned mykje arbeid for å utvikle eit nytt IT-system som både kan handtere gamle data og handsame nye på ein effektiv måte.

Fagrådet for Dødsårsaksregisteret
Fagrådet er breitt samansett av fagpersonar som representerer ulike brukargrupper i Dødsårsaksregisteret: Sjukehus, allmenn- og sjukehusmedisin, andre helseregister, helsestyresmaktene og Legeforeningen.

Tilgang til data frå registeret

Forskarar og andre kan søkje om data frå Dødsårsaksregisteret via søknadsskjema på helsedata.no.

Dersom forskarar eller andre har spørsmål om datatilgang, kan dei kontakte Dødsårsaksregisteret på e-postadressa  ved FHI.

Dødsattest

Har du behov for en dødsattest, men er usikker på hvem du skal kontakte?

Bekreftelse av selve dødsfallet (bekreftelsesattest)

Dette dokumentet brukes når pårørende kun ønsker en bekreftelse på at et dødsfall har funnet sted og ikke har behov for å se medisinske dødsårsaker. Tingretten utleverer slike dokumenter til pårørende.

Legeerklæring om dødsfall

Dette dokumentet er en legeerklæring om dødsfall, med avdødes navn, dødsdato og medisinske dødsårsaker. Folkehelseinstituttet utleverer dette dokumentet på norsk. Pårørende må be om innsyn* ved å fylle ut et søknadsskjema og sender det til FHI.

*Som nærmeste pårørende har du rett til innsyn i Dødsårsaksregisteret, i tråd med Dødsårsaksregisterforskriften § 5-1, hvis det er ikke særlige grunner mot det. Vi kan ikke hjelpe til med oversettelse av Legeerklæring om dødsfall eller notarialbekreftelse.