Oppdaterte tall for koronasmitte i ulike yrkesgrupper
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Oppdaterte tall viser at det fortsatt er mest koronasmitte blant ansatte i serveringsbransjen. Men også barnehageansatte og grunnskolelærere har høyere forekomst av smitte enn gjennomsnittet. Sykehusinnleggelse, som er det beste målet på alvorlig covid-19, er det få av blant personer i yrkesaktiv alder, og tidligere analyser finner ikke forhøyet risiko for innleggelse i disse yrkesgruppene.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenForskere ved Folkehelseinstituttet har tidligere undersøkt om yrkesgrupper som har tett kontakt med andre mennesker, har forhøyet risiko for å bli smittet av SARS-CoV-2 sammenlignet med andre i yrkesaktiv alder.
Nå har det kommet nye tall for smitte i perioden januar til mars 2021.
Serverings- og kollektivbransjen fortsatt mest utsatt
Akkurat som før jul er det også nå ansatte i serverings- og kollektivbransjen som har høyest andel av covid-19-smittede i Norge. Det betyr at det er flere registrerte tilfeller av koronasmitte blant kafé- og gatekjøkkenmedarbeidere, bartendere, servitører og taxi- buss- og trikkesjåfører enn det er blant andre i yrkesaktiv alder.
Men de nyeste tallene viser også at barnehage- og skolefritidsassistenter, barnehagelærere og grunnskolelærere har høyere smitteforekomst enn andre i yrkesaktiv alder, og dette gjelder spesielt for ansatte i Oslo. Lærere i videregående skole og universitet/høyskole ligger derimot under snittet, både i Norge totalt og i Oslo.
- Se forskningsartikkelen som inneholder mer om data, definisjoner og metode på Medrxivs nettside (medrxiv.org)
Ikke undersøkt hvor smitten skjer
– Tallene som nå også inkluderer smittede i perioden fra januar til 12. mars 2021, indikerer fortsatt høyere smitteforekomst for barnehagelærere, grunnskolelærere og assistenter i barnehage og skolefritidsordning (SFO). Dette gjelder særlig for ansatte i Oslo, forklarer forsker Kjetil Telle ved FHI.
Studien sier ingenting om hvor de ansatte er smittet. Forskerne kan derfor ikke vite om den høyere smitten i noen yrkesgrupper skyldes kontakt med kunder, barnehagebarn, elever eller med kolleger, eller forhold som ikke har noe med yrkesutøvelsen å gjøre.
Når det er mye smitte i samfunnet og store deler er stengt ned, har de som må møte på jobb fysisk sannsynligvis flere kontaktpunkter, mens smitterisikoen for resten av samfunnet faller.
Forskerne har i denne analysen ikke sett på forskjeller knyttet til de nye virusvariantene.
Forskerne har tidligere også sett på sykehusinnleggelser med covid-19 i ulike yrkesgrupper (se figur 5). Få i denne aldersgruppen har vært innlagt. Det er ikke tegn til at noen av yrkesgruppene nevnt over har forhøyet risiko for innleggelse.
De oppdaterte tallene benytter samme datakilde, definisjoner og metode som en tidligere studie publisert som en pre-printartikkel, og analysene er derfor enda ikke fagfellevurdert.
Studien omfatter vel 3,5 millioner innbyggere i yrkesaktiv alder mellom 20–70 år. Gjennomsnittet er 44 år. Det er tilnærmet lik fordeling mellom menn og kvinner. Sysselsatte i de angitte yrkesgruppene ble sammenliknet med resten av befolkningen i yrkesaktiv alder, og risikoen for smitte ble justert for alder, kjønn og eget og mors fødeland.
Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), MSIS-labdatabasen, Norsk pasientregister, Folkeregisteret og NAVs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister.
