Nye tall for koronasmitte i ulike yrkesgrupper
Forskningsfunn
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nye tall viser at det fortsatt er mest koronasmitte blant ansatte i serveringsbransjen. Samtidig kommer det frem at barnehageansatte, grunnskolelærere og -assistenter særlig i Oslo-området, har høyere forekomst av smitte enn gjennomsnittet.
Forskere ved Folkehelseinstituttet har tidligere undersøkt om yrkesgrupper som har tett kontakt med andre mennesker, har forhøyet risiko for å bli smittet av SARS-CoV-2 sammenlignet med andre i yrkesaktiv alder.
Under første smittebølge våren 2020 hadde helsepersonell og taxi-, buss- og trikkesjåfører høyest smitteforekomst. Under andre bølge var det ansatte i serveringsbransjen og fly-, båt, og togverter.
Høyere forekomst av smitte i Oslo-området
Fortsatt topper ansatte i serveringsbransjen statistikken over mulig smitterisiko. Det betyr at det er flere registrerte tilfeller av koronasmitte blant kafé- og gatekjøkkenmedarbeidere, bartendere og servitører enn det er blant andre i yrkesaktiv alder.
Men de nyeste tallene viser også at barnehage- og skolefritidsassistenter, barnehagelærere og grunnskolelærere har høyere smitteforekomst enn gjennomsnittet, og dette gjelder spesielt for ansatte i Oslo-området.
– Tallene som nå også inkluderer hele november og dels desember, indikerer noe høyere smitteforekomst for barnehagelærere, grunnskolelærere og assistenter i barnehage og skolefritidsordning (SFO) enn hva som har blitt funnet tidligere. Økningen gjelder særlig for ansatte i Oslo. Den sees i mindre grad i resten av landet, med unntak av høyere forekomst blant barnehagelærere i Innlandet, forklarer forsker Karin Magnusson ved FHI.
Hun minner om at de fylkesvise tallene må tolkes med forsiktighet fordi det er få smittede per yrkesgruppe i de fleste fylkene.
Studien sier ingenting om hvor disse yrkesgruppene er smittet, og dermed heller ikke om den høyere smitten blant dem skyldes kontakt med barnehagebarn, elever eller med kolleger, eller forhold som ikke har noe med yrkene å gjøre. En annen norsk studie gjort i samme tidsperiode har funn som kan bety at barn ikke spiller så stor rolle i smittespredningen.
Noen yrkesgrupper tester seg oftere enn andre
En viktig forklaringsfaktor for de ulike resultatene under særlig første og andre smittebølge, kan være de endrete testkriteriene. Under første bølge var det i hovedsak syke med alvorlige symptomer, personer i risikogruppen og helsepersonell som ble testet. Testregimet har senere blitt endret slik at også personer med kun milde symptomer eller mistanke om smitte har blitt testet.
Forskerne har nå utvidet studien til også å se på testaktivitet i yrkesgruppene. Under andre bølge er smitten høy i grupper som har testet seg lite. Dette gjelder ikke for barnehageansatte, lærere og assistenter, som generelt tester seg ofte sammenlignet med smittenivået. Ansatte innen servering, renhold og transport tester seg sjeldnere.
– Det er viktig å påpeke at ikke alle smittetilfeller nødvendigvis har noe med yrkesutøvelsen å gjøre. For eksempel kan man ha blitt smittet hjemme, under fritidsaktiviteter eller på ferie. Vi kan ikke vite om vi har justert tilstrekkelig for bakenforliggende faktorer som kan påvirke smittetallene, slik som reising, bosted, boforhold, atferd eller kunnskap om helse og smittevern, understreker Magnusson.
Tabellen under viser andel smittede og andel testede i ulike yrkesgrupper:
Studien er publisert som en pre-printartikkel, og er derfor enda ikke fagfellevurdert.
Studien omfatter vel 3,5 millioner innbyggere i yrkesaktiv alder mellom 20–70 år. Gjennomsnittet er 44 år. Det er tilnærmet lik fordeling mellom menn og kvinner. Sysselsatte i de angitte yrkesgruppene ble sammenliknet med resten av befolkningen i yrkesaktiv alder, og risikoen for smitte ble justert for alder, kjønn og eget og mors fødeland.
Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), MSIS-labdatabasen, Norsk pasientregister, Folkeregisteret og NAVs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister.
Data og metoder er nærmere beskrevet i Magnusson et al., 2020.
* Denne saken ble endret 11.01.2021, kl. 19:45: Det ble presisert at funnet for grunnskolelærere også gjelder for assistenter og barnehageansatte.
