Koronasvaksinasjonsprogrammet
Koronavaksinene fordeles etter antallet i risikogruppene
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Vaksinene fordeles i starten i hovedsak etter hvor mange det er i risikogruppene i kommunene. De bør dermed komme omtrent samtidig nedover prioriteringslisten, selv om variasjoner nok vil skje.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden- Se også video fra FHIs pressemøte 7. januar med flere foredrag om koronavaksinasjon.
(Spol 5 minutter fram for å komme direkte til avspillingen. Lyden er litt dårlig helt i starten, men det tar seg raskt opp.)
Folkehelseinstituttet får mange spørsmål om fordeling og distribusjon av koronavaksiner. Overlege Are Stuwitz Berg i Folkehelseinstituttet svarer på dette med å si at vaksineringen i Norge er lagt opp etter en desentralisert modell, som er godt tilpasset vår krevende geografi og smittesituasjonen.
Første fordeling etter antallet i risikogruppene
Are Stuwitz Berg forteller at vaksinene i hovedsak nå i starten fordeles etter hvor mange det er i risikogruppene i de enkelte kommunene, etter en dynamisk prioriteringsrekkefølge som starter med beboere i sykehjem.
Etter beboere i sykehjem prioriteres de som er 85 år og eldre. Deretter vaksineres det i aldersgrupper på ti og ti år, der enkelte personer med høy sykdomsrisiko i alderen 18–64 år prioriteres sammen med aldersgruppen 65–74 år. Denne prioriteringsrekkefølgen er dynamisk og kan endre seg underveis, blant annet på grunn av mer smitte i samfunnet da helsepersonell kan få en høyere prioritet. Dette har nå blitt gjort ved at utvalgte grupper helsepersonell får vaksine fra og med uke 2.
– Kommunene bør komme omtrent samtidig nedover prioriteringslisten, selv om variasjoner nok vil skje. Kommunene arbeider seg nedover på prioriteringslisten så lenge de har doser tilgjengelig. De skal ikke sende doser til andre kommuner som ikke har kommet så langt i vaksineringen.
– Kan dette innebære at noen kommuner kan komme raskere i gang med å vaksinere personer i aldersgruppen 18–64 år med bestemte sykdommer?
– I teorien kan dette skje, men i praksis regner vi med at kommunene vil vaksinere de ulike risikogruppene i stort sett samme tempo, og at vaksineringen av de som kommer lengre ned på prioriteringslisten vil skje omtrent samtidig i alle kommuner. Dette har sammenheng med at vaksinene fordeles etter folketall og at vi etter hvert regner med å få vaksiner levert også fra flere produsenter, svarer Berg.
Å holde igjen doser til vaksine nummer to
Det har blitt stilt spørsmål ved at det nå i starten holdes av vaksiner til dose nummer to, og at det hadde vært bedre om alle vaksinene burde ha blitt gitt til ulike personer for å få vaksinert flere nå til å begynne med.
– Hva er ditt svar på det?
– Hvis man bruker alle dosene i én levering på dose 1, vil man selvfølgelig kunne vaksinere flere med dose 1 tidligere, men i vaksineuke 4, 5 og 6 vil man da bare kunne vaksinere de samme med dose 2 og først i uke 7 igjen starte med vaksinering av nye personer. Dette forutsetter at vi fortsatt får 40.000 vaksinedoser ukentlig fra bare én produsent slik det er nå i starten. Her vurderer vi risikoen for at det kan bli forsinkelser i dagens leveringskjede opp mot det begrensede antall ekstra doser som kan settes i de første tre ukene. Når vi nå har valgt en modell hvor vi holder tilbake halvdelen av dosene i tre uker, bygger vi oss opp et beredskapslager som gir en robusthet og bidrar til å redusere risikoen ved forsinkede eller uteblitte leveringer til Norge, sier Stuwitz Berg.
Han legger til:
– Når vi etter hvert får større leveranser og også fra flere leverandører, vil vi sannsynligvis fortløpende sende ut alle doser som vi får. Vi har et ønske om å holde dette beredskapslageret så lavt som mulig og så kortvarig som mulig, og vi vil sannsynligvis snarlig kunne bruke av dette.
I Norge er det kommunene som har en forskriftsmessig plikt til å tilby sine innbyggere vaksiner som er anbefalt i nasjonalt vaksinasjonsprogram, og det er valgt en lik geografisk fordeling. Berg sier at dette er et krevende system. Dette gjelder ikke minst logistikken, særlig for vaksiner som trenger en kjede med ultrakjøling på cirka 70 minusgrader.
Bygger på et veletablert system
Berg sier at koronavaksineringen utføres innenfor et veletablert system med lik tilgang til vaksiner i hele landet. Også koronavaksinene fordeles til den enkelte kommune etter et likhetsprinsipp, akkurat som alle andre vaksiner.
– Dette systemet vil gjøre at det tar lenger tid å rulle ut koronavaksinen til forskjell fra et mer sentralisert system som andre land har. På den annen side, når vi først er i gang og vaksinen er rullet ut, er det et godt system som bringer vaksinen helt ut der folk bor i et land med en krevende geografi. Vi mener det er et godt system for å få en høy dekning. Vi mener vaksineringen vil gå raskt når kommunene får sine første leveranser denne uka, sier Are Stuwitz Berg.
Han tror det å fordele vaksinen ut i alle kommuner har betydning for den høye oppslutningen rundt vaksineprogrammene i Norge.
– En sentralisert modell, der folk må møte opp i regionale vaksinasjonssentre ville tatt kortere tid å igangsette, men det ville ikke gitt like god tilgang for alle grupper som trenger vaksinen. Dette er ikke minst viktig under koronavaksineringen, der vi mener at risikogruppene best ivaretas gjennom en desentralisert, kommunal modell, sier Stuwitz Berg .
Les også: