Tradisjonell smittesporing

Dette kapittelet er ikke oppdatert med de nye endringene siden det viser tilbake på smittesporing slik vi vi kjenner det fra tidligere i pandemien.

Terminologi

Begreper knyttet til smittesporing brukes noe ulikt. Vi benytter følgende terminologi: 

Når vi i denne artikkelen skriver kommunelegen, mener vi kommunelegen selv, eller medarbeidere som deltar i smittesporingsarbeidet i kommunen på vegne av denne (smittesporere, smittesporingsteam). 

Grunnleggende trinn i smittesporingen

Smittesporing er prosessen med å finne, informere og eventuelt følge opp eller teste nærkontakter til indekstilfellet. Alle som er involvert i smittesporing må overholde taushetsplikten ved håndtering av personopplysninger. 

En person som smittes med SARS-CoV-2 kan etter kort tid være smittsom. Derfor haster det med å finne nærkontaktene slik at de kan tas hånd om før de uforvarende smitter andre. 

Når et covid-19-tilfelle bekreftes, starter smittesporingen som følger: 

• Varsling av kommunelegen: Diagnostiserende laboratorium og rekvirerende lege til det påviste covid-19 tilfellet varsler kommunelegen i den smittedes bostedskommune. 
• Samtale med indekstilfelle: Kommunelegen følger opp tilfellet for personlig smittevernveiledning, kartlegging av smittekilde og nærkontakter. 
• Definering av nærkontakter: Kommunelegen vurderer identifiserte nærkontakter etter kontakttype. 
• Samtale med nærkontakter og oppfølging: Kommunelegen følger opp nærkontakter i samme husstand (og tilsvarende nære), gir beskjed om testløp og å avstå fra kontakt med andre fram til første negative testresultat, samt følge kommunens egne oppfølgingsprosedyrer. Index kan selv informere sine øvrige nærkontakter.
• Utvidelse av smittesporing: Kommunelegen vurderer fortløpende behov for utvidelse av smittesporing til flere ledd og andre kommuner basert på informasjon om mulige smitteveier og sannsynlig eksponering som hentes inn fra nærkontakter. 
• Registrering av data: Kommunelegen registrerer tilfeller og nærkontakter som følges opp av smittesporingsteamet i et egnet verktøy. 
• Oppsummering og rapportering: Kommunelegen holder oversikt over antall smittede og nærkontakter under oppfølging, og rapporterer relevante klynger og utbrudd til FHI.  

Arbeidsfordeling mellom kommunelegen og fastlegen om indekstilfellet 

Kommunelegen bør avtale med kommunens fastleger hvordan arbeidet skal fordeles. Det er viktig at indekstilfellet får beskjed om hvem vedkommende skal kontakte ved forverring av tilstanden.  

Huskeliste og forslag til arbeidsfordeling: 

• Formidling av prøvesvar: Rekvirerende lege bør formidle prøvesvaret i tillegg til at de fleste indekstilfeller får beskjed via Helsenorge.no, gi personlig smittevernveiledning, herunder beskjed om isolering, og samtidig sikre at kontakt mellom indekstilfellet og kommunelege er opprettet.
• Melding til MSIS: Det skal nå kun sendes MSIS-klinikermelding for MIS-C-tilfeller, covid-19 relaterte dødsfall og covid-19 relaterte sykehusinnleggelser. Det er rekvirerende lege som har plikt til å sende meldingen, uavhengig av om det er kommunelege, fastlege eller lege på sykehus. Unntak for meldeplikt fra lege til MSIS for covid-19 fra 22. desember 2021
• Smittesporing: Legen som diagnostiserer et tilfelle har plikt til å foreta smittesporing, men kan delegere ansvaret til kommunelegen og smittesporingsteamet i kommunen, og vi anbefaler dette for covid-19. 
• Medisinsk oppfølging, herunder kontakt ved forverring: Bør følges opp av behandlende lege/fastlege. 
• Avslutning av hjemmeisolering: Bør følges opp av kommunelegen i samarbeid med behandlende lege/ fastlege. 

Indekstilfellet – samtale, kartlegging og oppfølging

Kommunelegen eller den som deltar i smittesporingsarbeidet, heretter kalt smittesporeren, skal så snart det er praktisk mulig, kontakte indekstilfellet. Det er en forskriftsfestet plikt til isolasjon for alle med påvist covid-19. Isolering er et individuelt ansvar og juridisk betyr det at indekstilfellet har et selvstendig ansvar for å følge plikten så snart de er gjort kjent med en positiv prøve, enten det skjer elektronisk fra Helsenorge.no, kommunene eller via en telefonsamtale.

Samtalen eller informasjonen som sendes til indekstilfellet har tre hovedfunksjoner: 

• Personlig smittevernveiledning 
• Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde 
• Kartlegging av nærkontakter og varsling av dem.

Det kan være lurt å sende en SMS før man ringer, eller etter man har ringt hvis man ikke får svar.

I en presset situasjon kan kommunen vurdere å kontakte indekstilfellet ved hjelp av elektroniske løsninger for varsling (for eksempel SMS) og oppfølging av disse (nettside/nettskjema). I disse tilfellene er det viktig med lenker til gode sider som beskriver hvordan indekstilfellet skal forholde seg og hvor de kan ringe dersom de har spørsmål. Det kan også være aktuelt å be om en bekreftelse på at informasjonen er lest. Det bør prioriteres å ringe grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse.

Personlig smittevernveiledning 

Smittesporeren bør først forsikre seg om at indekstilfellet har fått og forstått den personlige smittevernveiledningen. En slik smittevernveiledning skal gi indeks informasjon om hva hjemmeisolering innebærer, og hva vedkommende skal gjøre for å ikke smitte andre. Smittesporeren må også forsikre seg om at indekstilfellet har mulighet til å isolere seg i hjemmet, eller om det er behov for et alternativt isoleringssted.  Det er viktig at omsorgsbehovet til barn og unge ivaretas, selv om dette betyr at man ikke kan holde avstand. Dette gjelder både om det er barnet eller den foresatte som er i isolasjon. Dersom indeks ikke har norsk som morsmål, eller god norsk forståelse bør smittesporeren bruke tolk. Til slutt bør smittesporeren vurdere om det er behov for ekstra oppfølging i forhold til praktisk bistand og for å fange opp en eventuell forverring. Dette gjelder spesielt hvis den smittede er i en risikogruppe. Den smittede bør også få beskjed om hvem de skal ringe eller på annet vis kontakte ved forverring av symptomer.

Se også: 

• Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sjukdommen covid-19 
• Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende 

Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde 

Kommunelegen må sammen med indekstilfellet kartlegge sykdomsforløpet og prøve å finne ut når, hvor, hvordan og av hvem hen ble smittet. Det kan være aktuelt å kontakte den antatte smittekilden for å kunne nøste videre i smittesituasjonen.  

Kartlegging av nærkontakter og informasjon til dem 

Det skilles mellom følgende nærkontakter:

• Husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære
• Øvrige nærkontakter

Smittesporer bør be indekstilfellet lage en liste over alle personer i sin husholdning og andre personer som er tilsvarende nære, som kjæreste, overnattingsbesøkende og bestevenner som vedkommende har hatt kontakt med før hen ble syk. Det samme gjelder for øvrige nærkontakter. Øvrige nærkontakter er alle de som ikke er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære, men som har kjent eksponering i over 15 minutter med under 2 meters avstand til en smittet person i smittsom periode.

Økt smittetrykk fører til at det er flere tilfeller å følge opp, og mer sosial omgang har ført til at hver smittet har flere nærkontakter. Dette reduserer muligheten for individuell oppfølging av deres nærkontakter.

Avhengig av kommunens smittesporingskapasitet eller dersom de er i en presset situasjon kan kommunen oppfordre indekstilfellet til å varsle sine nærkontakter selv eller kontakte dem ved hjelp av elektroniske løsninger for varsling (for eksempel SMS) og oppfølging av disse (nettside/nettskjema). Nettverk som skole, restaurant, fritidsaktivitet og lignende kan gjerne brukes for å få gitt tidlig beskjed om mulig eksponering og oppfordring om test.

Når informasjon til nærkontakter går gjennom indekstilfellet eller skjer digitalt er det viktig med lenker til gode sider som beskriver hvordan de skal forholde seg og hvor de kan ringe dersom de har spørsmål. Der det er mulig, be om en bekreftelse på at informasjonen er mottatt og lest.

Kommunelegen bør så langt det er mulig forsikre seg om at alle nærkontakter blir varslet.

Ved kapasitetsproblemer bør kommunens smittesporingsteam prioritere smittetilfeller som har svært høy risiko for videre spredning eller høyest risiko for alvorlig sykdom og større miljøer av øvrige nærkontakter, som skoleklasser, idrettslag osv. Det bør prioriteres å ringe grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse dersom informasjon sendes ut ved hjelp av elektroniske løsninger. Også i situasjoner hvor smittesporingen er ekstra krevende (f.eks. i situasjoner hvor indekspasienten er uvillig til å ta kontakt med sine nærkontakter eller tilhører et miljø der smitte er belastende) bør smittesporingen gjøres av kommunens smittesporingsteam.

Det er viktig at indekstilfellet informerer kommunens smittesporingsenhet om større miljøer av øvrige nærkontakter og andre kontakter indeks har hatt på jobb, skole/barnehage, fritidsaktiviteter (arrangement, idrett, kultur etc.), spisesteder osv., slik at de i samråd med indeks kan vurdere hvordan en eventuell varsling av disse skal skje og hva den skal inneholde.

Beregning av smittsom periode hos de med og uten symptomer 

Hos personer som er syke med covid-19, regnes smittsom periode fra 48 timer før de første symptomene til de er avisolert. Den mest smittsomme perioden er rundt symptomstart (fra 2 dager før til 3 dager etter). 

Hos asymptomatiske (personer som er bekreftet smittet med covid-19, men som ikke utvikler symptomer) er det vanskeligere å fastsette smittsom periode. Positiv PCR hos en person uten symptomer kan i prinsippet vise enten:  

• utskillelse av virusrester etter tidligere sykdom som ikke lenger er smittsom, 
• asymptomatisk, pågående infeksjon som er noe smittsom, eller
• presymptomatisk sykdom som er svært smittsom. 

Etter covid-19 forskriften, regnes smittsom periode hos asymptomatiske fra prøvetakingsdatoen.  

Dersom en asymptomatisk som har testet positivt senere utvikler symptomer, følges rådene for symptomatiske, og smittsom periode beregnes fra 48 timer før første symptom dersom dette er lengre tilbake i tid enn prøvetidspunkt. 

Nærkontakter – samtale og oppfølging

Nærkontakter defineres enten som:

• Husstandsmedlemmer og tilsvarende nære. Her inkluderes de man har bodd sammen med i smittsom fase og de man har hatt omfattende eller fysisk nærkontakt med for eksempel kjæreste, overnattingsbesøkende eller bestevenn. I noen situasjoner med langvarig pleie av person i smitteførende periode, uten bruk av anbefalt beskyttelsesutstyr, kan man bli definert som husstandsmedlem eller tilsvarende nær.
• Øvrige nærkontakter. Her inkluderes alle andre som har kjent eksponering i over 15 minutter i under 2 meters avstand til en smittet person i smittsom periode.

Samtale med nærkontakt 

Smittesporer bør ringe husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære. I en presset situasjon kan kommunen vurdere å kontakte nærkontaktene digitalt. I disse tilfellene er det viktig med lenker til gode sider som beskriver hvordan de skal forholde seg og hvor de kan ringe dersom de har spørsmål.

Samtalen har tre hovedformål: 

• Kartlegge eksponering: Smittesporer kan be nærkontakten beskrive graden av kontakt med indekstilfellet. Skjemaet for nærkontakten kan kompletteres med nye opplysninger. Her kan det eventuelt komme fram opplysninger om andre, tidligere ukjente nærkontakter av indekstilfellet. 
• Informasjon om hva smittevernoppfølgingen innebærer og at den skal vare i ti dager etter siste kontakt med indekstilfellet. 
• Informasjon om medisinsk oppfølging: Informasjon om medisinsk oppfølging: Smittesporer må informere nærkontakten om symptomer på covid-19, og at hen må kontakte lege/legevakt/teststasjon per telefon hvis symptomer oppstår.

Helsepersonell som bruker forsvarlig beskyttelsesutstyr defineres ikke som nærkontakter. Les mer om Smittesporing der ansatte bruker beskyttelsesutstyr.

Ansatte i helse- og omsorgstjenesten som defineres som nærkontakter bør informeres om anbefalinger for bruk av personlig beskyttelsesutstyr etter eksponering som beskrevet i «Bruk av personlig beskyttelsesutstyr».

Prioritering av smittesporingsarbeidet

Økt smittetrykk fører til at det er flere tilfeller å følge opp, og mer sosial omgang har ført til at hver smittet har flere nærkontakter. Dette reduserer muligheten for individuell oppfølging av både indekstilfeller og nærkontakter og gjør at kommunelegen og smittesporingsteamene må ta stilling til hvem de skal prioritere.

Kommunen har et overordnet ansvar for å sørge for at indeks og nærkontakter blir varslet. Det er likevel viktig å understreke at det er en forskriftsfestet plikt til isolasjon og karantene for alle som henholdsvis har fått påvist covid-19 eller hatt nærkontakt med en smittet person. Både isolering og karantene er et individuelt ansvar og juridisk betyr det at både indekstilfellet og nærkontakten har et selvstendig ansvar for å følge plikten så snart de er gjort kjent med enten en positiv prøve eller at de er nærkontakt. Dette gjelder uansett hvordan dette blir formidlet til dem.  

I kommuner med stor belastning og hvor vanlig smittesporing ikke er mulig på grunn av det høye antallet tilfeller og nærkontakter kan smittesporingsarbeidet prioriteres og gjennomføres på denne måten:

1. Prioriter å kontakte indeks og å informere husstandsmedlemmer og tilsvarende nære

A. Benytt elektroniske løsninger for varsling (for eksempel SMS) av indeks og til oppfølging av disse (nettside/nettskjema) dersom antallet er så stort at telefonisk kontakt er uhåndterbart og fører til forsinkelser

• lenk til gode sider som beskriver hvordan de skal forholde seg, gjerne på flere språk
  • Til deg som må i isolasjon
  • Oppfølging av nærkontakter
  • Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende
• Opplys hvor kan de ringe dersom de har spørsmål eller ved forverring av symptomer
• Dersom den elektroniske løsningen har muligheten be om
  • en bekreftelse på at informasjonen er lest
  • at indeks melder inn sine nærkontakter med telefonnummer/epostadresse

B. Dersom elektronisk varsling ikke er tilgjengelig, bør prioritering av indekstilfellene konsentreres rundt de som har:

• svært høy risiko for videre spredning
• høyest risiko for alvorlig sykdom og
• større miljøer av øvrige nærkontakter, som skoleklasser, idrettslag osv.

2. Overlat ansvaret for varsling av øvrige nærkontakter til smittetilfellene

Dersom kommunen har elektroniske løsninger hvor indeks kan melde inn sine nærkontakter og kontaktinformasjon kan dette benyttes til varsling (for eksempel SMS/epost) av nærkontakter og oppfølging av disse (nettside/nettskjema)

• lenk til gode sider som beskriver hvordan de skal forholde seg på flere språk
  • Til deg som er nærkontakt
  • Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende
• hvor kan de ringe dersom de har spørsmål eller ved forverring av symptomer
• dersom den elektroniske løsningen har muligheten, be om bekreftelse på at informasjonen er lest

3. Benytt nettverk (skole, restaurant, idrettslag og så videre) for å få gitt tidlig beskjed om mulig eksponering, oppfordring om test og eventuell karantene

4. Implementering av enkle systemer for registrering av gjester på serveringsteder og arrangementer, og rask varsling av disse ved påvist smittetilfelle.

5. Oppfordre befolkningen til å laste ned og aktivere Smittestopp-appen

6. Prioritere utbrudd som kan få store konsekvenser med tanke på mange syke

7. Ringe grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse.

Dersom elektroniske løsninger velges bør det, der det er mulig, bes om en bekreftelse på at informasjon er mottatt og lest.

Når indekstilfellet selv varsler sine nærkontakter eller nettverk som skole, restaurant, fritidsaktivitet blir brukt for å gi beskjed om mulig eksponering, oppfordring om test og karantene bør kommunelegen så langt som mulig, forsikre seg om at alle nærkontakter har blitt varslet.

I noen situasjoner kan det vurderes om smittesporingen bør gjøres av kommunens smittesporingsteam

• Situasjoner hvor smittesporingen er ekstra krevende (f.eks. i situasjoner hvor indekspasienten er uvillig til å ta kontakt med sine nærkontakter eller tilhører et miljø der smitte er belastende). 
• Grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse dersom informasjon sendes ut ved hjelp av elektroniske løsninger.

Juridiske rammer/Lovgrunnlag

Ansvar og arbeidsdeling

Smittesporing er regulert i smittevernloven (smvl). Det er i utgangspunktet den diagnostiserende legen (ofte fastlege, legevaktslege eller sykehuslege) som har plikt til å foreta smittesporing (smvl § 3-6).

Det er i de fleste situasjoner mer praktisk at kommunelegen overtar og koordinerer smitteoppsporingen rundt indekstilfeller som bor eller oppholder seg i kommunen. Smittevernloven § 3-6 andre og tredje ledd åpner for dette, og det er også vanlig praksis de fleste steder.

Kommunelegen har også et overordnet ansvar for å ha oversikt over smittesituasjonen i kommunen (jf§ 7-1 og § 7-2).

Folkehelseinstituttet anbefaler at kommunelegen avtaler med kommunens og sykehusets leger at kommunelegen rutinemessig overtar alle smittesporinger ved covid-19- tilfeller i sin kommune.  Smittesporing i sykehus bør skje i samarbeid mellom kommunelegen og sykehusets smittevernpersonell. 

Dersom kommunelegen overtar ansvaret for smittesporingen, må det avtales om det er diagnostiserende lege eller kommunelegen som skal ha ansvar også for den medisinske oppfølgingen av indekstilfellet og nærkontaktene.

Kommunelegen kan benytte hjelpere til å utføre arbeidet som kommunelegen har ansvar for.

Dersom det er nødvendig å gjøre smittesporing i flere kommuner kan kommunelegene i de aktuelle kommunene gjøre nærmere avtale om hvordan oppfølgingen gjennomføres. 

Indekstilfellet har plikt til å gi legen eller kommunelegen opplysninger om sine smittekontakter (§ 5-1). Det er ikke straffbart å nekte (§ 8-1).

Nærkontaktene har plikt til å oppsøke lege og la seg undersøke (§ 5-1). Det er ikke straffbart å nekte (§ 8-1).

Behandling og deling av informasjon

Helsepersonell har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21.Personell som bistår kommunelegen, men som ikke er helsepersonell, har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.

Den diagnostiserende legen kan dele all relevant informasjon med kommunelegen som overtar smittesporingen (§ 3-6).

Kommunelegen har rett og plikt til å dele informasjon om nærkontakter i andre kommuner med kommunelegene i de kommunene for smittesporings- og overvåkingsformål (§ 3-6). Ansvar for smittesporing, følger av prinsippene i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 og av smittevernloven § 3-6.

Kommunelegen i indekstilfellets oppholdskommune har ansvar for smittesporingen. Dersom nærkontakter oppholder seg/bor i andre kommuner bør kommunelegen informere kommunelegen i oppholdskommunen, som igjen har ansvar for å kontakte nærkontakten, gi informasjon og følge opp vedkommende i karantene.

For å unngå forsinket karantene av nærkontakter dersom oppholdskommunens kommunelege ikke kan nås, bør nærkontakter settes i karantene av kommunelegen i bostedskommunen til indekstilfellet. Kommunelegen i oppholdskommunen informeres så raskt det lar seg gjøre.

Dersom flere kommuner er involvert, kan Folkehelseinstituttet bidra med koordinering.

Kommunelegen kan via Folkehelseinstituttet dele informasjon om nærkontakter i andre land med smittevernmyndighetene i de landene.

Nærkontakter har ikke krav på å vite hvem som har oppgitt dem  (altså indekstilfellet). Dersom legen mener det er nødvendig å oppgi dette, må indekstilfellets samtykke innhentes.

Indekstilfellet har ikke krav på å vite resultater av smittesporingen.

Kommunelegen kan registrere informasjon om indekspasienter og nærkontakter på egnet måte.

Betaling

Alle har rett til medisinsk vurdering og utredning, behandling og pleie for covid-19 uten kostnad i hht § 6.1. De skal få nødvendig undersøkelse og hjelp der de oppholder seg. Det betyr at alle konsultasjoner i samband med smittesporingen er gratis for indekstilfellet og for nærkontakter (§§ 6-1 og 6-2). Dette gjelder også personer som er tilreisende, og uavhengig av om de er medlem av Folketrygden.

Dersom en som er smittet av covid-19 ikke har egnet bosted til å gjennomføre isolering der hen er, og ikke kan komme seg hjem på forsvarlig vis, skal kommunen sørge for, og dekke utgiftene til egnet bosted iht 6-1.

Dersom en som er pålagt å være i karantene mangler bosted og ikke har mulighet for å betale for opphold, bør han eller hun få hjelp av kommunen slik at karantenen gjennomføres av hensyn til smittevernet jf § 7-1).

Legen kan kreve at Folketrygden dekker honoraret for konsultasjoner i samband med smittesporingen (§ 3 punkt 7 i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og § 5 første ledd bokstav h i Forskrift om godtgjørelse for å yte poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten § 5 første ledd bokstav h).