Trygt og godt oppvekstmiljø i kommunen
Artikkel
|Publisert
Et godt oppvekstmiljø er viktig for at barn og unge skal kjenne seg trygge og oppleve mestring. Kommunen har virkemidler for å skape gode miljø i barnehagen, skolen og lokalsamfunnet. Kommunale tiltak kan også ha betydning for fritidsaktiviteter og oppvekstforhold i familien.
Barn og unges helse og livskvalitet dannes i samspill med andre barn og voksne. Dette samspillet foregår i de ulike miljøene som barn og unge er en del av, se figur 1. Unge som opplever støtte fra foreldre, lærere og medelever har mindre helseplager (Torsheim, 2003) og er mer tilfredse med livet enn andre ungdommer (Danielsen, 2009).
Figur 1. Oppvekstarenaer.
Familien
Familien danner grunnlaget for barns livskvalitet og psykiske helse. I en trygg familie får barna omsorg og kjenner tillit, noe som er viktig når de senere i livet skal skape gode relasjoner til andre mennesker.
Familieøkonomien har mye å si for barnas oppvekst. I planarbeidet er det viktig at kommunen er spesielt oppmerksom på lavinntektsfamilier og andre utsatte familier, se figur 2. Økonomiske bekymringer kan begrense tid og energi som foreldrene kan bruke på aktiviteter med barna (Foster, 2002).
Økonomiske problemer kan også føre til stress i hjemmemiljøet (Dearing, 2006; Evans, 2005) og dermed påvirke foreldres egen psykiske helse, foreldreferdigheter og oppdragerstil (Helsedirektoratet, 2015; Conger, 2007). Sammenliknet med andre barn har barn i familier med lav inntekt oftere psykiske og fysiske helseplager (Dearing, 2006; Helsedirektoratet 2015; Bufdir 2019).
Figur 2. Eksempel. Finn din egen kommune i Kommunehelsa statistikkbank.
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom: Om fattigdom.
- Folkehelserapporten kapittel Barn og unge: levekår og oppvekst, avsnitt 100 000 barn i familier med lav inntekt
Årlig opplever om lag 20 000 barn og unge at foreldrene deres skilles eller tar ut separasjon. I tillegg er det mange samboende foreldre som går fra hverandre. Skilsmisse og samlivsbrudd er ikke nødvendigvis et problem i seg selv. Konflikter og dårlig samspill i familien kan derimot være skadelig, særlig dersom konfliktene er langvarige og intense, eller at barnet involveres i konflikten (Harold et al, 2018).
- Folkehelserapporten, kapittel oppvekst og levekår, avsnitt Familie og omsorg
Forebyggingstiltak som tar sikte på å styrke foreldrerollen kan ha positiv effekt på barnas psykiske helse og livskvalitet (FHI, 2018a). Det finnes en rekke foreldreveiledningsprogrammer. Her kan helsestasjonene ha en viktig rolle.
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Kursoversikt familievernet
Venner og fritid
Med økende alder får venner og skolen stadig større betydning. Vennskap er en kilde til sosial og følelsesmessig støtte. Gode vennskap kan fremme god psykisk helse og livskvalitet (Adams, 2011; Demir, 2007; Goswami, 2012) og beskytte mot negative virkninger av mobbing og utestenging (Dersom det i lokalsamfunnet er gode og rimelige fritidstilbud og møteplasser for barn og unge, kan dette være med på å fremme gode relasjoner mellom ungdommene og hindre at noen blir stående utenfor.
- Folkehelserapporten, Oppvekst og levekår, avsnitt Vennskap og fritid
Sosiale medier er i dag en viktig arena for barn og unge. Sosiale medier kan gjøre det lettere å ha kontakt med venner, finne nye venner og følge med på hva som skjer i lokalmiljøet og ute i verden. Noen bruker imidlertid så mye tid på sosiale medier at det går utover søvn, skole og venner (FHI, 2018a, FHI, 2018b). Figur 3 viser hvor stor andelen av de unge som bruker mye tid på skjermaktiviteter, med eksempel fra en tilfeldig valgt kommune.
Figur 3. Eksempel. Finn din egen kommune i Kommunehelsa statistikkbank.
Flere kommuner har gode erfaringer med å opprette egne møteplasser for ungdommer som bruker så mye tid på dataspill at det går utover søvn, skole eller andre fritidsaktiviteter. Slike møteplasser kan hjelpe ungdommer tilbake til skole og jobb.
Skole og barnehage
Skolen er en arena for faglig og sosial utvikling. Barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø (Opplæringsloven kap.9 A). De aller fleste trives på skolen, men noen mistrives og står i fare for å falle fra. Det å oppleve skolemiljøet som belastende eller stressende kan føre til psykiske plager og dårlige forutsetninger for læring (Moksnes, 2016; Hjern, 2008; Murberg, 2007; Natvig, 1999).
Å lære elevene strategier for problemløsning, samarbeid og kommunikasjon kan styrke barn og unges selvoppfatning, øke sjansene for at de opplever mestring og bedre muligheten for læring, i tillegg til å forebygge angst og depresjon (FHI, 2018a).
Gode barnehager kan bidra til at barna mestrer skolen bedre og bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, kan barnehagen ha stor betydning for språkutvikling og psykisk helse.
- Folkehelserapporten, kapittel Oppvekst og levekår, avsnitt om barnehage og om skole
Mobbing
Barn og unge som opplever mobbing har betydelig økt risiko for å få psykiske problemer, søvnvansker og kroppslige plager som hodepine og magesmerter (Singham, 2017; Klomek, 2015). Figur 4 viser hvor mange ungdommer som opplever mobbing, eksempel fra en tilfeldig valgt kommune.
Figur 4. Eksempel. Finn din egen kommune i Kommunehelsa statistikkbank.
Det finnes en rekke verktøy og programmer som kan forebygge mobbing og fremme god samhandling mellom barn og unge.
Når det gjelder digital mobbing, er det flere grunner til å være bekymret for konsekvensene: Det er vanskeligere å skjerme seg fra digital mobbing enn fra annen mobbing. Anonymiteten gjør at naturlige grenser for hvordan man oppfører seg mot andre, opphører.
For den som blir mobbet er det vanskelig å stoppe eller begrense spredningen av digitalt innhold, og dette gjør situasjonen mer uforutsigbar og skremmende. Mobbingen kan nå ut til et stort publikum, noe som gjør at den som blir mobbet kan kjenne seg utrygg i alle sosiale situasjoner. (Kowalski, 2014; Slonje, 2008; Spears, 2015; Roland, 2014).
- Folkehelserapporten, kapittel Oppvekst og levekår, avsnitt om sosiale medier
- Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak.(2016). FHI. rapport.
Lokalsamfunn
Å vokse opp i et nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og varierte fritidsaktiviteter fremmer trivsel og helse blant barn og unge.
I arealplanleggingen kan kommunen legge til rette for trygge og aktivitetsfremmende omgivelser der barn og unge får varierte muligheter for sosialt samvær, og for å leke og utfolde seg sammen med andre. Figur 5 viser eksempel fra en kommune på hvordan ungdom vurderer lokalmiljøet.
Figur 5. Eksempel. Finn din egen kommune i Kommunehelsa statistikkbank.
Fritidstilbud som utformes på en slik måte at de er tilgjengelige for alle, kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. For unge med mindre nettverk og for flyktninger og unge utenfor skole og arbeidsliv, kan slike tiltak bidra til å styrke tilhørigheten til lokalmiljøet. Gang- og sykkelveier og kollektivtransport kan gjøre det lettere og tryggere for barn og unge å treffes på fritiden.
Det at barn og unge deltar aktivt i planleggingen sammen med voksne, for eksempel gjennom ungdomsråd, er viktig for å lykkes med utviklingen av gode lokalsamfunn. Når barn og unge deltar, skaper det engasjement og ansvarsfølelse, og tiltakene treffer ungdommenes behov bedre.
Takk til Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for innspill til artikkelen.