Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak
Rapport
|Oppdatert
Rapporten inneholder en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing, og en vurdering av kvaliteten på evalueringene. Målet er å gi en oversikt over kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak mot digital mobbing (mobbing på nett og mobil).
Last ned
Sammendrag
Bakgrunn
Mobbing er et betydelig folkehelseproblem. Til enhver tid mobbes om lag 63 000 barn og unge i Norge, og belastningen medfører betydelig økt risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser. Med framvekst av digitale kommunikasjonsmidler har mobbing inntatt en digital arena. Tiltak mot digital mobbing er utviklet både for å forebygge negative psykososiale konsekvenser av å oppleve digital mobbing, samt å hindre eller redusere forekomsten av digital mobbing. Innholdet i tiltakene varierer imidlertid mye og målgruppene er ulike (barne- og ungdomsskole, videregående og i høyere utdanning). I denne rapporten har vi utarbeidet en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing og gjort en vurdering av kvaliteten på studiene for å presentere en oversikt over evidensgrunnlaget for eksisterende tiltak på dette området.
Metode
Det ble foretatt et systematisk litteratursøk i biblioteksdatabasene Medline, Embase, PsycInfo, Cochrane Library, Campbell, Web of Science, SweMed, Norart og ERIC. I tillegg gjorde vi Google-søk og kontaktet sentrale fagmiljøer. Formålet var å identifisere fagfellevurderte artikler og «grå» litteratur i norsk og internasjonal forskning som omhandler tiltak rettet mot digital mobbing. Vi valgte videre å bruke Cochrane-organisasjonen sitt verktøy «Risk of bias» (Higgins & Green, 2011) for å evaluere risiko for systematiske skjevheter i de enkelte studiene.
Resultater
Litteratursøk i databaser gav 1459 treff. Fjerning av overlappende publikasjoner og gjennomgang av titler og abstracts resulterte i 51 publikasjoner. Etter vurdering av fulltekstversjonene ble 11 studier inkludert. Etter tilskudd av studier fra supplerende litteratursøk og forslag fra eksterne fagfeller blir til sammen 18 publikasjoner som omhandler 17 unike tiltak beskrevet i rapporten. En gjennomgang av publikasjonene kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:
- Tiltakene rettet seg i hovedsak mot barne- og ungdomstrinnet (aldersgruppen 10 til 15 år). Fem av studiene var gjennomført med elever på videregående skole og studenter.
- De fleste av tiltakene var skolebaserte og universelle.
- Omfanget av tiltakene varierte i stor grad. Mens noen av tiltakene bare inkluderte en informasjonsvideo, inneholdt andre systematisk arbeid med tiltaket i opptil et skoleår og inkluderte virkemidler rettet mot både elever, ansatte i skoler og foreldre (f.eks. KiVa , ConRed og Cyber Friendly Schools Program).
- Nesten alle tiltakene er evaluert gjennom kun én studie. Unntaket er No trap! som er evaluert gjennom to.
- Fire av studiene er gjennomført i USA, to i hvert av landene Tyskland, Spania, England, Italia og Australia og en i hvert av landene Finland, Hellas, Østerrike, Belgia, Tyrkia og Taiwan.
- Vi identifiserte to kampanjer fra Norge, men fant ingen evalueringer av dem.
- I vurderingen av studienes kvalitet fant vi at 14 av de 18 studiene hadde høy risiko for systematiske skjevheter og én hadde uklar risiko. Blant studier med høy risiko var det tre studier uten kontrollgruppe og fem studier som brukte kvasieksperimentelle design. Flere av studiene hadde knappe og uklare beskrivelser av studiepopulasjonen og av hvordan studien var gjennomført.
- I to av de tre studiene som ble vurdert til å ha lav risiko for systematiske skjevheter var fordeling til tiltaks- og kontrollgruppe stratifisert på skolenivå. Det tredje studiet var et laboratorieeksperiment.
- For ti av tiltakene ble det rapportert en nedgang i digital mobbing i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Effektstørrelsen på endringen var middels for to av tiltakene. For resterende tiltak var effektstørrelsen svak eller uklar.
- De fleste studiene hadde relativt kort oppfølgingstid. Syv av studiene målte effekten rett etter tiltaket eller innen en måned etter tiltaket. For to av studiene fremgikk det ikke tydelig hvor lang oppfølgingstiden var. Noen studier hadde lengre oppfølgingstid, tre hadde seks måneder og tre hadde mellom åtte og tolv måneder.
Ingen av tiltakene kunne vise til overbevisende resultater på reduksjon i digital mobbing. Studiene som rapporterte sterkest effekt var også beheftet med høy risiko for systematiske skjevheter. For studiene med lav risiko for systematiske skjevheter var effektstørrelsene svake. Basert på vår vurdering av risiko for systematiske skjevheter kom det finske tiltaket KiVa, det italienske tiltaket Cyber Friendly Schools Program og den eksperimentelle studien av «Five-step Bystander Intervention Model» fra USA best ut samlet sett. I denne rapporten er forsknings designene og metodene i studiene evaluert, men der er ikke gjort en aggregert kvantitativ beskrivelse eller syntese av resultat på tvers av studiene.
Konklusjon
Kunnskapsstatus for evidensgrunnlaget for tiltak mot digital mobbing er at det per i dag finnes få studier og at det er stor variasjon i type tiltak, opprinnelsesland og studiekvalitet. Vi mangler kunnskap på dette feltet, særlig når det kommer til forskning av høy kvalitet. I tillegg er særtrekkene ved digital mobbing ikke inkludert i tilstrekkelig grad i generelle mobbetiltak. Norske studier av tiltak mot digital mobbing var fraværende.
