Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser

Det finnes både arvelige (genetiske) og miljømessige risikofaktorer for psykiske lidelser.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Arv

Arvelighetskoeffisienten er et mål vi bruker for å uttrykke hvilken betydning gener har. Koeffisienten varierer fra 0 til 1. En koeffisient på 0 betyr at variasjonen i sykdomsutbredelsen utelukkende er bestemt gjennom miljøfaktorer. En koeffisient på 1 betyr at variasjonen i en egenskap utelukkende er genetisk bestemt.

Generelt er gener viktige for variasjon i psykisk helse.

  • Arveligheten for psykiske plager, depresjon, angstlidelser og personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat, med arvelighetskoeffisienter rundt 0,3-0,4. Det betyr at miljøforhold samlet er noe viktigere enn gener for disse lidelsene.
  • Arveligheten er litt høyere for rusrelaterte lidelser.
  • Høyest arvelighet er funnet for bipolar affektiv lidelse (tidligere betegnet som manisk-depressiv lidelse) og schizofreni, med arvelighetskoeffisienter på 0,6-0,8. Tendensen er at mer alvorlige psykiske lidelser har høyere arvelighet.

Resultater fra nyere studier tyder på at de samme genene kan bidra til ulike former for psykiske lidelser. For eksempel ser det ut til at de samme genene i hovedsak opptrer som årsaksfaktorer for både angst og depresjon. Genene er viktige for hvorvidt det oppstår en lidelse, mens livshendelser og andre miljøfaktorer er mest avgjørende for om det blir en angst- eller en depresjonslidelse som eventuelt utvikles.

Det er uansett viktig å huske på at selv om arv forklarer en del av variasjonen i psykisk helse, betyr ikke dette at forebygging eller behandling ikke har effekt.

Andre risiko- og beskyttelsesfaktorer

Det er flere andre kjente faktorer enn de som er nevnt ovenfor:

  • Stort sett er det enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse.
  • Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. I forlengelsen av dette kommer at personer som lever i et parforhold, har bedre psykisk helse enn enslige. Blant personer med en partner er det svært viktig for den psykiske helsen at forholdet til partneren oppleves som godt og nært.
  • Traumatiske opplevelser, som alvorlige ulykker eller vold mot en selv eller ens nærmeste, kan gi varige psykiske skader.
  • Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser. Vanlige eksempler på vedvarende belastninger er langvarige problemer med barna, eller alvorlige økonomiske problemer. Likeledes er arbeidsledighet en viktig risikofaktor.
  • Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor. Tilsvarende kan beskyttelsesfaktorer som for eksempel nære og trygge forhold til andre mennesker, gi ekstra beskyttelse mot hendelser eller belastninger som ellers ville ha medført høy risiko.
  • En god selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse. Dårlig mestring og lav selvfølelse kan som regel observeres hos mennesker med angst- eller depresjonslidelse. Det er likevel uenighet om i hvilken grad manglende opplevelse av mestring kan forstås som en sentral årsaksfaktor. Kanskje bør vi snarere oppfatte manglende mestring og mestringsfølelse som en viktig del av symptombildet enn som årsaker til symptomene.

Trenger du hjelp?

Trenger du akutt hjelp, ring 113. Hvis du vil snakke med noen, se oversikt over hjelpetelefoner på Krisehjelp.