I dette faktaarket vil vi avklare begrepene risiko-, helsefremmende og beskyttende faktorer med eksempler fra psykisk helse. Formålet er ikke å gi noen fullgod oversikt over vanlige risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser.

Hvorfor får noen en psykisk lidelse og andre ikke? Trolig skyldes det et samspill mellom et stort antall miljømessige og genetiske risikofaktorer der hver enkelt faktor kan ha liten effekt (Fryers & Brugha, 2013). En enkelt risikofaktor er hverken nødvendig eller tilstrekkelig for å utløse sykdom. Ulike kombinasjoner av miljømessige og genetiske risikofaktorer kan derimot føre til en psykisk lidelse (Susser, 2006).

Arvelighet (se nedenfor) og genetisk risiko ser ut til å forklare en del av variasjonen i forekomsten av psykiske lidelser mellom individer (Bienvenu, 2011). Likevel er det en betydelig del av variasjonen som arv og genetikk ikke kan forklare.

Den psykiske helsen påvirkes også av helsefremmende faktorer, og det finnes dessuten beskyttelsesfaktorer som beskytter individer mot å utvikle lidelser dersom de opplever store belastninger.

I et folkehelseperspektiv er det viktig å finne hvilke ikke-arvelige faktorer som har betydning for psykisk helse, siden det oftest er disse vi kan gjøre noe med.

Helsedeterminanter

Faktorer som virker inn på helsen vår, kaller vi helsedeterminanter. Begrepet helsedeterminanter dekker alle typer faktorer som påvirker befolkningens helse – fra arvelige og biologiske via personfaktorer (for eksempel helserelatert atferd) til miljømessige og samfunnsmessige faktorer.

Risikofaktorer

Begrepet risikofaktor benyttes om faktorer som øker risikoen for helseplager, sykdom eller død (helseutfall). En og samme risikofaktor kan ha sammenheng med flere ulike lidelser eller helseproblemer.

En risikofaktor defineres som en egenskap eller et forhold som kan måles, som henger sammen med (er assosiert eller korrelert med), og som kommer før et helseutfall

Genetiske risikofaktorer

Psykiske lidelser og plager har en tendens til å gå igjen i familier. Resultater fra tvilling- og adopsjonsstudier tilsier at dette hovedsakelig skyldes genetiske faktorer.

Arvelighetskoeffisienten (nedenfor kalt arvelighet) er et mål vi bruker for å uttrykke hvilken betydning gener har. Høy arvelighet betyr ikke nødvendigvis at enkeltpersoner med en bestemt sykdom i familien har høy risiko for å få en lidelse. 

Koeffisienten varierer fra 0 til 1 (0-100 prosent). En koeffisient på 0 betyr at variasjonen i sykdomsutbredelsen utelukkende er bestemt gjennom miljøfaktorer. En koeffisient på 1 (100 prosent) betyr at variasjonen i en egenskap utelukkende er genetisk bestemt.

En oppsummering av en rekke studier har vist at

• Arveligheten av bipolar lidelse og schizofreni ligger rundt 80 prosent (0,8).
• Arveligheten av spisevegring (anorexia nervosa) og panikklidelse er mellom 40 og 60 prosent (0,4-0,6).
• Depresjon har en arvelighet på 37 prosent og generalisert angstlidelse 28 prosent (0,28) (Bienvenu et al., 2011).
• Arveligheten til personlighetsforstyrrelser ligger sannsynligvis over 50 prosent (0,5) (Gjerde, 2015; Kendler, 2008; Kendler, 2015; Reichborn-Kjennerud, 2015).

Miljømessige risikofaktorer

Miljømessige forhold som kan virke som risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser, handler både om påvirkning fra de som står oss nær i familien, og påvirkning fra storfamilie og nærmiljø, lokalsamfunn og storsamfunn (Bronfenbrenner, 1986). Miljøpåvirkningen omfatter både mellommenneskelige, økonomiske og samfunnsstrukturelle forhold.

Samfunnsforhold og psykiske lidelser:

• Sosioøkonomisk posisjon, målt gjennom utdanning, yrke og inntekt, har sammenheng med helse (WHO & CGF, 2014). I perioden fra 2005 til 2015, økte for eksempel forventet levealder i Norge mer blant personer med høy inntekt enn blant personer med lav inntekt (Kinge, 2019).
• Tilknytning til arbeidslivet og økonomi ser også ut til å ha sammenheng med helse. Det er for eksempel vist at psykiske lidelser forekommer hyppigere i økonomiske nedgangstider (Gili, 2012). Les mer om sammenhengen mellom arbeid og helse i Folkehelserapporten. 

Mellommenneskelige forhold og psykiske lidelser:

• Personer som opplever ydmykelser, mobbing eller sterke mellommenneskelige konflikter, har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon (Breivik, 2017; Kendler, 2003; Segrin, 2001; Sourander, 2007).
• Skilte personer har også høyere risiko for å ha psykiske lidelser enn gifte (Amato & James, 2010).
• Belastende livshendelser og traumer øker risikoen for psykiske lidelser (Amstadter, 2013; Kendler & Gardner, 2016; Kessler, 1997). Dette gjelder flere typer traumer og belastninger som for eksempel overfall, voldtekt og krig, eller å miste jobben og å oppleve dødsfall i nær familie eller omgangskrets.
• Omsorgssvikt og seksuelt, fysisk eller emosjonelt misbruk i barndommen er også risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser som angst, depresjon, bulimi (overspisingslidelse), personlighetsforstyrrelser og schizofreni (Carr, 2013; Fullana, 2019; Kendler, 2000).

Selv om man ser sammenhenger mellom visse miljøfaktorer og psykiske lidelser, er det vanskelig å avgjøre om det er en årsakssammenheng eller ikke. Sammenhengene kan gå begge veier.

Dessuten kan felles bakenforliggende faktorer påvirke både miljøet og den psykiske helsen. Det kan for eksempel være at personer som har økt sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser, isolerer seg og dermed opplever mer ensomhet enn andre. Likeledes kan depresjon, angst eller personlighetsforstyrrelser påvirke mellommenneskelige relasjoner og tilknytning til arbeidslivet. Man må derfor være varsom med å trekke konklusjoner om årsaker.

Helsefremmende faktorer

En faktor som har positiv innvirkning på helsen, er en helsefremmende faktor. For eksempel fører det til bedre psykisk helse hvis vi er en del av et fellesskap, og hvis vi opplever mye sosial støtte. Dette gjelder også den sosiale støtten som barn og unge kan oppleve fra sine foreldre (Stice, Ragan, & Randall, 2004).

Forebyggende og helsefremmende tiltak for barn og unge må skje der barn og unge befinner seg, og det er først og fremst utenfor helsetjenestene (Major et al., 2011):

• For barn og unge er lokalsamfunnet, familien, fritidsarenaer, skole og barnehage viktige arenaer.
• For voksne og eldre er det viktig å skape positive miljø i hjem, på arbeidsplasser og eldresenter.

Les mer om forebygging i rapporten fra Folkehelseinstituttet «Psykisk helse blant barn og unge: forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak».

Beskyttelsesfaktorer og sårbarhetsfaktorer

Et annet viktig begrepspar er beskyttelsesfaktorer og sårbarhetsfaktorer.

En beskyttelsesfaktor er en faktor som reduserer de negative helsemessige virkningene av belastninger en person utsettes for.

Et eksempel på en beskyttelsesfaktor er sosial støtte. Det er ikke bare slik at sosial støtte generelt bidrar til bedre psykisk helse; sosial støtte bidrar i tillegg til å dempe eller redusere helseskadelige virkninger av belastninger (Cohen & Wills, 1985).

En sårbarhetsfaktor er på den annen side en faktor som forsterker de helsemessige virkningene av en belastning (Steinhausen & Metzke, 2001).

For eksempel øker mobbing risikoen for depresjon. En studie på 15-åringer viser at risikoen for å få depresjon senere, var langt sterkere blant dem med lav enn blant dem med høy sosioøkonomisk status (Due, Damsgaard, Lund, & Holstein, 2009). En forklaring på dette kan være at lav sosioøkonomisk status henger sammen med ulike former for kronisk stress, for eksempel økonomiske bekymringer og andre belastninger som dårlig økonomi fører med seg. I en slik livssituasjon er en gjerne mer sårbar for alvorlige psykososiale belastninger, slik som det å bli utsatt for mobbing.