Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport
Rapport 2011:1

Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger

Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skrevet denne rapporten. Rapporten presenterer 50 anbefalte forebyggende tiltak for fremme den psykiske helsen i befolkningen. Rapporten er den første oppsummeringen av kunnskap om forebygging av psykiske lidelser i Norge.

Kun elektronisk utgave tilgjengelig

  • Utgitt: 2011:1
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Major EF, Dalgard OS, Mathisen KS, Nord E, Ose S, Rognerud M, Aarø LE. Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:1. ISBN: 978-82-8082-441-7 , ISBN (elektronisk): 978-82-8082-442-4, ISSN: 1503-1403. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene vi har for førskolebarn. Men det gjelder bare dersom barnehagene holder den nødvendige kvaliteten. Synkende kvalitet – i form av for eksempel mangel på utdannet personell - kan svekke de positive virkningene.

Det kommer frem i rapporten ”Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger”. Rapporten oppsummerer kunnskapen vi har om forebygging av psykiske lidelser, og viser hva som er gode og effektive tiltak på en rekke arenaer: i kommunen, i familien og oppvekstmiljøet, i barnehage, skole og på arbeidsplassen.

Kvalitetsbarnehager kjennetegnes av egnet personell

Ifølge Stortingsmelding nr 41 (2008 – 2009) Barnehagemeldingen: Kvalitet i barnehagen formuleres en rekke krav til kvalitet i barnehager. Fra et folkehelseperspektiv kjennetegnes barnehager med høy kvalitet at de har små barnegrupper, tilstrekkelig, og godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksenpersonell. Dette er brukt som definisjon på ”høykvalitetsbarnehager” i Folkehelseinstituttets rapport.

I 2008 lanserte UNICEF ti kriterier for å vurdere kvalitet i omsorgstilbudet for førskolebarn. Av 25 land kommer Norge på tredjeplass.

– Grunnen er at for få barnehageansatte har tilstrekkelig opplæring og utdanning. I et internasjonalt perspektiv holder norske barnehager generelt høy kvalitet, men variasjonen i innhold og kvalitet kan likevel være stor. En forutsetning for at barnehagene er av høy kvalitet er at de har tilstrekkelig godt utdannet personell, sier ansvarlig for rapporten, Ellinor F. Major ved Folkehelseinstituttet, assisterende divisjonsdirektør ved divisjon for psykisk helse.

– I rapporten skriver vi at den største utfordringen fremover er å finne ut hvilke barnehageordninger som gir best virkning på ulike tidspunkter for ulike barn. Det er også behov for å teste ut hvilke kvaliteter ved barnehagene som er av størst betydning for å fremme barns psykiske helse og trivsel på kort og lang sikt, sier Major.

Barnehage som forebyggende tiltak for risikogrupper

Rapporten viser til at en rekke undersøkelser viser positive sammenhenger mellom barnehager av høy kvalitet og utvikling av tenkning, følelser og sosiale evner hos små barn.

– Særlig er virkningene positive på barn som vokser opp i familier med svak økonomi og utdanning, sier Synnve Schjølberg ved Folkehelseinstituttet (FHI). Hun er prosjektleder for Språk- og læringsstudien ved FHI, der de også studerer effekter av barnehager på barns psykiske helse.

Internasjonale undersøkelser viser også at barnehager av høy kvalitet kan kompensere for og beskytte barna mot familiebasert risiko som fattigdom, rusmiddelmisbruk, depresjon hos mor, parkonflikter og familieoppløsning.

En FAFO-rapport tyder på at barnefattigdommen i Norge øker, og at mellom 5- 10 % av alle barn under 18 år lever under lavinntektsgrensen.

– For barn som vokser opp i slike familier vil gode barnehager være et av de beste grupperettete tiltakene vi har for barn og familier i risiko, sier Schjølberg.

Anbefaler fire tiltak for barnehager

Rapporten ”Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger”, er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten ble offentliggjort 17. januar. Den anbefaler fire tiltak for barnehager:

  • Barnehager av høy kvalitet sikres ved å oppfylle UNICEFs og Barnehagemeldingens krav til kvalitet. Kvalitetsnivået følges fortløpende gjennom regelmessige systematiske undersøkelser
  • Helhetlig kartleggingsverktøy for barns språkutvikling og psykiske helse som er vitenskapelig utprøvd og tilpasset norske forhold tilbys brukt i alle barnehager 
  • Barnehager tilrettelegges for språklige minoritetsgrupper ved å inkludere programmer for kulturell og språklig integrering av barn med språklig minoritetsbakgrunn 
  • Forskning settes i gang for å finne de optimale betingelsene for at barnehager skal virke psykisk helsefremmende og ikke negativt på noen barns psykiske helse. Særlig trengs mer kunnskap om virkning av tidlig barnehagestart, og virkning på utvikling av følelser, atferd og sosial kompetanse på lang sikt.

Anbefaler programmer for forebygging av søvnvansker

Rapporten anbefaler 50 forebyggende tiltak innen psykisk helse. En av anbefalingene retter seg mot søvnvansker, der Folkehelseinstituttet anbefaler at programmer for forebygging av søvnproblemer utvikles og testes. Det anbefales at opplæring i søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og søvnhygiene etableres som et tilbud på for eksempel fastlegekontor, hos kommunepsykologer og på helsestasjoner. Slike teknikker har vist seg å være svært effektive ved behandling av søvnproblemer.

– Flere studier i den generelle befolkningen har vist at bruk av søvnhygieneråd henger sammen med god søvnkvalitet, og man antar at god søvnhygiene vil kunne virke forebyggende mot utvikling av søvnvansker. Selv om det finnes gode forskningsdata på behandling av søvnvansker, har ingen studier til nå undersøkt effekten av forebyggende tiltak mot søvnvansker. Rapporten påpeker behovet for langsiktige studier som undersøker hvilke tiltak som den enkelte kan gjøre for å forebygge søvnproblemer, sier ansvarlig for rapporten, Ellinor F. Major ved Folkehelseinstituttet, assisterende divisjonsdirektør ved divisjon for psykisk helse.

Søvnvansker påvirker den psykiske helsen

Undersøkelser fra en rekke land viser at omkring en tredjedel av befolkningen lider av ukentlige søvnvansker.

– Søvnproblemer har store konsekvenser, både for den enkelte som rammes og for samfunnet. Søvnproblemer har i likhet med en rekke kroniske somatiske sykdommer stor innvirkning på den psykiske helsetilstanden. Det er for eksempel nær sammenheng mellom kroniske smerter og angst, depresjon, søvnvansker og selvmord, sier søvnforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.

Søvnproblemer er et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser. Man kan også ha søvnvansker uten å ha andre psykiske forstyrrelser. De mange negative konsekvensene av kroniske søvnvansker er godt dokumenterte. Søvnvansker er assosiert med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering i tillegg til både nåværende og framtidige lidelser som depresjon og bipolar lidelse.

Personer som lider av søvnvansker rapporterer ofte om redusert livskvalitet, som blant annet kan føre til redusert arbeidskapasitet. Flere norske studier har nylig vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygding. Søvnvansker utgjør også en risiko for ulykker og dødelighet.

Hva kjennetegner gode søvnvaner?

Sivertsen sier det ikke er noe fasitsvar på hvor mange timer søvn den enkelte trenger. 
– Dette er individuelt. Noen klarer seg med seks timer, mens andre må ha 8-9 timer. Det er viktig å ikke ha en regel for alle at alle skal sove 8 timer. Det som kjennetegner et sunt søvnmønster er blant annet at personene bruker mindre alkohol, de spiser sjelden tunge måltier sent på kvelden, og de er generelt fysisk aktive men trener ikke sent om kvelden, sier Sivertsen.

God søvn gjennom kognitiv adferdsterapi

Legemiddelbasert behandling er vanlig når pasienter lider av søvnvansker. Forskning viser imidlertid at behandling uten medikamenter gir bedre kort- og langtidseffekt. Disse analysene konkluderer med at 70-80 % av de som er søvnløse vil ha god og varig nytte av kognitiv atferdsterapi.

Kognitiv atferdsterapi består av flere faktorer og innefatter blant annet opplæring i søvnhygiene. Dette omfatter kunnskap om hvordan søvnen påvirkes av livsstilsfaktorer som fysisk trening, matinntak, alkohol, og hvorfor ulike miljøfaktorer som ly, støy og temperatur er av betydning. Andre virksomme elementer i kognitiv atferdsterapi når det gjelder søvnløshet innebefatter søvnrestriksjon, stimuluskontroll og avslapningsteknikker. Dette er relativt enkle teknikker som både psykologer, fastleger eller i prinsippet annet helsepersonell kan benytte i klinisk arbeid med søvnvansker.

De ti viktigste forebyggende tiltakene i rapporten

Anbefalingene i rapporten bygger på enkeltundersøkelser fra Norge og de andre nordiske landene, og på litteraturoppsummeringer av forskning internasjonalt. På mange områder foreligger det lite forskning om tiltak. Når kunnskapsgrunnlaget har vært svakt, peker rapporten på tiltak som bør utvikles eller videreutvikles og evalueres vitenskapelig.

I rapporten er tiltakene fargekodet ut fra hvor godt forskningsgrunnlaget er. Anbefaling av høykvalitetsbarnehager har fått fargekode rosa, som betyr: ”Ingen eller svak vitenskapelig evidens foreligger, men tiltaket anses som viktig ut fra faglig skjønn”. Tiltak om gode barnehager er også blant de ti tiltakene som Folkehelseinstituttet anser som viktigst:

  • Høy sysselsetting. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Mot dette er konjunkturpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken de viktigste grepene, samt tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding.
  • Helsefremmende skoler. En helsefremmende skole er kjennetegnet ved et miljø hvor elevene ikke blir mobbet, hvor de er del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever å mestre skolearbeidet. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt og anbefales gjennomført fortløpende i alle grunnskoler i Norge.
  • Høykvalitetsbarnehager. Småbarns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av høy kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle førskolebarn bør ha tilbud om en lett tilgjengelig, økonomisk overkommelig barnehage av høy kvalitet.
  • Forebyggende tiltak på eldresentre. Eldresentrene bør videreutvikles på en slik måte at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon. Psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak blant eldre er et forskningssvakt område av stor samfunnsmessig betydning. Det er behov for en egen utredning av hvilke universelle, selektive og indiserte tiltak som bør utvikles og effektevalueres for eldre.
  • Hjemmebesøk til førskolebarn. Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for senere psykiske problemer. Hjemmebesøksprogrammer for å identifisere barn som blir mishandlet og redusering av dette problemet bør iverksettes i kommunene. Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som styrker foreldreferdigheter bør tilbys alle familier med førskolebarn. Særlig viktig er det å gjennomføre programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger og familier der det er barn med funksjonshemminger eller begynnende symptomutvikling.
  • Arbeid med bistand. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Det er også en risikofaktor for unødige negative konsekvenser av å leve med en psykisk lidelse. På individnivå har programmer som ”Arbeid med bistand” vist god effekt. Slike programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. 
  • Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon. Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (f. eks. kurs i mestring av depresjon og internettbaserte programmer) kan både forebygge og redusere symptomer på depresjon. Slike grupper og programmer bør være tilgjengelige i alle kommuner. Skoleprogrammer og bedriftsprogrammer mot angst og depresjon bør videreutvikles og testes med utgangspunkt i de mest vellykkete nordiske programmene og gjøres tilgjengelige for skoler og arbeidsplasser. 
  • Programmer for forebygging av søvnproblemer. Søvnproblemer er kanskje landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem og er også debutproblem ved de fleste psykiske lidelser. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og søvnhygiene har vist seg å være svært effektive teknikker ved behandling av søvnproblemer. På grunnlag av dette bør programmer for forebygging av søvnproblemer utvikles og testes. 
  • Sterk evalueringsforskning. Evaluering av forebyggende tiltak må være forskningsbasert og omfatte både iverksetting (implementering), virkning (effekt), lønnsomhet (kostnad-nytte) og om folk vil ha dem (brukertilfredshet). I tillegg til å styrke etablerte forskningsmiljøer er det behov for en nasjonal enhet for evalueringsforskning. Viktige oppgaver for en nasjonal enhet vil blant annet være å bistå kommuner og fylkeskommuner med uttesting av lovende tiltak, å kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt å evaluere større programmer. En slik enhet må samarbeide nært med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. For å styrke forskning om tiltak og virkemidler og for å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøene, bør det i tillegg etableres et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd.

I kapitel fem i rapporten listes alle de 50 tiltakene opp.

Bedre føre var.