Koronasmitte og helse i et representativt utvalg av befolkningen
Prosjekt
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap om den latente utbredelsen av covid-19 og sykdomsbyrden i den generelle befolkningen i Norge med særlig fokus på grupper som oftere ikke deltar i forskningsprosjekter, for eksempel på grunn av manglende språkkunnskaper.
Sammendrag
Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap om den latente utbredelsen av covid-19 og sykdomsbyrden i den generelle befolkningen i Norge med særlig fokus på grupper som oftere ikke deltar i forskningsprosjekter, for eksempel på grunn av manglende språkkunnskaper. Det er også manglende kunnskap om hvorfor noen blir lettere smittet enn andre, og om hvorfor noen av de smittede blir alvorlig syke. Det er tre hovedproblemstillinger. Den primære er å fremskaffe et representativt bilde av forekomst av covid-19 (virus og antistoff) i befolkningen, og da med særlig oppmerksomhet på de delene av befolkningen som vi vet lite om fordi de sjelden trekkes ut til eller deltar i slike undersøkelser. Dette er viktig for å kunne iverksette tiltak som beskytter hele befolkningen mot smitte og som hindrer smitte i alle grupper av befolkningen. Den andre hovedproblemstillingen er å kartlegge mulige årsaker til særlig høy (eller lav) smitte i disse befolkningsgruppene, ved kartlegging av helsekompetanse og mulige risikofaktorer ellers (trangboddhet, tilgang til helsetjenestene, underliggende sykdom, levevaner etc.). For å kunne følge med på endringer over tid, planlegger vi oppfølgingsstudier av deltakerne det kommende året og de kommende årene. Dette er viktig for å kunne tilpasse tiltakene til målgruppen, slik at tiltakene faktisk bidrar til å redusere smitte blant dem man ønsker å nå. Den tredje hovedproblemstillingen er å finne ut mer om hva som skal til for å klare å få denne delen av befolkningen til å delta i denne typen undersøkelser, dvs. å undersøke hvordan ulike tiltak for å øke rekrutteringen slår ut på deltakelsen i de ulike gruppene. Dette er viktig for å kunne gjennomføre undersøkelser framover (inkludert innenfor dette prosjektet) som sikrer best mulig deltakelse blant de delene av befolkningen man ønsker deltakelse fra til en lavest mulig kostnad. Metode Uttrekk For å kunne følge utviklingen i smitte, helsekompetanse og responsrater (jf problemstilling 1-3 over) over tid, vil det trekkes nye utvalg så lenge pandemien pågår. De som deltar vil få oppfølgingsspørsmål over tid, men vi vil også trekke nye personer hver gang for å kunne følge ev. smitten i befolkningen. Av praktiske hensyn vil vi starte med personer bosatt i Oslo, men vi planlegger å utvide til kommuner i hele landet. Vi vil oversample fra utvalgte områder med høy andel innvandrere, og etter landbakgrunn (fokus på fem store grupper: Somalia, Polen, Syria, Irak og Pakistan). Metode for uttrekk vil kunne varier noe ut fra kjennetegn ved epidemien, ny kunnskap, kommunestørrelse og innvandrerandel. Deltakelse vil være samtykkebasert. Personer som trekkes ut og ikke samtykker, vil ikke bli kontaktet igjen. Spørreskjema Spørreskjema er det samme som brukt i MoBa (vedlegg) og omfatter i hovedsak spørsmål om covid-19-relaterte symptomer og hvorvidt man har blitt testet for covid-19. Vi vil på et senere tidspunkt utvide spørreskjemaet (det vil bli sendt endringsmelding for dette) Biologisk materiale Det vil bli tatt både spyttprøver fra nese/svelg og blodprøver. Basert på samtykke vil vi ta blod til antistofftest og analyse av mulige risikofaktorer som kolesterol, langtidsblodsukker og vitamin D, samt teste for tuberkulose. Innsamling av biologisk materiale vil bli foretatt av helsepersonell på stedet, deretter vil materialet bli sendt til Avdeling for Biobanker ved Folkehelseinstituttet. Prøvene vil bli prosessert i tråd med veletablerte protokoller for behandling av biologisk materiale – og fryst ned ved -20 og -80 grader. Vanlige smittevernregler vil blir fulgt. På teststed vil det skilles mellom stasjon for de med symptomer og de uten symptomer. Ved symptomer eller mistanke om smitte vil prøvene bli behandlet etter strengere smitteverntiltak.
Prosjektleder
Kjetil Telle, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Per Minor Magnus, Folkehelseinstituttet
Ole Martin Kvinge, Folkehelseinstituttet
Kjetil Elias Telle, Helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Kjetil Telle, Folkehelseinstituttet
Thor Indseth, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Marte Karoline Råberg Kjøllesdal, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Anna Aasen Godøy, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Lill-Iren Schou Trogstad, Avdeling for metodeutvikling og analyse, Folkehelseinstituttet
Brita Askeland Winje, Avdeling for smittevern og vaksine, Folkehelseinstituttet
Melanie Lindsay Straiton, Avdeling for psykisk helse og selvmord, Folkehelseinstituttet
Helen Ghebremedhin, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Charlott Elise Gyllenhammar Nordstrøm, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Haakon Eduard Meyer, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
Ragnhild Anne Caroline Storste Spilker, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Samera Azeem Qureshi, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Warsame Abdullahi Ali, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Rune Johansen, Avdeling for psykisk helse og selvmord, Folkehelseinstituttet
Abdi Gele, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Angela Susan Labberton, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Elin Hilde Roti Alsaker, Avdeling for helseundersøkelser, Folkehelseinstituttet
Start
15.06.2020
Slutt
31.12.2040
Status
Pågående
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet